Årets festmøte den 15. mai ble en stilfull affære hvor 85 av NTNUs uteksaminerte doktorer ble promovert. Totalt har universitetet i fjor uteksaminert 188 doktorgradskandidater, noe som er en tangering av den tidligere rekorden. Nedenfor følger utdrag av rektor Emil Spjøtvolls festtale. Det ble utdelt seks priser og utmerkelser på festmøtet. Bildene av prisvinnerne finner du på sidene 9, 18 og 19.

Nyuteksaminerte doktorer, Gjester og kolleger,

Vårt festmøte markerer avslutningen av det akademiske år. Det gir anledningen til å stoppe opp litt, reflektere over hva som har skjedd, og hva som har vært utrettet. Har det blitt skapt noe nytt i løpet av året, eller har vi bare kjørt nok en runde i et tradisjonelt løp? Ikke slik at det er noe galt med det. Det fysiske år med sine faste vekslinger i årstider gir i seg selv glede, forventning, og noen ganger vemod og savn. Vi trives med det. Det kjeder oss ikke.

NTNU skaper verdier og resultater gjennom utdanning og forskning. De kandidater vi utdanner, skal dekke behov i det norske samfunn og i verdenssamfunnet. Det samme skal forskningen gjøre på kort eller lang sikt. Derfor må det vi gjør, ha en retning, ha en eller flere bærende ideer. Nå kan man jo enkelt si at dette vises jo i de kurstilbud og studieplaner vi har, områdene for de professorater som er opprettet ved NTNU. Men våre omgivelser er ikke statisk, tvertimot hele tiden i en dynamisk utvikling. Det krever at også vi må endre oss, i tråd med den retning vi ønsker å gå, men selvfølgelig med basis i det vi har. Hva har vi så gjort?

La meg nevne noen av de nye initiativ som har vært tatt det siste år. Prosjektet med spesialopptak av jenter på datateknikk har gitt en solid økning i antall jenter i dette studiet. Ja, økningen er så stor at det må betegnes som et tidsskifte. Dette tiltaket blir videreført også ved opptaket i år. Vi regner med at med tiden vil dette føre til en varig endring i den situasjon vi var i, hvor nesten ingen jenter valgte dette fagområdet. Jeg er overbevist om at ikke bare det norske samfunn vil være tjent med dette, men også datafaget og fagmiljøet selv.

Et annet tiltak som ble iverksatt siste år, er fellesemnet eller examen philosophicum med et felles opplegg for alle studenter ved NTNU. Dette er et gigantisk eksperiment. I første modul inngikk elementene Vitenskapsteori, filosofi- og vitenskapshistorie, mens modul 2, som nettopp er avsluttet, omfattet delene Språk og argumentasjon, Demokrati, dialog og ledelse, Vitenskap, teknologi, miljø og kultur. I denne skal det også være en skriftlig prosjektoppgave over et aktuelt tema. Eksempler på slike tema fra vårens undervisning er «Vår verden i utvikling», «Teknologi og vitenskap», «Kultur og mangfold», «Miljø», «Etikk og politisk filosofi». Vi håper dette kurset kan bidra til en felles plattform for alle studenter ved NTNU. Vi ønsker at våre kandidater skal ha kjennskap til og forankring i vår kunnskapshistorie, og som samtidig skal være i stand til å bruke dette til å belyse og drøfte viktige temaer i vår tid. Det har vært mye debatt om fellesemnet. Det er som det skal være. Våre ambisjoner er høye, og dette dreier seg om fundamentale kunnskaper, begreper og holdninger. Ikke til å undres over at diskusjonen av og til minner om feider mellom trossamfunn.

Faglig nyskaping gjennom fler- og tverrfaglig samarbeid skal være et kjennetegn for NTNU. Vi har nok ikke kommet så langt i å utvikle tverrfaglige studieprogrammer som vi hadde håpet. Men vi er ikke helt blanke. For eksempel kan vi vise til et nytt studietilbud innenfor et av samfunnets viktigste problemområder: Energi og miljø. Dette tilbys i et samarbeid mellom Fakultet for maskinteknikk og Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon. Det nye i denne utdanningen er at den gir kandidater med bred innsikt i bruk og produksjon av energi, og ser utnyttelse av ulike energikilder i et helhetlig perspektiv. Søknin-gen, med totalt bortimot 2000 søkere og nesten 200 primærsøkere til 85 studieplasser, viser at dette er studietilbud som vekker interesse hos de utdanningssøkende.

Apropos interessen for NTNU, så er NTNU det eneste av de fire norske universiteter som til høstens opptak har økning i antall søkere. Det viser at de unge finner NTNU spennende som universitet. Spesielt gledelig er det at søkningen til HF- og SVT-fakultetene også er god, vi opplever til og med en oppgang i søkningen til de humanistiske fag i forhold til de andre universitetene. I denne sammenheng er det nok litt drøyt å ta all æren selv. Studentmiljøet i Trondheim er sikkert også en sterkt medvirkende faktor.

Selv om vi totalt har meget god søkning til teknologistudiene, er det markert nedgang i søkningen til de tradisjonelle ingeniørfag som bygg og maskin. Selv om næringsvirksomheten nå går mer mot tjenesteytende næringer og IT, trenger Norge fremdeles de tradisjonelle utdanningene, bl.a. for å sikre en nasjonal infrastruktur. Neste år må det derfor tas et krafttak for å gjøre studentene oppmerksomme både på de faglige utfordringene og de yrkesmessige mulighetene som ligger i disse utdanningsretningene.

Det har vært stor oppmerksomhet rundt behovet for kandidater med IT-utdanning. Avise-nes «stilling ledig»-sider er fulle av annonser som søker etter kompetanse på IT. Knappheten på folk fører til sterk stigning i lønnsnivået, noe som vi på universitetene også merker ved at det har blitt svært vanskelig å rekruttere og beholde folk.

Universitetene har sagt seg villig til å øke utdanningskapasiteten, og har i regi av Det norske universitetsråd utarbeidet en plan for dette. Men det ser ikke ut til at myndighetene er beredt til å gi de nødvendige bevilgninger. Iallfall ikke fort nok. Behovet er akutt. Derfor må man raskt få opp utdanningsvolumet, og da kan man ikke vente til neste år, slik som Regjeringens IT-planer legger opp til. Situasjonen krever handling nå. Jeg håper derfor at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett vil gi klarsignal til å øke utdanningskapasiteten allerede til høsten.

Til slutt en liten refleksjon om fremtidens utdanningssamfunn. Noen er skeptiske til at vi flytter virksomhet fra Trondheim til andre steder i landet. Jeg tror snarere dette blir modellen i fremtiden. I tillegg til den aktiviteten som foregår på selve hovedcampus, vil vi for det første gi skreddersydde kurstilbud til bedrifter eller grupper av bedrifter. Slike tilbud gir vi nå for eksempel til Kværner i prosjektstyring. For det andre vil vi tilby kurs via fjernundervisning til enkeltpersoner, slik som vi nå allerede gjør i NITOL-nettverket, som har bortimot 2.000 studenter. For det tredje vil vi ha en type filialer i områder med konsentrasjon av kompetanse eller av bedrifter som krever mye kompetanse. Eksempel på dette er Universitetsstudiene på Kjeller (UNIK). Engasjementet på Fornebu kan bli en parallell.

Mye av dette vil også gå som fjernundervisning. Jeg leste nettopp om et universitet i USA, hvor de flittigste brukerne av fjernundervisningstilbudene var de lokale studenter. Så den nye teknologien har uventede konsekvenser.

Som vi vet, er det vanskelig å spå om fremtiden. Det eneste vi er sikre på, er at vi får store endringer på utdanningssiden. Større konkurranse og krav om større fleksibilitet fra brukernes side. Vår utfordring er å følge med og være i forkant. Det er spennende tider.

Takk for oppmerksomheten

NTNU har videreført tradisjonen med å hedre enkelte personer med æresdoktorat. Et slikt æresdoktorat gis til personer som har ytt en eksepsjonell innsats i forskning, eller gjennom annen virksomhet har bidratt til vår institusjon eller til samfunnets utvikling.

I anledning Trondheims 1000-årsjubileum utnevnte vi i fjor 5 æresdoktorer. Kollegiet har bestemt at i mer vanlige år skal vi begrense oss til en eller to. I år har vi en æresdoktor, så kriteriene er strenge. Jeg vil be seremonimester kalle frem årets æresdoktor.