I Kollegiets første møte høsten 1998 fremlegges forslag til nye gradsforskrifter. Forarbeidene utføres etter en svært stram tidsplan og på grunnlag av omstridte føringer. NTNU kan derfor ende opp med forskrifter som øker behovet for tids- og ressursinnsats, både i forvaltningen og blant studenter og vitenskapelig tilsatte. Dette vil stå i sterk kontrast til innsparingstiltakene Orgut streber etter.

Forskriftsarbeidet føyer seg dessverre inn i en rekke av hastverksprosjekter ved NTNU. Nytt regnskapssystem og nytt studentdatasystem (FS) er nærliggende eksempler. Like alvorlig, men lite omtalt, er den rent eksamenstekniske Forskrift om eksamen (FE). Den ble vedtatt juni 1997 på grunnlag av et kortvarig og omstridt forarbeid. Forarbeidet ble utført helt isolert fra arbeidet med gradsforskriftene, som regulerer de faglige spørsmålene i NTNU's studier. Det er uklart om Kollegiet har vært kjent med innvendingene til forarbeidet.

Sammenligner man FE med de råd og erfaringer Lovstruktur-utvalget har nedfelt i NOU 1992:32 om Bedre struktur i lovverket, vil en se at forskriften på langt nær oppfyller NOU'ens anbefalte kriterier for inndeling, språk, oppbygning og tilgjengelighet. Forskriften inneholder også feil. Dersom forarbeidene hadde blitt utført etter Forvalt-ningsloven krav til offentlig saksbehandling, etter Lovstrukturut-valgets anbefalinger, og etter råd fra forvaltningskompetansen ved NTNU, kunne både svakheter og feil ha vært unngått.

Gradsforskriftene skal etter pålegg ta utgangspunkt i (FE). På grunn av hastverk i kombinasjon med fraksjonert saksbehandling, lite koordinering og liten lovteknisk støtte, er det stor fare for at svakhetene i FE får forplante seg til gradsforskriftene. Akkumulert erfaring over årtier viser at svake forskrifter påfører forvaltningen, og i dette tilfellet, studenter og vitenskapelige tilsatte, økt behov for tids- og ressursinnsats. Dette kan da umulig være ønskelig ved NTNU ?

Så hvorfor så dette hastverket? Svaret kan være at forskrifter ikke blir gyldige før de er kunngjort. Om man vedtar forskriftene før høstsemesteret starter, og kunngjør dem samme dag som de blir vedtatt, vil de kunne tre i kraft allerede ved høstsemesterets start i august 1998. Vedtar man forskriftene senere, vil de mest sannsynlig ikke tre i kraft før høstsemesteret 1999.

Og hvorfor er det viktig å ferdigstille forskriftene allerede til høstsemesteret 1998, når de gamle forskriftene er tilstrekkelige for studieåret 1998/99 så lenge de ikke bryter med den nye loven (Lov om universiteter og høgskoler)? Det vet ikke jeg, men noen viktig symboleffekt for NTNU har det neppe.

Dersom en ser på hensikten med forskrifter, vil tilgjengelighet og kilde som norminformasjon stå sentralt. Liten tilgjengelighet, f.eks., gjør det krevende for brukerne å finne rette og relevante regler. Det oppstår feil, og forståelsen av reglene blir feilaktig. I siste instans forekommer redusert etterlevelse og økt klagebehandling. Er hastverket verdt dette?

Dersom en ser på hensikten med Orgut, står kravet om redusert administrasjon og forvaltning sentralt. Forskriftene har i aller høyeste grad med dette å gjøre. Derfor antyder jeg at balansen mellom forskriftenes reguleringer og nødvendig administrativ oppfølging også må få oppmerksomhet i forarbeidene ? hvis det blir tid til det.

Nå er det kanskje slik at en burde ha ventet til forskriftene var vedtatt, og til eventuelle problemer hadde manifestert seg, før en gikk ut med slik kritikk. Da er det som regel for sent, og kritikken blir i beste fall et utrykk for kverulerende etterpåklokskap, som ville bli fulgt opp av kostbare reparasjoner. Slike arbeidsmetoder tror jeg ikke på. Jeg oppfordrer derfor de ansvarlige for arbeidet med forskriftene om å vurdere det igangværende arbeidet ut fra NOU 1992:32 og Forvaltningslovens pålegg, og foreta de nødvendige og rette justeringer i prosessen i rette Orgut-ånd.