Stort sett er det uproblematisk å være åpen homofil ved NTNU, sier fire av de som er det. Men universitetet burde ta et større ansvar for å bekjempe fordommer og spre kunnskap om emnet. Her ligger et stort forskningspotensial.

Stort sett er det uproblematisk å være åpen homofil ved NTNU, sier Rune Halvorsen, Siri Forsmo, Bård Kjos og Bjørn Hvinden.

Blant de noen hundre homofile som er ansatt ved NTNU, finnes personer i alle kategorier og på alle nivåer: unge og eldre, menn og kvinner, teknisk/administrativt og vitenskapelig ansatte. Det er eller har vært homofile i kollegiet, i dekangruppen og blant instituttstyrerne så vel som blant driftspersonalet og kontoransatte. 

Noen holder potte tett om seg og sitt. Andre er mer eller mindre åpne om tingenes tilstand. Men derfra til å la seg intervjue er et langt sprang. Flere som i og for seg ikke gjør noen hemmelighet av sine liv som lesber eller homser, syntes at å komme på trykk med navn og tittel, som en ape i dyrehagen, ble i meste laget - mens å la seg intervjue anonymt, ble for flaut... Andre påpekte at det var andre sider ved seg de fant mer interessante i arbeidssammenheng, enn høyst private seksuelle preferanser. 

Andre igjen synes saken er såpass viktig at de likevel stiller opp - noen med glede, andre mer nølende. Vi har snakket med fire av dem: Professor Bjørn Hvinden ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, stipendiat Rune Halvorsen ved samme institutt, kontorsjef Bård Kjos ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, og post doc.-stipendiat Siri Forsmo ved Institutt for samfunnsmedisinske fag. 

Synliggjøring normaliserer

Universitetsavisa: - Hvorfor valgte dere å stille opp?

Rune Halvorsen: - En del lesber og homser går kanskje rundt og tror de er de eneste i verden. Hvis jeg, ved å vise fjeset mitt, kan hjelpe noen til å skjønne at det finnes andre på universitetet, så gjør jeg gjerne det. Det er viktig å få formidlet at det er uproblematisk i hverdagen. Nå er det også slik at som man spør, får man svar. Hvis man i utgangspunktet spør om hvorfor noe er vanskelig, kommer ikke folks ressurser fram. Så hvis det er slik at enkelte har vært nølende til å la seg intervjue, kan det skyldes motstand mot å stille opp i noe som lett kan bli for problem- og elendighetsorientert. 

Siri Forseth: - Jeg er veldig ambivalent til om denne siden ved mitt privatliv har interesse utover familie- og vennekrets og i sammenhenger hvor det faller naturlig inn. Jeg er litt redd for å slutte å være bare Siri overfor studentene mine, men bli "hun lesben". Men for mange betyr det mye at de ikke er alene, og ved at jeg synliggjøres, kan jeg være med på å normalisere det som er normalt for meg. 

Bård Kjos: - Mange er redde for å bli frosset ut hvis de "står fram". Jeg tror kanskje de ansatte ved NTNU, i større grad enn studentene, har behov for noen forbilder som kan fortelle at det ikke er så farlig. 

Bjørn Hvinden: - Jeg vil nødig at folk bare skal henge seg opp i akkurat den ene siden ved meg. Men vi har det til felles at vi jobber ved et universitet. Det er viktig at man ved et universitet opparbeider og sprer basal kunnskap også om ulike livsformer og former for seksualitet. I dette ligger det samtidig formidling av holdninger og verdier, overfor både studenter og kolleger. 

Sendte gruppemelding

UA: - Dere er alle åpne om deres seksuelle identitet. På hvilken måte fikk dere "sagt fra" på jobben?

Bård Kjos: - Jeg tok tyren ved hornene da jeg var doktorgradsstipendiat, og sendte ut en gruppemelding på e-post der jeg forklarte tingenes tilstand. Jeg fikk 7-8 tilbakemeldinger. Av dem var det én som syntes det var plumpt og pinlig, mens de andre var positive. Noen var kanskje litt usikre en kort periode, men det gikk fort over. Uansett er ikke poenget hva andre måtte mene. Dette gjør man for egen del - for å bli ferdig med noe og komme seg videre i livet. 

Rune Halvorsen: - Jeg gjorde det tidlig klart da jeg flyttet hit i 1995. Delvis ved å ha regnbueflagget stående på kontoret mitt, en grei innfallsvinkel for å snakke om saken dersom folk spurte, og da jeg ble kjæreste med Bård, ved å inkludere ham i samtaler om familie og fritid over lunsjen. 

Bjørn Hvinden: - Jeg kom også hit i 1995, mens samboeren min fortsatt bodde i Oslo. Når folk spurte om jeg hadde familie, fikk jeg jo sagt at jeg hadde en mannlig samboer. Ellers handler det vel mye om å si "vi", når du forteller om hva du gjort i helger eller ferier, og la det gå fram at samboeren din er en "han" eller nevne navnet hans når det er naturlig. 

UA: - Opplever dere da noen form for trakassering, eller i det minste noen flakkende blikk?

Bjørn Hvinden: - Folk takler det ulikt at en er åpen. Jeg har ikke opplevd noen negative reaksjoner, men kanskje litt keitethet og nøling. 

Bård Kjos: - Men det er bare innledningsvis. 

Siri Forsmo: - Ikke bare. Det hender at noen fortsetter å være nølende. 

UA: - Hva er det uttrykk for?

Siri Forsmo: - Før trodde jeg at det nærmest var medlidenhet. Nå tror jeg rett og slett det er usikkerhet og ukyndighet. 

Rune Halvorsen: - Dette er et oppdragelsesspørsmål. Det er vår oppgave å legge premissene, etablere vårt familieliv som like naturlig å snakke om for oss som for andre. 

Bjørn Hvinden: - Jeg opplever ofte at kvinnelige kolleger tar det lettere. Men uansett er det ikke noe stort problem - og bare blåbær i forhold til hva noen homofile har opplevd på andre arbeidsplasser. 

Ut av skapet for enhver pris?

UA: - Er det da sånn at det er lettere å være åpen homofil ved et universitet enn andre steder?

Siri Forsmo: - Jeg har hørt at det nærmest er politisk korrekt å kjenne en homofil og vise hvor tolerant du er. 

Bjørn Hvinden: - Jeg tror vi skal være varsomme med å ta det for gitt at alle som tilfeldigvis arbeider ved et universitet, er tolerante og at folk på andre arbeidsplasser er mye mer fordomsfulle. Det er en helt uuttestet antakelse. Men et universitet kan på mange måter være et fristed for homofile: Man jobber ikke alltid så tett sammen, og hvis en vil, kan en skjerme seg mot for mange samtaler om privatlivet. 

Rune Halvorsen: - Det kan være at folk i andre yrker, med annen type utdannelse, har andre uttrykksformer. Men det betyr ikke nødvendigvis at de er mer fordomsfulle. 

UA: - Bør alle ut av skapet for enhver pris?

Siri Forsmo: - Det er ikke sunt for noen å sitte skjelvende helt innerst i et mørkt skap. Det er forskjellige grader av åpenhet, og enhver må selv finne ut hvor åpen man vil være. Det er en prosess som tar tid. Mange vil engste seg for at familien kan få problemer hvis man er åpen. Det gjelder nok spesielt homofile med barn. 

Rune Halvorsen: - Det å komme ut, gjør man jo ikke bare én gang. Man må stadig gjøre det på nytt i forhold til nye personer. Derfor kan vi ikke så enkelt si at noen er såkalt "åpne" og at andre ikke er det. I praksis er det nok mye mer dynamisk og omskiftelig. 

Bård Kjos: - Det er vanskelig å leve et helhetlig liv hvis ikke man kan snakke om den familien man tross alt har, inklusive kjæreste eller samboer. På samme måte er det slitsomt å late som om man interesserer seg for motsatt kjønn, når sannheten er at man foretrekker samme kjønn. 

Bjørn Hvinden: - Her finnes ikke noe standardsvar. Enhver må finne ut av hvilken åpenhet han eller hun synes er ålreit. Åpenhet kan koste overvinnelser og skape forlegenhet, som vi har vært inne på. Men livet blir jo stort sett enklere med det, med mindre vaghet og færre bortforklaringer. 

Faglige utfordringer

UA: - Nova-rapporten og prestestriden viser at homofili er et kontroversielt og vanskelig tema. Har NTNU noe spesielt ansvar for nettopp dette temaet?

Bjørn Hvinden: - Ja. Universitetet bør være en bastion for kunnskap og fornuft og mot fordommer, sykeliggjøring og stakkarsliggjøring. Det er viktig at vi og våre kolleger tar et felles ansvar for å bekjempe fordommer og spre kunnskap. Blant annet kan det være god grunn til å kikke på hva som egentlig står i lærebøkene om emnet. Mange av de som studererer her, vil senere drive med behandling av mennesker, personalledelse, rådgivning osv. NTNU underviser i medisin, klinisk psykologi og andre helse- og sosialfag, og har et ansvar for at undervisningen om seksualitet er skikkelig, både faglig og verdimessig. 

Siri Forsmo: - Det er dokumentert at problemene med å akseptere egen seksuell identitet, kan gi helseproblemer. Det burde helsevesenet ta på alvor. 

Bård Kjos: - Men hvis homofili bare inngår som tema i de medisinske fagene, er det med på å sykeliggjøre oss. Det bør også inn som en naturlig del av andre fag. Som naturviter skulle jeg ønske at samfunnsviterne våget å initiere flere forskningsprosjekter om temaet. 

Rune Halvorsen: - Mange tror at seksualitet bare har med biologi å gjøre, og har i liten grad sett det som et forskningsfelt for sosiologer, antropologer og andre samfunnsvitere. Men dette er i ferd med å endre seg, også i Norge. Foreløpig har nok humanister vært mer i front enn samfunnsvitere. Det ligger et stort forskningspotensial her for både humanister og samfunnsvitere, særlig i disse tverrfaglige tider. Ikke minst dreier dette seg om at studentene har mulighet til å skrive spennende og interessante semesteroppgaver og hovedoppgaver. 

Bjørn Hvinden: - Både studenter og ansatte ved NTNU skal vite at her foreligger store faglige muligheter og utfordringer! 
 

Les også: Homo ved NTNU
Les også: - Helt greit
Les også: homo@adm.ntnu.no