Under «Jenter og data» på NTNUs web-sider fant jeg forleden utsagnet «... De fleste forskere er enige om at kvinner i mye større grad enn menn er opptatt av funksjonalitet og nytteverdi i forhold til det de gjør. ... Stikkordene er FANTASI, KREATIVITET, OMSORG og FAGLIG RESPEKT. Typisk kvinnelige egenskaper.»
(http://www.idi.ntnu.no/datajenter/brosjyren.html) Utsagnet er vel for tiden politisk korrekt, men er det forskningsbasert kunnskap? Jeg støtter ønsket om å få en bedre kjønnsbalanse ved Linje for datateknikk, og har ingen kvaler med det politiske valget å opprette ekstra studieplasser forbeholdt kvinner innenfor rimelige poenggrenser.
Men mine akademiske sanser stritter når forskning ukritisk tas til inntekt for det jeg her oppfatter som et klart kjønnspolitisk verdivalg. Jeg antar at prosjektet «Jenter og data» under brosjyreproduksjonen er blitt overtalt av et reklamebyrå som ville lage kjappe, fengende tekster? Min akademiske skepsis skjerpes imidlertid ved at utsagnet knyttes til NTNU. Jeg mener den svært tvilsomme henvisning til forskning kolliderer med NTNUs uttalte politikk om å være «kritisk og reflekterende».
Sitatet fra brosjyren leder umiddelbart til noen troskyldige spørsmål: Hvilke forskere er «de fleste forskere»? Hvilken forskning har de presentert som referee-behandlete primærarbeider om temaet? Og ikke minst som kontrollspørsmål: Hvem er de forskerne som åpenbart ikke er enige i dette (altså ikke «de fleste», men resten), og hvilke kriterier legger de til grunn for sin u-enighet? Rent hverdagslig virker også utsagnet om «typisk kvinnelige egenskaper» meget tvilsomt, for hvordan kan en måle fantasi, kreativitet, omsorg og faglig respekt, og tillegge disse egenskapene entydig en bestemt gruppe i samfunnet? Slike tabloide utsagn som de i brosjyren må et universitet styre unna. I tillegg til at de neppe er forskningsmessig holdbare, ser jeg også at de skaper stilltiende politisk motvilje hos menn. Det synes jeg er urovekkende for et seriøst likestillingsarbeid som fortjener bred tilslutning. Menn synes imidlertid uvillige til å artikulere sin oppfatning offentlig om dette - for, som mange sier som jeg har snakket med om dette - «...da blir det bare en masse styr». Men uten klargjørende meningsutveksling tapes nødvendig samfunnsdynamikk. Slik meningsutveksling bør ikke minst være et anliggende for et universitet, som har akademisk meningsbrytning som en livsnerve.
Spesielt interessant og nyttig synes debatt å være når politisk korrekthet og akademisk redelighet ? som i nevnte brosjyre ? prøver seg på tango, i universitets navn. Jeg har noen spøkefulle forslag til hvilke kvinnefigurer en noe løssluppent og kontrært kan knytte til fantasi, omsorg osv., men de vil neppe bli oppfattet som politisk korrekte. Noe mer alvorlig: Hvis den forskningen det vises til ikke tilfredsstiller NTNUs kvalitetskrav, bør vel nevnte brosjyre/web-side få en nøktern omredigering?