De tolv instituttene ved HF-fakultetet skal helst bli til seks, om fakultetsledelsen får det som den vil. Men foreløpig er det ingen som vet hvilke institutter som eventuelt skal slås sammen.

Det historisk-filosofiske fakultet, representert ved fakultetsledelse, instituttstyrere og kontorsjefer, har nylig avholdt et todagers seminar der temaet var det brennhete spørsmålet: Bør man seriøst vurdere å redusere antall HF-institutter noe dramatisk? Og hvis så: Hvilke større enheter kan man tenke seg?

Seminardeltakerne stilte helt uten mandat fra noen kant, og seminaret kunne sånn sett godt ha endt med at «Denne diskusjonen legger vi død.»

Det gjorde det imidlertid ikke. Ifølge dekanus Håkon With Andersen finnes det forståelse for at fakultetet blir for svakt med dagens struktur. Spranget fra fakultetsledelse til instutt blir for stort; det er vanskelig å holde god nok kontakt; og med det følger både faglige og adminsitrative svakheter.

At svært mange der ute i fagmiljøene mener noe annet, og på det sterkeste vil motsette seg nesten enhver form for sammenslåing, er With Andersen klar over. Han er heller ikke uten forståelse for at slike endringer oppleves som truende, ubehagelige og noe som i første omgang skaper merarbeid. - Men det er ikke lenger slik at hvert institutt representerer bare én vitenskapsdisiplin, og at denne disiplinens selvkontroll og selvbilde ligger i instituttet, påpeker han. - Og ting som gikk greit før i tida, med «business as usual» og moderat vekst, går ikke lenger like greit. Vi må ha instituttstyrer og -styrere som kan fungere strategisk på en annen måte enn før, og jeg kan ikke se at vi kan styrke fagligheten med tolv institutter i framtida. Seks er omtrent det vi tenker oss.

Mange måter å tenke fag på

Foreløpig finnes ingen håndfaste planer for hvordan en eventuell instituttsammenslåing skal kunne gjennomføres. Åtte av de tolv HF-instituttene har mer enn ett fagtilbud og dekker mer enn én vitenskapsdisiplin. Man kan tenke seg modeller der to eller flere institutter i sin helhet slås sammen - for eksempel ved å lage ett stort fremmedspråkinstitutt. Eller man kan organisere etter disipliner, ved for eksempel å legge all litteraturvitenskap, alt som har med språkvitenskap å gjøre, osv., inn i et annet.

Kontaktflatene tar mange rare veier. Ser vi på små fag som latin, gresk og antikkens kultur (som i dag ligger under Historisk institutt), finner vi fort at de har forbindelse med både historie, litteratur, religion og romansk.
- Vi kan derfor ikke tenke altfor skjematisk. Vi må finne fornuftige løsninger som ivaretar kontaktflater mellom de fagmiljøene som skal slås sammen, men det er mange vinkler dette kan vurderes ut fra, sier With Andersen.

Sluker gjerne kameler

Kort sagt: Man står igjen med tusen spørsmål, og ingen vet hvilken vei man skal gå. Og det er helt greit, synes dekanus, så lenge instituttledelsene er innstilt på at man går. Nå kan diskusjonene gå i fagmiljøene, steiner snus og vendes på, og ulike alternativer drøftes. I mellomtida skal Orgut gjennomføres, ny budsjettmodell for NTNU komme på plass, og strategiutvalgene komme med sitt - alt sammen prosjekter som får direkte innvirkning på HF-fakultetets videre liv og skjebne. Så kan den formelle diskusjonen starte igjen.

Erfaringer fra andre norske universiteter viser at instituttsammenslåinger er smertelige prosesser. Ved Universitetet i Oslo slikker man fortsatt sårene etter at oppimot 40 HF-institutter for noen år siden ble redusert til 12. Og enda er det der ønske om en ytterligere halvering. At NTNU tenker i samme baner, er altså ikke noe særsyn.

Og HF-dekanus With Andersen er villig til å sluke mang en kamel for å få dette på plass. - Jeg kjøper det fagmiljøene selv mener er fornuftigst, presiserer han.

- Også hvis motstanden mot sammenslåing er så kompakt at det må en mindre borgerkrig til for å få det gjennomført?

- Hvis så skjer, får vi bare forholde oss til det, og la dem ta ansvaret for instituttene, fagene og fakultetene. En borgerkrig er for høy pris uansett, sier Håkon With Andersen.