Verdensveven (world wide web) er i ferd med å gjøre sitt inntog både i undervisning og administrasjon ved NTNU. En rekke forsøksprosjekt gjennomføres nå i ulike fagmiljøer og til høsten startes det prøvedrift med «Fagweb» som til forveksling ligner en virtuell studie-avdeling. Her skal studenter og lærere få det meste av den informasjon de trenger for å mestre hverdagen.

- Hvorfor trenger vi å lagre beskrivelser av fagene våre tre forskjellige steder?, spør amanuensis Terje Rydland ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI) på Lade.

- I dag kan vi finne slike beskrivelser i den trykte studiekatalogen, i databasen «Felles studentdatasystem» (FS) og kanskje også på instituttenes web-sider. Ofte finner man tre forskjellige omtaler av samme fag. Det må da være smartere og mer rasjonelt å samle og oppdatere fagbeskrivelser ett sted som er tilgjengelig for alle som trenger informasjonen, mener Rydland. Løsnin-gen han satser på har fått navnet «Fagweb» og vil etter planen få sin ilddåp for noen utvalgte institutter og noen tusen studenter i høst.

Knytter studenter og lærere sammen

Ideen er å bruke web som informasjonskanal mellom studenter og lærere. Man har startet forsiktig ved å legge inn fagbeskrivelser og opprette diskusjonsgrupper for studentene. Men gradvis skal systemet bygges ut. Planen er blant annet å åpne deler av FS-basen og databasen over alle IT-brukere ved NTNU, slik at lærerne f.eks kan hente ut oversikter over alle sine studenter med tilhørende e-post-adresser. Fagweb skal også kunne benyttes til formidling av lærestoff og øvinger. I en relativt nær fremtid kan man da se for seg at det meste av kontakten mellom lærer og student utenom auditoriet, vil foregå via web. Dermed kan administrative mellomledd fjernes og universitetet spare ressurser. F.eks vil det ikke lenger være nødvendig å trykke studiekataloger.

Fra årsskiftet 1998/99 skal web-løsningen være tilgjengelig for hele universitetet. Og Rydland spår at om fem år så vil «Fagweb» og andre web-prosjekter rett og slett ha snudd opp ned på mye av det NTNU vi kjenner i dag.

Det var ledelsen ved NTNUs IT-avdeling tok initiativ til prosjektet høsten 1996. Rydland har vært sentral deltager og i en periode også prosjektleder. Hans eget fagfelt er datatstøttet læring og han har selv høstet lærdom blant annet fra det engelske prosjektet «Schools online» og forskning utført ved Stanford-universitetets «Learning lab». Sammen-lignet med disse prestisjeprosjektene er ressursbruken i Fagweb ytterst beskjeden. I øyeblikket utføres mesteparten av det praktiske utviklingsarbeidet av to IDI-studenter.

DIGITALIS

DIGITALIS er et fellesnavn for en rekke spennende prøveprosjekt med bruk av web og andre IT-verktøy som har vært gjennomført i vinter. Egentlig er dette et paraply-program for samarbeid mellom NTNU og Høg-skolene i Sør- og Nord-Trøndelag, som tilsammen omfatter tre fellesprosjekt og 24 individuelle prosjekter. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) har sponset ni av prosjektene med tilsammen 2,3 millioner kroner. Hensikten er å «legge til rette for innovativ læring i et IT-integrert læringsmiljø». Blant dem som fikk støtte var Inst. for fysikalsk elektronikk som har forsøkt «Bruk av web-teknologi i laboratoriekurs» og Inst. for anvendt språkvitenskap prøvde «Web-baserte undervisningsopplegg med oppgaver og tilbakemelding». Bruk av web inngår i nesten alle DIGITALIS-prosjektene.

Prorektor foreslår web-korps

Prorektor Rigmor Austgulen hilser bruken av web i undervisningen velkommen. I februar deltok hun og ass. universitetsdirektør Kjell Næsje på en stor konferanse i Santa Fe om «In-formation and Communication Technology in Education».

- En del amerikanske universitet legger nå ut nesten alt sitt undervisningsmateriell på web. Her tror jeg NTNU har noe å lære. Mer fagstoff på web betyr forhåpentligvis færre standard forelesninger. Dermed kan vi flytte ressurser over til f.eks problembasert læring.

Austgulen tror imidlertid at fagmiljøene trenger praktisk hjelp for å kaste seg ut på den digitale motorveien. Derfor har hun foreslått at Studieavdelin-gen skal opprette et korps av barfotleger - data-studenter - som skal dra rundt og hjelpe lærere og forskere med å opprette web-sider. Forslaget behandles nå ved Studieavdelingen.

3.500 pensumsider på skjermen

Ferske NTNU-studenter som tar ex.phil, modul 2 denne våren har fått sitt første møte med fremtidens digitale studiehverdag. Hele det valgfrie pensumet i studiet, som i alt omfatter 3.500 sider fagstoff, er skannet og gjort tilgjengelig via web.

Bak prosjektet står Universitets-biblioteket, i samarbeid med programledelsen for Modul 2 ved SVT-fakultetet. Da det nye Ex.phil NTNU ble innført i fjor høst ble det tidlig klart at skrankepersonalet ved biblioteket ville gå en het vår i møte hvis de skulle få besøk av samtlige 2.500 ex.phil-studenter på jakt etter pensum-litteratur. Løsningen ble å legge materialet ut på web. Samtidig fikk man en gylden mulighet til å teste ut ideen om det «digitale bibliotek» i praksis.

350 besøk daglig

- Vi er godt fornøyd med resultatene så langt. I gjennomsnitt er det 350 brukere som besøker hjemmesidene til modul 2 hver dag, forteller Arnt Dragsten som er fungerende INFOSØK- og EDB-sjef ved UBiT. Forsøket har imidlertid også avdekket en ny stor utgiftspost i digitaliseringens kjølvann. Tonerkassettene i skriverne som er utplassert både hos UBiT og på studentdatasalene må skiftes flere ganger i uka. I stedet for å lese pensumsidene på skjerm velger nemlig mange av studentene å ta med seg utskrifter hjem.

Arbeidet med å legge ut pensumstoffet startet tidlig i februar og var ferdig i midten av mars. Men først sørget biblioteket for å klarere prosjektet i forhold til reglene om opphavsrett og Kopi-nor-avtalen. Stoffet er også beskyttet av en elektronisk brannmur slik at det bare er tilgjengelig for studenter og ansatte ved NTNU.

Enkel teknologi

Flesteparten av dokumentene er lagret som enkle, svart/hvite PDF-filer (Portable Document Format). Det vil si at mottakeren må hente ned et spesielt program fra nettet for å kunne lese innholdet. I disse dokumentene er det heller ikke mulig å klippe ut tekst for å flytte den over f.eks i en tekstbehandler. Dette kan imidlertid gjøres i en del av filene som er lagret i ren HTML-kode.

I modul 2 er tilleggspensumet inndelt i åtte ulike emner og hvis man skal dømme etter besøksstatistikken på web-sidene har de fleste studentene valgt å skrive prosjektoppgaver innen emnene «Vår verden i utvikling» og «Miljø». Minst interesse er det for etikk-stoffet.

Universitetsbiblioteket har tatt mål av seg til å spille en ledende rolle i den digitale utviklingen. Nylig har de utarbeidet en egen handlingsplan for digitalisering av bibliotektjenester. Her fremgår det at UBiT har satt seg som mål å bli et senter for elektronisk publisering ved NTNU.