Flere administrativt ansatte ved NTNU har sluttet, og mange vurderer nye stillinger utenfor universitetet. Dårlig stemning som følge av NTNU- og Orgutproses-sene og det som oppleves som mistillit til administrasjonen, er hovedårsakene. Det hevder Kristin Dæhli, tillitsvalgt for Foreningen for administrativt personale (FAP) i Forskerforbundet.

Selv om fagforeningene ved NTNU deltar i Orgut-prosjektet - blant annet ved å være representert i styringsgruppen - føler mange av fagforeningsmedlemmene som jobber i administrasjonen, stor usikkerhet for framtida. Mange føler også at de som arbeider i administrative stillinger, blir betraktet som annenklasses ansatte sammenliknet med vitenskapelig personale.

- Dette preger arbeidssitusjonen, og mange føler presset som er lagt på administrasjonen som dypt urettferdig, forteller Dæhli.

Enig i målet

Foreningen for administrativt personale (FAP) har 95 medlemmer ved NTNU. Tre fjerdeparter av medlemmene har høyere akademisk utdanning, og kunne i noen tilfeller hatt «vitenskapelige» stillinger. Men fordi de f.eks. arbeider med regnskap og økonomi i stedet for å forske eller å undervise, mener de seg stigmatisert av store deler av det vitenskapelige personalet, den faglige ledelsen og Orgut.

- Vi etterlyser viljen til samarbeid, til den åpne dialogen. Vi er ikke mostandere av Orguts mål, nemlig at det skal overføres mer midler til universitetets primæroppgaver. Men dette må skje ved at man åpent og ærlig diskuterer hvorfra det kan overføres midler - og hvilke administrative oppgaver man eventuelt kan redusere. Og i denne Orgut-diskusjonen savner jeg et spørsmål som burde vært stilt: Bedrives det unødvendig forskning? Foregår det unødvendig undervisning? Dette er sentrale spørsmål, men at disse aldri blir stilt, føles urimelig for de som jobber i administrasjonen og som har et vedvarende ubehagelig søkelys på seg, sier Kristin Dæhli.

Fagforeningene ved NTNU er representert i Orgut ved at lederen i Norsk Tjenestemannslag sitter i Orguts øverste organ, Styringsgruppen. Gjennom det sentrale samarbeidsutvalget SESAM blir organisasjonene orientert om Orgut.

Jobbintervjuer

- Og der har vi anledning til å både motta informasjon og samtidig si ifra. Men dagsorden er på en måte satt et annet sted, og vi i administrasjonen føler at det legges opp til to fronter, ikke til samarbeid. I dag er det godtatt å mene at administrasjonen utfører unødvendige arbeidsoppgaver, men det samme spørsmålet burde også gå til resten av organisasjonen. Min påstand er at kritikken mot administrasjonen er basert på synsing, ikke kunnskap om hva vi virkelig gjør. Dette skaper misstemning, og mange vurderer å finne seg andre jobber.

- Hvor utbredt er denne misstemningen?

- Bare i mine aller nærmeste omgivelser kjenner jeg til fem personer som den siste måneden har vært på jobbintervju ? utenfor NTNU, forteller Kristin Dæhli.

Jobb som normalt

Lederen i NTL ved universitetet, Sturla Søbstad, har foreløpig ikke registrert særlige protester. Men han regner med at det kan bli mer uro når Orgut-vedtakene begynner å få praktiske konsekvenser.

- Stillingsstoppen som er vedtatt, kan få slike konsekvenser. Det kan være mange grunner til å folk slutter i jobben sin, men det går i alle fall ikke an å planlegge hvem som slutter. Det er den enkelte som bestemmer det. Dermed kan det lett oppstå mangel på folk i enkelte funksjoner og avdelinger, og med en stillingsstopp kan det bli vanskelig å få erstattet helt nødvendig arbeidskraft, mener Søbstad.

Søbstad advarer også ansatte i administrative/tekniske stilinger mot å la Orgut påvirke arbeidsdagen for mye.

- Ansatte bør gjøre jobben sin som de er vant til, uten å sitte utover kveldene eller å arbeide ekstra i helgene - mer enn normalt. Selv om vi føler oss presset av Orgut, må vi være forsiktige så vi ikke skaper et falskt bilde av arbeidsmengden og arbeidspresset. Videre må folk naturligvis ta de permisjoner og ferier de har krav på. Det er også viktig å understreke at eventuelle reduksjoner i tjenestetilbudet er en følge av politiske vedtak. Om søpla ikke tømmes like ofte og om renholdet ikke er av samme standard som tidligere, er dette direkte konsekvenser av vedtak truffet lengre opp.

Støtter Orgut

Likevel understreker NTL-lederen at Orgut har mange positive sider, ikke minst legger han vekt på at Orgut kan bety mer reelt demokrati på arbeidsplassen.

- Det er ikke spesielt demokratisk at store og små saker skal sirkulere på høringsrunder i systemet i ukesvis. Et stort antall mennesker er involvert i en usannsynlig mengde saker, og resultatet er ofte at det er vanskelig å plassere ansvaret når et vedtak er gjort. Dessuten - i et langsomtarbeidende system med mange involverte - er det store muligheter for at utfallet av sakene blir påvirket av grupper og enkeltpersoner på et uformelt plan - utenfor de anerkjente kanaler. Det er neppe særlig demokratisk, og her har jeg store forhåpninger til at Orgut kan bidra til å rydde opp.

- Mange har etterlyst en såkalt omstillingsavtale?

- En omstillingsavtale mellom arbeidsgiver og fagforeningene vil komme. Forløpig har ikke Orgut fått mange praktiske konsekvenser, men når vedtakene kommer og det kan komme på tale å tilby folk andre stillinger i bedriften, vil en slik avtale være på plass. Det skal vi ta initiativet til, sier lederen i NTL, Sturla Søbstad.

Også FAP forutsetter en omstillingsavtale som sikrer den enkelte medbestemmelse når Orgut konverterer til effektiviseringstiltak.