Med antikkens intellektuelle og kunstneriske førstedame som symbol samler NTNUs nettverk for kunst og estetikk nå hele Trondheims kulturliv i en gedigen biennale-satsing. 

Grekernes høyt elskede Athene var en motsetningsfylt gudinne: Zevs' datter var både jomfruelig og manneglad, både krigersk og fredelig. Men særlig var hun beskytter av vitenskap, kunst og litteratur. Athene var på mange måter Olympens intellektuelle førstedame.

Nå vil hun i årene framover stå som symbol for NTNUs Nettverk for kunst og estetikk. Betraktelig stilisert, men likevel lett gjenkjennelig på hjelmen, spydet og skjoldet - som for anledningen kan minne atskillig om en palett...

Og bak henne fylker seg nå alt som kan krype og gå av kulturinstitusjoner i Trondheim. Sammen med universitetet vil de i årene som kommer, arrangere tre heidundrende biennaler viet kunst og kultur.

Mini ble maxi

- Oppslutningen har vært helt overveldende. Langt større enn vi i vår villeste fantasi hadde forestilt oss, sier nettverkets koordinator, Else Marie Dalaker.

Allerede i september braker det løs, med «Jakten på det nordiske». Det var ment å være en mini-biennale, nærmest som et lite forsøk på å se hva som gikk an. Så har det vist seg at omtrent hele byens kulturliv, i alt 26 institusjoner, står i kø for å delta: Her blir konserter, kino- og teaterforestillinger; her blir utstillinger av billedkunst, kunsthåndverk og arkitektur; her blir kulturhistoriske utstillinger, litteraturarrangementer, forelesninger og mye, mye annet. Antall enkeltarrangementer er nå oppe i 50-60, alt med «det nordiske» som tematisk paraply.

Fra NTNU er foreløpig åtte institutter involvert, i til sammen 15 prosjekter, som hovedansvarlige eller i samarbeid med andre. Blant annet tar hele Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst mål av seg til å presentere et omfattende prosjekt innenfor den nordiske rammen.

Som eksempel på et delprosjekt i beste NTNU- og nettverksånd nevner Dalaker «Rosevinduet». Det finner sted i Nidarosdomen og omfatter både billedkunst, poesi, filosofi og musikk.

- Med musikkframføring, resitasjoner og foredrag, og medvirkning fra minst fire NTNU-institutter så vel som fra Trondheim Symfoniorkester, er det på et vis essensen av nettverkets intensjoner, mener Dalaker.

Kulturdans etter NTNUs pipe?

Hvorvidt høstjakta gir utbytte - om man i det hele tatt finner noen fellesnevner for «det nordiske» - gjenstår å se. Dalaker håper imidlertid å finne noen «nordiske personligheter» som innlednings- eller avslutningsvis kan si noe klokt om nettopp dette. Og dette er som sagt bare begynnelsen. Når det gjelder de «ordentlige» biennalene i 1999 og 2001, med henholdsvis «Storbri-tannia» og «Japan» som fellesnevnere, er interessen om mulig enda større.

Arbeids- og styringsgrupper er i sving, og de største kulturinstitusjonene i Trondheim har sagt klart fra at de blir med på begge biennalene. Allerede nå planlegger de sine høstprogram flere år i forveien så de kan tilpasses biennale-temaene.

- Kan vi kanskje si at nå danser Trondheimskulturen etter NTNUs pipe? 

- Det blir å trekke det vel langt. Men det er utrolig lovende og artig med så stor respons, medgir Dalaker.

Den 15. mai er absolutt siste frist for å melde seg på med et arrangement for høstens biennale, men Else Marie Dalaker minner NTNU-miljøene om at det er på høy tid at de også begynner å tenke på de neste. For allerede i august bør nettverket ha noenlunde på plass hvem som skal delta under den britiske paraplyen i 1999, og 1. desember når det gjelder Japan.