Er det en sammenheng mellom fødselsvekt og risikoen for å få brystkreft senere i livet? En større epidemiologisk undersøkelse settes snart i gang for å gi svar på blant annet det spørsmålet.

Mellom 1985 og 2010 regner man med en økning på 36 prosent i antall tilfeller av brystkreft. Når det korrigeres for aldersutviklingen i befolkningen, sitter man igjen med en netto økning på 16 prosent. Det satses stadig mer for å kartlegge årsakene til denne økningen. Ett av forholdene det har vært fokusert lite på, er om det fins forhold tidlig i livet som disponerer for brystkreft senere i livet.

Slike årsaker kan gå helt tilbake til den enkelte brystkreft-rammedes kvinnes fødsel ? samt tida før fødselen.

- Vi har fått indikasjoner på sammenhenger som kan tyde på det i denne tidlige fasen skjer ting som gjør at noen kvinner får økt risiko for å få denne typen kreft senere i livet, sier professor Lars Vatten ved Institutt for samfunnsmedisin, NTNU.

Fødselsjournaler

I en nedstøvet kjeller under hovedbygget på RiT ligger E.C.Dahls stiftelses gamle fødselsjournaler lagret. Professor Vatten tok Universitetsavisa med på et besøk i kjellerrommet. Hyllemeter på hyllemeter med arkivbokser fulle av gulnede, håndskrevne journaler fra århundreskiftet og utover. Muligens ligger det opplysninger skjult i disse gamle dokumentene, som kan bringe Vatten og hans kolleger et skrift videre. Brystkreft er en av de hyppigste kreftformene som rammer kvinner. Den har flere årsaker. En av dem kan sannsynligvis avdekkes her nede.

- Planen er å gå gjennom fødselsjournalene til 1500 kvinner som har fått brystkreft, og sammenlikne det vi finner, med 3000 friske kvinner, sier professor Vatten. Undersøkelsen vil gå i samarbeid med forskere i Bergen og er planlagt startet opp ut på vårparten. Til sammen håper Vatten man skal få et stort nok antall deltakere i undersøkelsen.

Undersøkelsen er et internasjonalt samarbeidsprosjekt, hvor også Karolinska Institutet i Sverige er med. Den ledes av professor Trichopoulos ved Harvard School of Public Health i USA. Det var Trichopoulos som først framsatte hypotesen om at brystkreft stammer fra hendelser under svangerskap og fødsel.

Tidligere undersøkelser tyder på at det kan være en sammenheng mellom fødselsvekt og brystkreftrisiko. Sammenhengen er ikke helt rett fram: I utgangspunktet øker risikoen for brystkreft når fødselsvekta øker. Men samtidig øker risikoen når vekta blir svært lav. Dette kan henge sammen med prematuritet ? at man fødes for tidlig: Kroppen er ikke fullt utviklet ved fødselsøye-blikket, noe som av en eller annen grunn som sannsynligvis har med hormonell utvikling å gjøre, fører til økt kreftrisiko.

Videre kan det se ut som om at kvinner hvor mødrene hadde preeklampsi eller eklampsi - svangerskapsforgiftning -hadde lavere risiko for brystkreft. Man undersøkte også for gulsott, og risikoen for de som hadde gulsott som nyfødte, ble fordoblet.

Et felles punkt for disse undersøkelsene er hormoner som regulerer vekst og utvikling, hvor samspillet mellom fysisk vekt og kjønnsmodning står sentralt, sier Vatten. De nye synsmåtene fordrer at perspektivet flyttes fra å studere faktorer som virker i voksen alder, til å undersøke betydningen av livsfaser som kjennetegnes av dramatiske hormonelle omveltninger.

- Om man ser på forekomsten av østrogen i livmor, øker forekomsten av dette hormonet med barnets fødselsvekt. Samtidig vet vi at preeklampsi er assosiert med lavere nivåer av østrogen i livmor, sier professor Vatten.

- Poenget er at de undersøkelsene som er gjort, gir langt fra entydige svar. Vi håper at med denne undersøkelsen vil vi få ryddet litt opp og samtidig få tegnet et klarere bilde av hva som egentlig skjer, sier professor Lars Vatten.

I gjennomsnitt får hver 11. norske kvinne brystkreft. Brystkreft utgjør 22 prosent av kvinnelige krefttilfeller. Gjennomsnittlig diagnosealder er 64 år, men 22 prosent av tilfellene diagnostiseres før fylte femti.

Første menstruasjon. Tidlig menarke, eller første menstruasjon gir økt risiko. En kvinne som får sin første menstruasjon før fylte 12 år, har 80 prosent større risiko enn de som får sin menarke etter 13-årsdagen. Menarke inntreffer tidligere i dag enn for noen tiår siden.

Første fødsel. Å føde barn tidlig gir økt beskyttelse livet ut. Kvinner som føder sin førstefødte rundt 30, har dobbelt så høy risiko for brystkreft sammenliknet med en nittenåring. Også gjennomsnittsalderen for førstefødsel er på vei oppover.

Flere barn. Å få flere barn minsker også risikoen. Ettbarns-mora løper dobbelt så stor risiko for brystkreft som firebarnsmora. Norske kvinner får i snitt stadig færre barn.

Menopause. Tidlige menopause er forbundet med redusert risiko. Menopause i 55-årsalderen gir fordoblet risiko sammenliknet med om menopausen inntreffer i 45-årsalderen.

Ytre faktorer. P-piller gir økt risiko for brystkreft. Denne risikoen svinner gradvis hen når man slutter med dem. Etter ti år er risikoen direkte forbundet med p-piller forsvunnet. Også bruk av hormonpreparater i forbindelse med overgangsalderen øker risikoen noe.