Han var foredragsholder på et seminar i slottet Leopoldskron i Salzburg i 1973, og havnet ved lunsjbordet sammen med eneste nordmann tilstede. Samtalen gikk godt da det kom frem at foredragsholderens onkel hadde oversatt «Den Siste Viking» til slovensk. Samtalen ble til bekjentskap, og medførte foredrag og kongresser også her hjemme

Snart er sosiologen Thomas Luckmann atter på tur til Trondheim - og femtende mai blir han æresdoktor ved NTNU.

- Luckmanns internasjonalt anerkjente arbeider kjennetegnes av en særegen fagvitenskapelig integritet, tuftet på filosofi og bevisst utviklet empiri. Han foredrar ikke over teorier - men han utfører vitenskapen gjennom arbeidet sitt. Det er så fullstendig sammenheng i det han presenterer, forteller Gustav Erik Gullikstad Karlsaune engasjert. Amanuensen ved Religionsvi-tenskapelig Institutt er den som i år har foreslått Luckmann som æresdoktor ved NTNU. Luck-mann har årlig foredratt på kongresser ved NTNU siden 1995. En årsak til at han trives så godt i Trøndelag, er naturopplevelsene, forteller Karlsaune.

Verdensry

Karlsaune understreker at strenge faglige kriterier er lagt til grunn for å foreslå Luckmann som æresdoktor.

- Det er kvaliteten på Luckmanns vitenskapelige bidrag som har gitt ham verdensry. På grunn av sin dype faglige innsikt, sin teoretiske kyndighet og sin empirisk-analytiske ferdighet har han de siste 30 årene vært svært etterspurt som gjesteforeleser og prosjektmedarbeider. Denne etterspørselen går på tvers av landegrenser og kontinenter så vel som konvensjonelle akademiske fag- og disiplin-grenser, sier Karlsaune. Thomas Luckmann har etter det Karls-aune forteller, bygget sine bidrag på miljøet ved Graduate Faculty ved New School i New York. Der skapte de akademiske flyktningene fra Europa et fristed, på 1930- og 40- tallet. Uten miljøet på den andre siden av Atlanter-en, ville heller ikke Luckmanns bøker sett dagens lys.

International Phenomenolo-gical Society ble grunnlagt i 1939, ved samme universitet. Fenome-nologien er ankerfestet i Luckmanns forskningsprogram. Menneskets universelle livsvirkelighet som fenomenologien åpner for, kaller Husserl med begrepet Lebenswelt.

- Forholdet mellom fenomenologi og sosiologi,er som forholdet mellom fysikk og protofysikk. Derfor kaller Luckmann den universelle livsverdens-beskrivelsen «protososiologi», som et nyskapt begrep, utdyper Karlsaune.

Tverrfaglighet og metode

- Det vitenskapelige arbeid må for Luckmann være en integrert helhet som inkluderer alt fra et reflektert filosofisk fundament, over en kyndig generell teoretisering og bevisst metodologi, til en kompromissløst empirisk bestemt tolkningsprosess i møte med spesifikke sosiale data.
? Dette vitenskapelige programmet har åpenbart gitt resultater. Folk med interesse for refleksjon over menneskesamfunnet, kan gjøre nytte av Luckmann. Utbredelsen av Luckmanns bøker, uavhengig av kulturgrensene vitner om det.

- Han samler det andre gjør til fragmenter. Både mennesket ? det beviste subjekt, og institusjonen inngår i hans dialoganalyse. Derfor har også professor Lars Sigfred Evensen fått ham med på NTNUs forskningsprosjekt «Blikket» som er støttet av Norges Forskningsråd, sier Karlsaune.

- Analysen av et videoopptak var gjenstand for diskusjon, ved et forskerseminar han ledet. To barn var filmet i det de spikket piler med kniv. De samtaler om indianere- og cowboyer. Gutten holdt med cowboyene, mens jenta la ut om hvorfor indianerne var «best». Blant annet fordi de hadde fjær. Gutten repliserte med et langt «ja-aa» inn i mellom, hvilket Luckmann bet seg merke i på tross av at barnas dialekt var ukjent for han, forteller Karlsaune.

- Så Luckmann stilte spørsmål om guttens replikk etterpå?

- Ja, men mer. Han forårsaket diskusjon på en så karakteristisk måte. Om det opplevende mennesket ? hvordan verden ser ut for andre. Han understreket at for jenta på videoen var verden slik -, at det hun sa var riktig for henne og at «ja-et» ikke var bekreftende, men avventende. Det er typisk for Luckmann å arbeide slik. Uten å dosere om teoretiske forskrifter, gjør han fenomenologien aktiv, forteller Karlsaune.

-Videre kan migrasjonssamfunnet lære av Luckmanns eksempler. At vi ikke tar de fremmedkulturelle for gitt, men stopper opp for å finne ut av deres verdensbilde, utdyper han.

Friluftsmennesket

Kan hende er naturen i Trøndelag så lik den Luckmann kommer fra.

Kanskje er det fiskelykken, eller turterrenget de ferdes i som får den slovensk-ættede amerikanske statsborgeren tilbake ved flere anledninger.

- Han er et utpreget naturmenneske, og liker seg godt når vi har arrangert hytteturer ved besøkene i Trondheim. Trollheimen er et yndet mål, både for fiske og vandring.

Æresdoktorat - NTNU på kartet

Erik G. Karlsaune er forbauset over at utnevnelsen av æresdoktorer ikke engasjerer mer ved NTNU. Han tilhører dem som mener det er viktig å markere både enkelte fag, og universitetet. Gevinsten ligger i økt- og nødvendig oppmerksomhet utenfor Trondheim og Norges grenser. Internasjonalisering og større faglig nettverk trengs, mener han.

- Særlig fordi vi tross alt er bare en liten prikk på verdenskartet og fordi fagpersoner som ressurs er så viktig. Bøker er ikke nok, sier amanuensen som selv har deltatt ved en rekke symposier og internasjonaleforskerkonferanser.

Thomas M. Th. Luckmanns bakgrunn

Han ble født i 1927 i Jesenice i Slovenia. Hans akademiske løpebane startet i Wien, og fortsatte i Innsbruck. De viktigste fagene var filosofi, språkvitenskap, historie og psykologi. Bi-emner var kirkeslavisk, egyptologi samt fransk- og tysk litteratur. Siden flyttet han til USA og tok graden M.A. i filosofi i 1953, på en avhandling om Albert Camus. I 1956: Graden Ph.D. i sosiologi p et prosjektarbeid, som endte opp i avhandlingen «A Comparative Study of Four Protestant Parishes in Germany». Begge ved New School for Social Research i New York.

Nå bor han i Østerrike. Når han er opptatt med sine forskningsprosjekt ved Universitetet i Konstanz i Tyskland, bor han i Gottlieben i Sveits. Luckmann er amerikansk statsborger.

Viktige bøker:

The Social Construction of Reality (med Peter L. Berger), New York 1966. Her viser Luckmann sin analytisk-konstruktive evne. Det er han som er arkitekten for bokens tankebygning. Boken legger opp til en systematisk teoretisering over det dynamiske samspillet mellom individ og fellesskap. Det skjer på en så grunnleggende måte, at boken også brukes i andre fag enn sosiologi. Den er blitt anvendt i avhandlinger innenfor så godt som alle samfunnsvitenskapene og humanistiske fag. Den er også brukt i prosjekter og studier av arbeids- og organisasjonsliv i teknologiske miljøer. Den har stadig kommet i nye opplag, og er den mest utbredte. Boken er oversatt senest på 90-tallet og er til sammen utgitt på 14 språk, blant annet russisk, japansk og kinesisk.

The Invisible Religion - 1967. Dens kritisk-analytiske styrke rystet fagmiljøet internasjonalt. Samtidig demonstrerte han en vitenskapelig helhetsorientering. Kritikken tok utgangspunkt i påvisningen av at samtidens sosiologi manglet en systematisk religionsteori. Den konkluderte med at sosiologien egentlig mangler det helt sentrale for å gjøre et seriøst empirisk vitenskapelig arbeid slik klassikerne gjorde det. Hos Weber og Durkheim er religionsstudiene avgjørende for å skape et bilde av samspillet mellom individ og fellesskap, og det er denne dynamikken som er kjernen i sosialt liv, det som er sosiologiens fagfelt.