Innføring av en ny budsjettmodell for NTNU er en tid- og arbeidskrevende prosess. Budsjett-utvalget prøver nå å følge en fremdriftsplan som forutsetter at ny modell kan benyttes til fordelingen for 1999. Utvalget er klar over at dette vil belaste en administrasjon som allerede har tunge ekstraoppgaver, men mener at det er viktig å få modellen på plass.

Budsjettmodellen vil forutsette at undervisningen skal dimensjonere den totale aktiviteten, og uttelling for undervisning vil bli gitt i form av en aktivitetsdel, basert på planlagt aktivitet, og en resultatdel, basert på aktuell produksjon. Fakultetene får rammebevilgning, men budsjetteringen må delvis baseres på emnenivå, både fordi realistiske kostnader først kan bestemmes på det nivå, og fordi NTNUs studier i stor grad er tverrfakultære.

Budsjettutvalget har nå med hjelp av fakultetene foretatt en kartlegging av undervisningsaktiviteten ved NTNU i 1997, og vil bruke disse dataene til prøvekjøring og kalibrering av modellen. Etter planen skal et modellforslag foreligge i mai, men Budsjettutvalget vil før den tid legge frem de viktigste prinsipielle spørsmålene og høre reaksjoner.

Fastlegging av studenttall vil være den sentrale styringsfaktoren i modellen. Men først må en rekke saker avklares, f. eks.: Hvor mye og hvor kostbar undervisning skal aksepteres i de forskjellige fag? Kan basisundervisning gjøres billigere enn avansert undervisning - Hva skal uttelling i arbeidstid være for hver time av de forskjellige undervisningsoppgavene? Hvordan skal arbeidstid for forskjellige typer personell fordeles på forskjellige typer arbeid? Hvordan skal uttelling fordeles mellom aktivitetsdel og produksjonsdel?

Hva med de utstyrskrevende fag som nok er blitt mest skadelidende i de senere års budsjetter? Skal vi gi mer ressurser til eksperimentelle fag, eller akseptere fortsatt teoretisering av de eksperimentalfag som ikke har eksterne kilder?