Siste nummer av Universitets-avisa (UA 7/98) bringer et oppslag om arbeidsforholdene til NTNU's hovedverneombud, Heidi Egseth, der hun slites mellom krav om innsats og tilgjengelighet for såvel de 4300 ansatte hun er tillitsvalgt for, som studenter og medarbeidere ved Institutt for fysikalsk elektronikk, der hun har sitt virke. Oppslaget kan formidle et inntrykk av en vrang instituttledelse, som gir lite spillerom for å utøve tillitsverv i arbeidstiden. Også personaldirektør Knut Veium er intervjuet i sakens anledning, og han uttaler at merbelastningen som følger av slike tillitsverv «blir instituttets problem» (sitat). Som instituttstyrer føler jeg meg derfor kallet til en kort kommentar.

Jeg tør hevde at vi ved Fysikalsk elektronikk har vært - og er - beredt til å påta oss vår andel av oppgavene som tillits-valgt ved universitetet. Dette gjelder både den akademiske virksomhet (undervisning, forskning), HMS og fagforeningsarbeid. Vi bruker både frikjøpt tid og arbeidstid på slike oppgaver, foruten en anseelig mengde fritid! I den aktuelle sak, som gjelder frikjøp av arbeidstid for universitetets hovedverneombud, har vi tatt personaldirektøren på ordet. Vi har forlengst innsett at dette er «vårt problem» og gjort hva man bør gjøre med problemer - løse dem! Løsningen (som er funnet i nært samråd med Egseth) består i at hovedverneombudet styrer sin møtevirksomhet og sitt arbeid med vernesaker forøvrig til de dager da hun har sin kontorplass i Teknostallen, betalt av universitetsdirektøren.

Denne løsningen er basert på lang tids erfaring som husvert for ombudet. Egseth tiltrådte i dette verv ved det tidligere NTH allerede i 1988. Arbeidsomfanget økte markert med innføringen av nye HMS-forskrifter i 1992 (stikkord: internkontroll), og dette ledet raskt til den arbeidssituasjon for ombudet som beskrives i UA-oppslaget. Det kan etter vår oppfatning ikke være rett at et enkelt (forholdsvis lite) institutt skal belastes med finansieringen av sentrale tillitsverv, som legger beslag på 90 prosent av arbeidstiden. Personaldirektøren argumenterer med at oppgavene som tillitsvalgt og derfor belastningen går på omgang mellom instituttene. Ja, mon det? Heidi Egseth har nå fungert som universitetets hovedverneombud i 10 år (inkl. NTH-perioden).

Det er selvsagt opp til NTNU sentralt (og ikke en transient instituttstyrer) å vurdere omfanget av hovedverneombudets arbeidsoppgaver. Ved Fysikalsk elektronikk tar vi til etterretning at universitetsdirektøren «er kommet til at 50 prosent frikjøp får holde». Løsningen vi har funnet fungerer idag rimelig tilfredsstillende ? for instituttet. Hovedverneombudet derimot føler nok stadig et visst krysspress av forventninger, men neppe verre enn den tid da vernesaker okkuperte telefonlinjen til instituttkontoret og fylte det meste av ombudets arbeidsdag hos oss. Jeg velger å avslutte denne kommentaren med å snu på Veiums konklusjon fra oppslaget i UA 7/98. «Dersom situasjonen (for NTNU) blir helt umulig, får jo direktøren ta dette opp med instituttstyrer».