Flere hundre NTNU-studenter har lese/skrivevansker. Nå slår de seg sammen for å hjelpe hverandre.

Man skulle kanskje ikke tro at en person med lese- og skrivevansker (dysleksi) frivillig ville begi seg ut på et langvarig universitetsstudium, med alt det innebærer av bokstabler og skriftlige arbeider. Men vil man, så vil man, og ved NTNU er det i dag registrert 161 erklærte og dokumenterte dyslektikere. Det reelle tallet er trolig langt høyere.

Nå slår disse seg sammen i en egen studentgruppe, der hensikten er å hjelpe hverandre med stort og smått som angår nettopp dette handikapet.

Neglisjert gruppe

- For mange dyslektikere er det et sjokk å komme fra videregående skole, der de har nytt godt av et hjelpeapparat og en del rettigheter, til universitetet hvor de tilsynelatende ikke har noen rettigheter, forklarer initiativtakeren til studentgruppa, Roger Øyen. - Her blir du overlatt til deg selv og må selv kjempe for rettighetene. Dette gjør at dyslektikeren får mange ekstraoppgaver å ta tak i før han/hun kan komme i gang med selve studiet. Man må søke om spesielt tilrettelagt eksamen, skaffe fagene på lydbok, lære seg en ny studieteknikk og så videre. Pensumet er stort og ofte på et utenlandsk språk, noe som gjør det enda tyngre å komme gjennom. Dermed er det mange som møter veggen, og ikke så rent få som gir opp studiene, beklager han.

Den nye studentgruppa er tenkt å være en samlingsplass for dyslektikere, der de kan få hjelp med søknadsskriving, veiledning om rettigheter, og sosial støtte. - Jeg tenker meg at ressurssterke dyslektikere, slike som har vært i systemet en stund, kan være med på å hjelpe nye studenter, sier Øyen.

Personlig mener han at dys-lektikerne har vært en neglisjert studentgruppe ved NTNU. - Det er slående at det ikke finnes en logoped eller spesialpedagog ved NTNU, som kan gi hjelp eller vurdere den enkelte student sitt problem. Dette ville ha gitt en bedre dokumentasjon for å vurdere tiltak for den enkelte, og ville også høyne universitetets kompetanse på dysleksi. Vi burde også fått et tilbud i studieteknikk, påpeker Roger Øyen.

Universitetet har plikt på seg til å tilby tilrettelagt eksamen for studenter som har en eller annen fom for handikap. I 1997 ble det på Gløshaugen godkjent 560 slike søknader, inkludert kontinuasjonseksamener. Av disse gjaldt 89 søknader dysleksi. På Dragvoll ble det samme år gjennomført 749 eksamener med særordning, inkludert utsatte prøver. Av disse gjaldt 72 dyslektikere.

Tilrettelagt eksamen forutsetter formalisert dokumentasjon av nyere dato, og konkrete anbefalinger om tiltak. For dyslektikere må dokumentasjonen komme fra spesialpedagog eller logoped, og være skrevet spesielt for universitet/høgskole.

Fra og med kommende høst er fristen for å søke om tilrettelagt eksamen 15. september i høstsemesteret og 15. februar i vårsemesteret.