Studentevaluering av undervisning omfatter spørsmål om studentene liker kursopplegget og foreleserne, og om de synes at de har utbytte av undervisningen.

Også blant de som er kritiske til verdien av studentevalueringer, er det en vanlig oppfatning at de «har noe med saken å gjøre», dvs. har en viss validitet. Vurde-ringene er også et utrykk for trivsel, og trivsel er av en viss positiv betydning for læring. Det er selvsagt ikke bra for de som arrangerer og bedriver undervisning, å få negative reaksjoner.

Nå kan man si at hva og hvor mye elevene lærer, om noe av denne lærdommen kan overføres til praksis, og om denne praksis er til nytte for noe, er det viktigste. Å fokusere bare på studentreaksjoner er målforskyvning.

Hva og hvor mye elevene lærer (målt ved kunnskapsprøve eller eksamen), er imidlertid påvirket av mange ting, og er bare delvis en indikator på undervisningens kvalitet. Læring og overføring til praksis er påvirket av egenskaper ved elevene (motivasjon, evner, forkunnskaper etc.), gruppeegenskaper og læringsmiljøet, og egenskaper ved arbeidsmiljøet hvor kunnskaper og ferdigheter eventuelt kan brukes.

Evaluering basert på et spørreskjema, forutsetter et tilstrekkelig antall forskjellige, viktige og representative spørsmål. Det spørreskjemaet som Studieavde-lingen bruker, synes ikke fullt ut dekkende for formålet.

Normdata for resultater ville også ha vært av interesse. Å få 7.0 på en 9-punkt skala angående to forskjellige ting, kan være uttrykk for helt forskjellig relativ posisjon. Men på den annen side: Hvis vurderingskarakteren for et punkt er «god», er det neppe særlig oppmuntrende å få den oversatt til «gjennomsnittlig». Et aktuelt alternativ til sammenligning med gjennomsnittsverdier er sammenligning med standarder for hva som er akseptabel oppnåelse.

For å vurdere undervisningens kvalitet og effektivitet ville det trolig være best å la et ekspert-team følge kurset, vurdere forarbeid, pensum, øvinger, eksamen etc., men dette er selvsagt tungvint og dyrt.

Arne Espelund (UA nr. 5) har helt rett når han sier at en uønsket bi-effekt av å fokusere mye på evaluering av undervisning, er at ansvaret for læring helt og holdent skyves over på lærerne, i stedet for at elevene oppfordres til å ta medansvar for egen læring.

Jostein Grepstad (UA nr. 3 og nr. 5) har tatt opp spørsmålet om hvem som skal kunne lese evalueringsresultater for spesifikke kurs. Dette er et viktig spørsmål også i relasjon til vurderingenes validitet ? hvis studentene visste hvem som har tilgang til resultatene og hva de eventuelt skal brukes til, ville det trolig påvirke hva slags vurderinger de gir, ikke minst angående spørsmål nr. 7 («Hvordan vurderer du presentasjonsteknikken til faglærer 1»). Det gis ikke opplysninger til studentene på det spørreskjemaet som Studieavdelingen bruker om hvem resultatene vil bli distribuert til, og hva som er hensikten med det. Studentene vil lett kunne danne seg feiloppfatninger her.

Bruk av studentevalueringer for å belønne lærere med pedagogiske priser, forfremmelser etc. kan være meget suspekt.

Man kan ikke for slike formål sammenligne lærere som underviser forskjellige emner (f.eks. naturvitenskap versus samfunnsfag), i forskjellige klassestørrelser, på forskjellig nivå i studiet, obligatorisk versus valgfritt kurs, og er forskjellige m.h.t. visse personlighetstrekk, fordi slike variabler som ikke har noe å gjøre med undervisningens kvalitet påvirker vurderingene av undervisningens kvalitet.