Etter en mannsalder (!) med kvinnekamp: Den tradisjonelle mannlige sjefsnormen er fremdeles totalt dominerende - i næringslivet, men også på universitetene.

Slik konkluderer den svenske forskeren Gunnar Andersson. Han gjesteforeleste på Dragvoll i forrige uke under tittelen: «Leva för jobbet. Jobba för livet.» Andersson har forsket på svenske sjefsfamiliers hverdag og samlivsformer. Toppledere og ledere på noe lavere nivå i de 500 største svenske bedriftene deltok, med 101 kvinner og 129 menn.

Bedrifter forholder seg til sine ledere som om de fremdeles har hjemmeværende koner. Arbeids-normen som ble skapt av menn på slutten av forrige århundre, er fremdeles dominerende. Den tilsier at man tar fatt på karrierestigen omtrent samtidig med at man etablerer familie. Med andre ord: Barna melder sin ankomst i den perioden hvor man jobber som hardest: tar de tøffeste utfordringene og har de lengste arbeidsdagene.

- Det som kanskje har forbauset meg mest, er at det er så tyst omkring denne normen. Selv kvinner som «gjør karriere,» som kommer høyt opp på rangstigen, tier om det, sier Andersson.

Sjefsmann med
mange barn

* Menn i såkalte doble karrierer (hvor partneren også skjøtter sin egen karriere) har svært ofte tre eller flere barn (48 prosent), mens kvinner i samme situasjon langt oftere nøyer seg med ett barn (34 prosent).

* Mannlige sjefers barn passes som regel av partneren (67 prosent), mens ungene til kvinnelige sjefer går i barnehage eller er hos dagmamma (51 pluss 9 prosent).

* Mannlige sjefer har jevnt over lengre arbeidsdager (55 timer i uka) enn sine kvinnelige kolleger (51 timer).

* Nesten halvparten av sjefskvinnene har jobbet deltid på grunn av barneomsorg ? det tilsvarende tallet for mannesjefer er fire prosent.

* Jo høyere opp i sjefshierarkiet man er, jo lengre arbeidsdager har man. På øverste nivå jobber man 60 timer eller mer i uka.

* Ni prosent av mennene oppgir at de opplever partnerens karriere som en hindring for egen karriere, mens 32 prosent av kvinnene rapporterte om slike opplevelser.

Forskerens generelle konklusjon er at mens mannlige sjefer søker å tilpasse familien til jobbens behov, forsøker kvinnelige sjefer å tilpasse jobben hjemmets behov.

- Det er den mannlige karrierenormen som dominerer fullstendig. Det gjelder også på universitetene, framfor alt innenfor de teknisk-naturvitenskapelige fag: Idealet der er å bli professor i en alder av 33 år. På HF tar man det noe mer med ro, å bli proff i 45-årsalderen er også bra, sier Andersson.

Takk til begge deler

«Ja takk», svarer Ole Brumm på spørsmålet om han vil ha melk eller honning. Ifølge Gunnar Andersson skjuler det seg mange olebrummer innenfor de smalstripede, skreddersydde juniorsjefsdressene i svenske direksjoner. Hva som bør komme først - familie eller jobben?

- Det kan virke som om disse mannlige sjefene eller sjefsaspirantene tror at dersom de håper sterkt nok, og later som ingen ting, går det seg nok til. At det skal la seg gjøre å jobbe 12 timers arbeidsdag i en årrekke, samtidig med at man etablerer familie og avler en barneflokk.

I Europa ellers er det mer vanlig at kvinner som satser på en karriere på toppnivå, bevisst tar konsekvensene av det. For noens vedkommende innebærer det at man velger å ikke få barn. For andre kvinner, og her er Anderssons data forholdsvis entydige, velger man å få færre barn. Mens nær halvparten av mennene får 3, 4 eller flere barn, er tilsvarende andel for kvinnene 16 prosent.

- Kvinnelige sjefsemner dyttes inn i et mønster hvor normen er at de jobber 55-70 timer i uka. Dette gjør at de blir tvilrådige til å få barn, sier Andersson.

Pessimistisk

Gunnar Andersson er skeptisk til mulighetene for å endre disse fastgrodde holdningene.

- Jeg er pessimist i så måte. Det positive er at noen blant den yngre garde viser fram andre og mer familievennlige holdninger. Men hva nytter det å backe hverandre opp når man sitter sammen og snakker om disse sakene, når man etterpå går hver til sin direksjon, og på egen hånd må konfrontere en mur av bastante holdninger? Den pågående globaliseringen gjør næringslivet mer konkurranseutsatt. Kravene til den enkelte medarbeider skjerpes. I et slikt klima kan det være at man sier «hør her, dette har vi simpelthen ikke tid eller råd til.» Da må man ganske enkelt gi jobben så mye som jobben forlanger. Eller finne seg noe annet.

Mannen på pensumlista

Gunnar Andersson og David Morgan er begge gjesteforelesere på det nystartede sosiologikurset «Menn i arbeid og familie.» Kurset går i regi av Institutt for sosiologi og statsvitenskap og er en nyskapning i sitt slag. Ansvarlige for kurset er første-amanuensene An-Magritt Jen-sen og Elin Kvande.

- Kvinnelige akademikere forsker og underviser med mannen som tema: Er ikke det litt vel typisk?

- Men halvparten av studentene er menn. Og stadig flere forskere på området er menn. Men det er ikke så unaturlig at kvinner er de første til å forske på mannsrollen? I hvert fall ligger det mye ugjort forskning på dette feltet, sier Elin Kvande. Hun understreker at temaet menn og maskulinitet er voksende internasjonalt.

- Vi prøver å føre sammen to forskningstradisjoner, nemlig familiesosiologien og arbeids- og organisasjonssosiologien. Det første feltet har vært dominert av kvinner som har forsket på kvinner og barn. Det andre feltet har vært dominert av menn som har forsket på menn i arbeidsorganisasjoner.

Paradoksalt nok har ingen av feltene i nevneverdig grad vært opptatt av å forstå familien eller arbeidsorganisasjsonene i et kjønnsperspektiv, sier Kvande.

David Morgan

Professor David Morgan har vært en banebryter innen sosiologisk forskning på menn og maskulinitet. Elin Kvande opplyser at man ved ISS håper å få knyttet Morgan til seg som professor II ved instituttet.

Professor Morgan har arbeidet mye med spørsmål som knytter seg til kjønnsforskjeller. Han var en av dem som var tidlig ute med å analysere familien i lys av kjønn, framfor som en enhet i seg selv.