«Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler», sa Jesus til en håndfull tilhengere for snart to tusen år siden. Befalingen må sies å ha blitt en suksess. Antallet kristne i verden har passert 1,5 milliarder.

Som kristent folkeslag er nordmenn en del av et verdensomspennende fellesskap. Likevel er vår luthersk protestantiske kirke i den store sammenhengen nærmest som en sekt å regne, med under tre prosent av alle kristne her på kloden. Filippinene har alene flere katolikker enn hele den luthersk protestantiske kirke. Forøvrig omfatter kristendommen ikke bare katolikker og protestanter, men også et utall forskjellige kirkesamfunn. Alle kristne har likevel et felles trosgrunnlag i Det nye testamentet.

Professor Olav Hognestad og førsteamanuensis Per Øverland ved Religi-onsvitenskapelig institutt, NTNU, svarer slik på spørsmålet om hva som er kristendommens særpreg, dersom de skulle forklare dette til en person fra en fremmed planet:

- Den historiske Jesus-skikkelsen er kristendommens viktigste innhold, sier Hognestad.

- Trosbekjennelsen, sier Øverland.

Kirken grunnlegges

Når den kristne kirken ble grunnlagt, kan diskuteres. Noen regner Jesu ord i Matteusevangeliet, «Du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min kirke», som grunnleggelsen av kirken. Hogne-stad og Øverland mener grunnleggelsen fant sted senere:

- Før Jesus døde, var det snakk om en Jesusgjeng. Først etter korsfestelsen kan vi snakke om en kirke. Da oppstod Kristus-troen ved at disiplene trodde Jesus var oppstått fra de døde.

I ettertid er det selvsagt vanskelig å forsøke å tidfeste og forklare hva som skjedde rundt år null i Galilea, en utkant i Palestina. For befolkningen i denne romerske kolonien var Jesus og disiplene bare én av mange religiøse grupper på den tiden. Flere hadde gjort krav på å være Messias ? «den salvede».

? Hvor korrekte er evangeliene i skildringen av Jesus og hans gjerninger?

? Evangeliene er ikke ment som biografiske skildringer, og vi kan derfor ikke konstruere en biografi om Jesus på grunnlag av dem. Evangeliene er ment som forkynnelse av Jesu verk, sier Øverland.

En tro for alle

Den kristne kirken var i begynnelsen en bevegelse blant jødene i Midtøsten. Aktiv misjonering førte til at kristendommen bredte seg utover. Paulus ga i sine brev en teologisk begrunnelse for at jøder og ikke-jøder hadde like rettigheter.

- Paulus la grunnlaget for en universell kirke, sier Hognestad.

- Samtidig var han uglesett og skapte forvirring blant de jøde-kristne. En del mente at han ødela alt ved å åpne menigheten for andre folkeslag, supplerer Øverland.

Romerne forfulgte de kristne i flere århundrer. Omslaget kom med keiser Konstantin, som innså at statsmakten ikke greide å utrydde kirken. I år 313 anerkjent Konstantin den kristne kirken som lovlig institusjon.

Gjennom fire viktige kirkemøter i henholdsvis Nikea, Efesus, Kalcedon og Konstantinopel i perioden 325-553 bestemte biskopene at Jesus var Guds sønn og samtidig et menneske. Biskopene fastslo treenigheten som et sentralt element i kristentroen.

Den ortodokse kirken

Bruddet mellom den ortodokse og den romersk-katolske kirke kom i 1054 etter lengre tids uenighet om formelle spørsmål. De kristne i vest ville frigjøre kirken fra keiseren i Konstantinopel og alle andre fyrster og konger. Patriarken i øst nektet. Resultatet ble at paven i Roma og patriarken i Konstantinopel gjensidig lyste hverandre i bann ? en bannbulle som først ble opphevet i 1965.

Forskjellen mellom den ortodokse og den romersk-katolske kirken viser seg tydelig i liturgien ? gudstjenesteordningen.

- Kirken i øst hviler i liturgien. Den konsentrerer seg om messen. Målet er å «bli Gud lik». Den er ikke opptatt av hierarki og institusjoner. De ortodokse har overlevd lange perioder med kommunisme og andre kristenfiendtlige regimer. I tider med undertrykkelse ser de på myndighetene nærmest som et uvær som glir over, sier Øverland.

De største ortodokse menighetene fins i Russland, Romania og Hellas. Totalt hører om lag 100 millioner mennesker til den ortodokse kirken. I enkelte statistikker er de ortodokse plassert sammen med ytterligere 30 millioner i den koptiske, den etiopiske og en del andre orientalske kirker under samlebegrepet «østkirken».

Maktkamp

Den romersk-katolske kirken forholder seg på en helt annen måte til institusjoner og verdslige myndigheter. Kirkehistorien i vest er derfor full av strid og maktkamp. Paven ville ha rett til å blande seg inn i statlige forhold og om nødvendig avsette konger og keisere. Rundt år 1050 lå han i sterk konflikt med de tyske keisere.

Etter en oppgangstid først i middelalderen, stivnet den romerske kirken i perioden 1300-1500. Pavene hadde engasjert seg for sterkt i politikken. Kirkeledere kjøpte seg embeter, og avlatshandelen tok overhånd. Mange forsøkte å gjennomføre reformer uten å lykkes. Tsjekkeren Jan Huss kritiserte kirkens verdslige makt, moralsk forfall blant prestene og kirkens avlatshandel under kirkemøtet i Konstanz. Som takk ble han lyst i bann og brent på bålet i 1415.

Reformatoren Luther

Opprøret til Martin Luther var derfor noe som måtte komme, understreker Hognestad og Øverland. Men oppstyret hans 95 teser om bot og avlat forårsaket i 1517, ble langt større enn munken og teologiprofessoren hadde regnet med. Luther ville skape debatt om utviklingen i den romersk-katolske kirken, som etter hans mening hadde ødelagt Guds ord gjennom alle sine middelalderske påfunn. Men tesene ble spredt med forbløffende fart. Tyskerne grep dem begjærlig for å underbygge kravene om reformer.

Kirken svarte med å lyse Luther i bann, og han ga opp forsøket på å reformere den romersk-katolske kirke. I stedet oppstod en ny kirke gjennom reformasjonen, som ble innført i Norge i 1537.

Den protestantiske kirken omfatter både den lutherske og de reformerte kirker, i alt om lag 85 millioner mennesker. Regner man også baptister, metodister, pinsevenner og noen andre kirker til den protestantiske kirke, blir tallet på protestanter i verden om lag 300 millioner. Den anglikanske kirken med nærmere 70 millioner står et sted mellom katolisisme og protestantisme.

Den overlegent største kristne gruppen er katolikkene, som utgjør nærmere 900 millioner.

Ut med statskirken?

- Hvordan blir kristendommen i neste årtusen?

- Jeg syns det er mer interessant å spørre hvordan kristendommen skal kunne fortsette i en materialistisk kultur som den vi lever i. Det er egentlig overraskende at kristendommen har overlevd så lang tid i et samfunn som har satset så mye på materielle verdier, sier Øverland.

Hognestad regner med at statskirken vil bli avviklet, men at kristendommen fortsetter som en folkekirke. Den norske kirken får om noen få år anledning til å studere svenskenes avvikling av sin statskirke.