Diskusjonen rundt Organisa-sjonsutviklingprosjektet ved NTNU ( ORGUT ) får stadig større oppmerksomhet blant alle universitetsansatte, uansett stillingskategorier.

Jeg med min utenlandske bakgrunn, erfaring og utdannelse vil bidra til denne diskusjonen om ORGUT og oppfordre andre teknisk ansatte ved Universitetet til å dele refleksjonen ? hvordan kan jeg (vi) forbedre min (vår) arbeidsplass og mitt (vårt) nærmiljø slik at NTNU-ansatte og studenter får en veldrevet organisasjon med internasjonalt renommé ?

Mitt ansvarsområde er vedlikehold av dataanlegget ved Institutt for teleteknikk, noe som betyr drift og vedlikehold av ca. 80 arbeidsstasjoner i nettverket. En arbeidsstasjon er en datamaskin med tastatur, prosessor, disk og skjerm. Men i motsetning til en personlig datamaskin ? en pc ? kan en arbeidsstasjon brukes av flere brukere samtidig gjennom terminaltilkobling og datanettverk.

Hver ansatt og tredjeårskursstudent ved instituttet har egen konto, diskplass og elektronisk postadresse. Alle arbeidsstasjonene er koblet til en stor filtjener. Filtjeneren er en stor datamaskin med flere harddisker, teipestasjoner og cd-spillere. Diskene inneholder brukerens data, kompilatorer og databaser. Filtjenerne er våre viktigste lagre i moderne tider.

I stedet for å lagre varer og råstoffer i dag, lager vi data. Dataene er vår mest kostbare og verdifulle vare og våre mest verdifulle ressurser.

Min oppgave er rettferdig fordeling av varer (dataer) til brukerne. Jeg passer på at data kommer i rett tid til rett bruker. Dataene må ikke forandres, ødelegges eller forsinkes. Lang ventetid kan føre til flere problemer og skape irritasjon blant brukerne.

Hver natt blir alle dataene lagret på teipen og oppbevart på et trygt sted.

Mitt institutt er delt i grupper: gruppe for akustikk, radioteknikk og gruppe for signalbehandling. Hver gruppe har sin egen filtjener med egne data.

Gruppe for akustikk har lager med seismiske data som blir brukt i simuleringer til oljeleting i Nordsjøen. Gruppe for signalbehandling har fonetiske data til taleprosessering og talegjenkjen-ning, gruppen for radioteknikk har lager for satelittdata.

Alle de tre gruppene driver egne filtjenere med egne disker. Driften er komplisert og vil til tider være ineffektiv og til dels uoversiktlig.

Dette er noe jeg som vedlikeholdsansvarlig mener kan rasjonaliseres og forenkles til beste for alle brukere. Dessuten vil en rasjonalisering også gi økonomiske gevinster.

For å effektivisere driften vil jeg foreslå sentralisering. I stedet for tre filtjenere vil jeg foreslå en stor filtjener plassert sentralt ved instituttet.

Sentraliseringen kan gi bedre oversikt over resursene. Det kan føre til bedre planlegging og kartlegging av instituttets datadrift. Servere (filtjenere) som blir frigjort, kan brukes til prosessering av data i stedet for å bli brukt til lagring. Man kan spare disker og programlisenser. I dag betaler hver gruppe lisensavgifter for programmer som i noen tilfeller brukes og betales av andre grupper. Man kan unngå dobbel fakturering og betaling for samme software. Man får bedre oversikt over budsjettet til innkjøp av nye datamaskiner.

Sentraliseringen kan realiseres gjennom kobling av alle nettsegmentene i ett. Administrasjo-nen og styringen av ett nettsegment kan utføres ved bruk av spesielle administrasjonsprogrammer, som for eks. Solstice Admin Suite basert på NIS (Network Information Service). Feil på anlegget kunne meldes til ett sted. Flere feil på nettet kunne bli rettet på samme måte uansett gruppe.

Arbeidskraft i form av lokale gruppesystemansvarlige kunne bli brukt til forbedring av brukerstøtte. Stu-denter og ansatte kunne få bedre tilgjengelighet til dataeksperter.

Antall skrivere kunne reduseres, skriverne kunne bli raskere og mer pålitelige, med mindre papirkrasj og større papirlagre. Registrering og sletting av brukere kunne bli utført samtidig på hele instituttet i begynnelsen av semestret. Det kunne spare mye tid og krefter for de lokale dataansvarlige.

For å kunne gjennomføre effektiviseringen og sentraliseringen av dataanlegget må man finne hva som er felles for alle de tre gruppene og hva man kunne standardisere for å forenkle systemvedlikehold og drift.

Generelt har vi, som andre institutter, to hovedtyper datautstyr ? pc'er og arbeidsstasjoner.

Antall pc'er tilsvarer antall arbeidsstasjoner, men driften og plasseringen varierer mye.

De fleste pc'ene er plassert ved gruppene for akustikk og radioteknikk, og det er stor variasjon av modeller fra over ti år gamle 286 DOS-baserte maskiner til MMX Pentiumer med Windows NT's nyeste maskiner. DOS maskiner brukes fortsatt til en del hardware-eksperimenter ved gruppe for akustikk. Oppgraderingen av den type pc-er er kostbar eller nesten umulig pga. mangel på komponenter. Andre pc'er som har minst 486 prosessor 16 Mb RAM og minst 200Mb harddisk, kan oppgraderes til nyere operativsystemer som Windows 95 eller Windows NT.

Jeg vil anbefale å installere Windows NT versjon 4.x eller 5.x framfor dagens Windows 3.11 eller Windows 95.

Windows NT er et ekte 64 bit operativsystem utviklet på basis av det gamle, godt utprøvde operativsystemet VAX VMS. Maski-nene med preinstallert Windows NT tåler både flere brukerfeil og diskfeil i forhold Windows 95. Windows NT krasjer sjelden og eventuelle krasjskader kan repareres enklere ved bruk av oppgavebehandlingsrutiner. Oppga-vebehandlingsprogrammet tillater kontrollert styring og reparasjon av korrupte rutiner. Dette er nesten umulig med Win95. Enkelte feil på maskinene med Windows 95 har ført til fullstendig restart av programsesjonen.

Pc'ene med Windows NT er enklere å integrere i datanettverket sammen med arbeidsstasjonene. Dessuten er maskinene egnet til flerbruker flerprosessering oppgaver, enten via direkte innlogging eller gjennom nettverket.

Brukergrensesnittet er helt likt Win95 og krever ingen tilleggsopplæring. De fleste (over 90%) programmene virker uten rekompilering eller tilpasninger. Pc'er generelt er billigere enn arbeidsstasjonene, men kvaliteten er dårligere. I tillegg prøver brukere ofte å reparere pc'ene på egen hånd; derfor har skadene større omfang og krever reparasjoner på stedet.

Man kan forebygge de fleste skadene gjennom kobling av alle pc'ene i nettverk hvor reparasjon kunne bli gjort i en tidlig fase før hele maskinen krasjer. Repara-sjon kunne bli utført via terminal kobling og rask kopiering av viktigste deller av operativsystemet eller fullstendig reinstallering fra lokalt cd-rom med systemprogramvare. Dette krever standardiseringer opp til brukerens disknivå. Reinstalleringen av operativsystem via nettet kunne forebygge eventuelle virusinfeksjoner. Ved minste mistanke om virus kunne hele disken bli reformatert og reinstallert i stedet for tid- og prosessorkrevende avanserte virussjekker. Bruke-rens data gjennom systematisk kopiering (backup) til en sentralt plassert teip stasjon kunne kopieres tilbake etter grundig sjekk og datasikkerheten bli bedre.

Sentraliseringen kunne spare mye ressurser og kan føre til bedre, sikrere drift av anlegget ved instituttet.

Jeg håper at denne gjennomgangen har vist at også vi som har lokale tekniske oppgaver ved NTNU, kan bidra til å rasjonalisere og effektivisere innenfor våre egne avgrensete områder. Og ikke minst: våre bidrag kan føre til en rasjonalisering og effektivisering som både er til brukernes beste og som samtidig betyr økonomisk gevinst.