Om få år kan økologisk dyrkede genmodifiserte planter (Øko-GMP) være en realitet i norsk jordbruk. Men kan en matplante være både genmanipulert og dyrket økologisk på samme tid? Dette spørsmålet vil bli forsøkt belyst gjennom et tverrfaglig prosjekt som bærer tittelen «Bærekraftig landbruk ved hjelp av økologisk dyrkede genmodifiserte planter?»

Endrede eierforhold er en av farene ved innføring av kapitalkrevende genteknologi i matvareproduksjon. Dagligvarekjeder som Rema 1000 og Rimi har drevet omfattende vertikal integrasjon de siste ti årene. De er grossister såvel som detaljister. Hva om de driver denne integrasjonen også bakover i kjeden, til å omfatte selve produksjonen av landbruksproduktene? Slik at de bestemmer hva som skal produseres, på hvilken måte og til hvilken tid. Med den mulige konsekvens at frittstående bønder presses ut av markedet og dermed får sitt driftsgrunnlag revet bort.

Biologen:

- Alternativet er sprøyting

- Jeg håper man legger merke til spørsmålstegnet i tittelen på prosjektet, sier professor Tor-Henning Iversen ved Botanisk institutt, NTNU. Professor Iversen er leder for prosjekt.

For en utenforstående fortoner dette seg som uforenlige størrelser. Økologisk jordbruk skal være mest mulig «naturlig» i den forstand at man avstår fra kjemiske plantevernmidler. Mens genmodifisering på den andre siden står som selve symbolet på «tukling» med naturen.

Hvorfor?

- Men hva er egentlig poenget med å innføre genmodifisering i stor skala? Vi har et effektivt landbruk i dag, samt et økologisk alternativ for de som ønsker det. Hvorfor ikke la det være med det?

- Fordi når du kjøper et eple eller en tomat som er importert fra utlandet, er det eplet eller den tomaten sprøytet 20-25 ganger før den havner i handleposen din. For norske landbruksprodukters vedkommende, er antall sprøytinger 3-5 ganger. Med genmodifisering har vi muligheten til å ta bort årsakene til at de må sprøytes. Der har du poenget.

Professor Iversen understreker likevel at deltakerne starter dette prosjektet med åpne sinn. Ingen konklusjoner er trukket på forhånd.

- Dette handler om holdninger. Dersom Øko-GMP skal kunne ha ei framtid, forutsetter det holdningsendringer ? hos forbrukere, såvel som hos bønder, og i offentligheten ellers, sier professor Iversen.

- Hvilke holdninger må endres?

-Vi kan ta dette med renhet. Når det gjelder forbrukerne, synes det å forefinnes en utbredt holdning som går ut på at økologisk dyrkede grønnsaker er det reneste som fins. Det er ikke riktig. Disse grønnsakene er fri for kjemiske sprøytemidler, men om de ikke vaskes svært grundig, kan de bære med seg mye bakterier som stammer fra organisk gjødsel, sier han.

- Økologisk dyrking kan dessuten innebære et moralsk problem gitt at den representerer en ineffektiv utnytting av jordbruksareal. Muligvis kan innføring av GMP oppveie dette og bety en rettferdiggjøring av økologisk produksjon, sier han.

Gode forutsetninger

Professor Iversen mener man ved NTNU har gode forutsetninger for å foreta etiske og samfunnsmessige vurderinger omkring dette.

- Som det eneste universitetet i Norge har NTNU spisskompetanse både på de biologiske og de samfunnsmessige sider ved genteknologien. Ved å kople filosofene til prosjektet vil man også kunne bygge opp kompetanse på de etiske sidene ved genteknologien, sier han.

Potensiale

Genteknologi har et stort uutnyttet potensial innen landbruket. Det snakkes om en nyindustrialisering av landbruket dersom denne teknologien tas i bruk fullt ut. Så langt har imidlertid skeptikerne holdt igjen. Motargumentene er tunge: Framfor alt er man redd for å slippe noe ut i naturen som fører til ubotelig skade på økosystemet. En generell følelse av at genteknologi er «mot naturen» og helseskadelig, spiller også inn.

- Derfor vil en innfallsvinkel være å studere ulike gruppers oppfatninger av i hvilken grad økologiske produkter er forenlig med genteknologi, sier professor Iversen.

Et annet forhold er de strukturelle endringene som innføring av genteknologi kan få for organiseringen av landbruket.

- Den teknologiske utviklingen i jordbruksproduksjonen kan tenkes å innebære en rekke sosiale forskyvninger, sier Iversen.

Mulige negative virkninger av genteknologi i landbruket oppsummeres slik:

* Endrede eierforhold. Større kapitaleiere kan komme tyngre inn på eiersiden i landbruket.

* Globalisering. Andre markeder kan følge etter finansmarkedene. Tendenser mot en situasjon der alle produkter tilbys alltid overalt. Sesonger opphører.

* «Borlaugeffekten» (Uttrykket har sitt opphav i Johannes Borlaug, som oppfant en ny type ris, som gav større avlinger, men samtidig fordret større ressurser til investering.) Innsats av ny teknologi krever tilgang til et minimum av kapital som mange ikke har. Fattige bønder skvises ut.

* Føre var-prinsippet. Under hvilke betingelser kan vi sette ut i naturen organismer som vi har manipulert i et bestemt øyemed, uten å utsette oss selv og naturen for mulige store bivirkninger?

Filosofen:

- Ser flere farer

- Jeg øyner flere farer i dette prosjektet. Men foreløpig er jeg i en læreprosess. Og jeg snakker gjerne med motstandere av genteknologi, sier professor Audun Øfsti ved Filosofisk institutt.

- Frykter du for at du kan bli brukt som et alibi, en slags etisk sandpåstrøer, i en prosess hvor bioteknologene har styringen?

- Risikoen er så absolutt tilstede. Jeg vil bruke tida som kommer til å sette meg grundig inn i emnet. Jeg tilstår uten videre at jeg kan svært lite om dette. Derfor er det viktig at jeg får innspill også fra dem som er motstandere av genteknologi, sier professor Øfsti.

Filosofiprofessoren ser ulike farer ved bruk av genteknologi i matvareproduksjon. En slik knytter seg til medisinsk risiko, mener han. Det fins f.eks. en måte å merke modifiserte planter genetisk, som gjør plantene resistente mot antibiotika. Denne resistensen kan videreføres til bakterier i magesekken til mennesker som har spist disse vekstene. Jeg nevner dette som illustrasjoner på problemstillinger det er nødvendig å sette seg grundig inn i, sier professor Øfsti. En helt annen type medisinsk problemstilling gjelder naturligvis genmodifisering av mennesker.

- At genmodifisering kan gjøre det mulig å frakte landbruksprodukter uten å bruke sprøytemidler til å sinke forråtnelsesprosessen, ser ved første øyekast ut som en entydig positiv effekt av genmodifikasjon. Men hvilken oversikt har vi egentlig over konsekvensene, ikke minst de økonomiske konsekvensene for ulike typer aktører? Spør professor Øfsti.

- Prinsipielle motstandere av genteknologi hevder det handler om å tukle med naturen?

-Hva vil det si å tukle? Det er mulig å hevde at mennesket har tuklet med naturen til alle tider, ikke minst gjennom avl av plantevekster såvel som husdyr. All teknologi er i en viss forstand slik tukling. Jeg legger ikke så stor vekt på akkurat denne innfallsvinkelen. Skjønt det kan til en viss grad være snakk om nyttige tabuer: Man skal forholde seg til naturinngrep med en viss ærefrykt, men på den andre siden ikke bli handlingslammet, sier han.

- Saken er vel at vi her har å gjøre med et felt hvor vi uvanlig sterkt føler at vi ikke overskuer bivirkningene av ny teknologi, slik at føre-var-prinsippet blir spesielt tungtveiende.

Professor Øfsti nevner en annen problemstilling som ligger han på hjertet:

-Genteknologi kan også forbindes med det å ta patent på liv: Man tar ut patent på en genetisk kombinasjon, som for eksempel kan være ekstrahert fra nyttevekster funnet i den 3. verden. Jeg kjenner intuitivt at dette er noe jeg misliker sterkt. Vi vil se på i hvilken grad denne problemstillingen berører prosjektet vårt. Slike ting kan også tenkes å få betydning for eierforholdene i landbruket. Sml. effekten av Borlaugs vidunderris og «den grønne revolusjonen». Men dette er i første rekke sosiologens og økonomens fagområde, sier professor Øfsti.

Sosiologen:

- Går dårlig sammen

Dagens regelverk som regulerer retten til å benytte «økologisk dyrket» som merkelapp på sine produkter, går dårlig sammen med genmodifikasjon, sier stipendiat Oddveig Storstad ved Senter for bygdeforskning. Stor-stad skal jobbe med dette prosjektet i nært samarbeid med forskningsleder Arild Blekes-aune.

Sosiologen Storstad skal delta i prosjektet og se på de samfunnsmessige aspektene.

- Det er ikke de mer tekniske sidene med å forene genteknologiske metoder med økologisk produksjon som er det største problemet. Vanskelighetene oppstår når det gjelder de mer sosiale sidene. Økologisk genmodifiserte matvarer vil nok for mange fortone seg som uforenelige motsetninger, mens andre vil betrakte dette som et viktig bidrag i retning av en økologisk bærekraftig landbruksproduksjon. Pr. i dag er det vanskelig å se hvordan genteknologien kan la seg forene med det eksisterende regelverket innenfor økologisk produksjon. Genteknologi er en teknologisk løsning som det er all grunn til å forvente at store deler av det økologiske miljøet vil ha store vansker med å svelge. Filosofien i dette miljøet er at man skal ta problemet med roten, det vil si endre matproduksjonen mer i harmoni med naturens prinsipper. Og naturen driver ikke og flytter gener fra flyndrer til tomater i et laboratorium, slår Storstad fast.

- Derimot bedriver naturen sin egen «genmodifisering» og problemstillingen kan synes noe annerledes hvis det ikke er snakk om gener fra en art til en annen. Dette er spørsmål Senter for bygdeforskning skal se nærmere på i dette prosjektet, sier hun.

Storstad minner om at all teknologi har en samfunnsmessig side, og teknologiske endringer innebærer derfor at både natur og menneske må endres på samme tid.

- Den moderne bioteknologien blir formet og utviklet i en sosial kontekst og dens rolle vil være avhengig av hvordan den blir tatt imot av ulike aktører i matvarekjeden og i samfunnet. Dette omfatter den etiske dimensjonen, så vel som helse- og miljøaspektet. Siden de teknologiske endringer i stadig sterkere grad påvirker eksisterende samfunnsmessige og kulturelle forhold, vil kunnskap om de sosiale aspekter knyttet til teknologiske endringer i landbruket gjøre grunnlaget bedre for en bevisst utvikling mot bærekraftig produksjon og forbruk.

Storstad mener videre at det trolig vil være ulike oppfatninger om dette i det genteknologiske forskningsmiljøet, blant primærprodusenter og ulike forbrukergrupper.

- Dette vil være forhold det må tas hensyn til av de regulerende myndigheter. Videre må det undersøkes i hvilken grad Øko-GMP er forenlig med de eksisterende merkeforskrifter - Debio, KSL og andre - eller om de kan tilpasses disse, sier hun.

Endringer i eierforhold

- Kan dramatiske endringer i eierforholdene representere en fare ved en eventuell storskala-innføring av genteknologi i norsk landbruk?

- Det er tunge interesser knyttet til maktstrukturer og kapital ute og går her. Forbrukerne er jevnt over tilbakeholdne. Mens genteknologer snakker om at den statistiske risikoen er så-og-så liten, er forbrukerne mest opptatt av konsekvensene: Ikke bare for egen helse dersom man spiser disse varene, man er bekymret på naturens vegne. Så presset for å få dette innført kommer annetsteds fra, sier hun.

Det er i første rekke kapitaleierne, de store næringsmiddelprodusentene som fører an. Amerikanske storkonsern som Monsanto har store økonomiske interesser knyttet til genteknologiens utbredelse. Monsanto har for eksempel tatt patent på et gen som, når den settes inn i soyaplanten, gjør den immun mot sprøytemidlet Roundup, som også produseres av Monsanto.

- Men man kan tenke seg problemet løst ved å innføre en ny merke-kategori: Produkter som er økologisk dyrkede og genetisk modifiserte. Dette vil være en type produkter som henvender seg til en annen gruppe forbrukere enn de som i dag kjøper økologisk, sier hun.

- Forbrukerne velger med andre ord ut fra livsstil?

-Livsstil er uten tvil av betydning også i denne sammenhengen. Om man handler på Rimi, på innvandrerforretninger eller i delikatesseforretninger, dreier seg også om hvem man er eller vil være. Derfor vil ulike typer merkelapper som forteller noe om hvordan matvarene er dyrket fram, henvende seg til ulike grupper i samfunnet, sier Oddveig Storstad.