Den første interne evalueringen av prosjektet Jenter og data vil bli presentert den 15. mai. Men allerede nå foreligger de føste resultatene.

Det første ekstraordinære jenteopptaket til Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap skjedde i fjor høst. Omlag 50 jenter begynte, mot bare ti året før. Den dramatiske økningen var resultatet av en intens vervekampanje, men nøyaktig hva som fikk de 50 ungjentene til å søke, begynner ført nå å bli klarlagt. To hovedfagsstudenter i sosiologi, Vivian A. L. Berg og Kjersti Kvaløy, har nemlig fått hver enkelt til å svare på et omfattende spørreskjema. Samtidig er også guttene (63 stk) spurt om det samme, slik at eventuelle kjønnsbaserte forskjeller kommer fram i undersøkelsen.

Realfag viktig

Hele 92 prosent av jentene svarer at de i utgangspunktet var interessert i realfag da de søkte datafag på NTNU, mens tallet for guttene viser 80 prosent. Derimot svarer hele 93 prosent av guttene at de genuint var interessert i data da de søkte, mens det bare var 67 prosent av jentene som svarte dette.

- Det viser kanskje at guttene allerede før de søkte, var både mer fortrolig med og interessert i data enn jentene, kommenterer Kjersti Kvaløy.

Derimot svarer omtrent alle jentene at mulighetene for en god jobb og større valgmuligheter for yrkesvalg i framtida var en hovedmotivasjonsfaktor for å søke. Også omlag 90 prosent av guttene svarer at dette var viktig.

Pappa viktig kilde

67 prosent av jentene og 38 prosent av guttene anfører NTNUs Informasjonskatalog som en viktig kilde for informasjon om datastudiet ved NTNU. Også den alminnelige offentlige omtalen av NTNU og datastudiet har vært viktig, mens informasjon fra skoleverket ellers skårer lavt.

Derimot svarer halvparten av jentene og 40 prosent av guttene at far har vært en viktig informasjonskilde. Mor regnes åpenbart ikke for en like stor autoritet på området, da bare 19 prosent av jentene og 13 prosent av guttene svarer at hun har vært en nyttig informasjonskilde.

Tom og Linda

Gode råd fra venner har også vært sterkt medvirkende til at mange har søkt datalinjen. Derimot har de spesielt rettede tiltakene, som for eksempel reklamefilmen Tom og Linda, hatt svært liten effekt. Totalt er det bare to jenter og ingen gutter som nevner denne filmen som en inspirasjonskilde før de søkte. Kjersti Kvaløy tror dette muligens beror på at filmen bare ble vist som reklame på kino i de største byene og bare i begrenset omfang. Likevel mener Kvaløy at det nedslående resultatet krever at man vurderer slike spesialtiltak nærmere før man bruker ressurser på det.

Trivselstiltak

Til det siste opptaket før prosjektet Jenter og data var en realitet, begynte det ti jenter. Nå er det bare seks tilbake. Av 50 jenter som begynte på Jenter og data, er det 47 som fortsatt henger med. To har sluttet, og en har meldt overgang til et annet studium. Det faktum at så få av de som begynte på Jenter og data har sluttet, skyldes til en viss grad de trivselsskapende tiltakene som er satt inn, mener prosjektlederen Kirsti Rye Ramberg.

- Jentedatasalen betyr mye. Dette er en egen sal hvor bare jentene har adgang.

Nå har vi et tjuetalls dataplasser, og i tillegg åtte studentassistenter som har ansvaret for driften, for at alt fungerer, i denne spesielle salen. I tillegg til de åtte, har vi to andre studentassistenter, som jobber med rent trivselsskapende tiltak blant jentene. Hittil har det vært arrangert ekskursjoner og faglig/sosiale kvelder, i tillegg til at kvinnelige dataeksperter fra næringslivet har vært foredragsholdere for Jenter og data. Den viktigste enkeltfaktoren er likevel det at det er mange jenter samlet. Det betyr at det er enklere å finne noen å trives sammen med, noen som man kanskje deler interesser med og som gjør det lettere å studere. Prosjektet har også en egen fagmodul kalt «Kjenn ditt fag». Dette er et fagtilbud som er skreddersydd for å gi jentene et så relevant tilbud som mulig. Undersøkelsen til til Vivian Berg og Kjersti Kvaløy viser at følelsen av å beherske faget, også gjør at trivselen på studiet øker. Derfor kan også «Kjenn ditt fag» kalles et trivselsskapende tiltak.

- At jentene har en egen datasal, møter kanskje liten forståelse hos guttene på datastudiet?

- Det er nok riktig at det har vært noe skepsis. Men det er likevel riktig å understreke at jentedatasalen kommer i tillegg til de andre ressursene, og at salen faktisk letter på trykket andre steder på instituttet, sier Kirsti Rye Ramberg.