I siste nummer av Universitets-avisa er studenttillitsrepresentantene opptatt av sin deltakelse i styring og ledelse av universitetet. De konstaterer som riktig er, at de så langt ikke er gitt noen plass i de uformelle ledergruppene som er foreslått i den skissen til framtidig organisasjonsmodell ved NTNU. Skissen gir uttrykk for en prinsipiell tenkning rundt lederansvar og utøvelse av lederansvar. De beslutninger som lederne skal ta, er også blitt tatt tidligere - men da administrativt eller av enkeltpersoner på rektor- eller dekannivå. Og noen ganger er problemer bare blitt liggende. Det er derfor i modellen ikke spørsmål om at noen gruppe mister innflytelse, tvert imot er siktemålet større ryddighet og åpenhet rundt beslutningsprosessen. De styrende organer sentralt og ved fakultetene, hvor alle ansatte og studenter er representert, skal ikke fratas myndighet. Spesielt vil de få en viktigere oppgave enn nå i å påse at lederne i utøvelsen av sitt ansvar og sin oppgave sørger for medvirkning og forankring - og ikke bare «sjefer».

Hvilke konkrete grep som må tas for å involvere studenter i den løpende virksomheten, må diskuteres i den videre prosess. Deltakelse i ledergruppene av andre enn dem som har lederfunksjon bryter mot det generelle prinsipp i modellen, men dersom tilstrekkelig medvirkning og innsyn ikke kan sikres på andre måter som gjennom deltakelse i styrer, utvalg eller kontaktmøter, så må selvfølgelig slik deltakelse vurderes.

Det som er viktig nå, er å diskutere den prinsipielle modellen. Er den interessant, og kan den gi en bedre måte å arbeide på? Så får vi i neste omgang se på justeringer for å ivareta spesielle forhold. Tilpasninger må også gjøres i forhold til eksisterende universitetslov i den grad vi ikke får eller kan få dispensasjoner. Men én ting er jeg overbevist om: Når ORGUT er avsluttet, vil vi ha større ryddighet og åpenhet, mindre mistenksomhet og bedre medvirkning fra berørte aktører enn tidligere - inkludert medvirkning og deltakelse fra studentenes side. ORGUT oppfordrer til å komme med forslag for å realisere dette; gjerne alternative forslag for i siste instans skal alt syes sammen til en pakke, og da må vi ha valgmuligheter.