Protestbrev ble ikke journalført
Ansatte ved studieavdelinga protesterte mot håndteringa
av Reprosentralen. Brevene ble ikke journalført.
Begrunnelse: Protester skal gå tjenestevei.
Den åttende februar sendte 34 ansatte ved Studieavdelinga
et felles brev til universitetsledelsen hvor de - som
enkeltpersoner - protesterer mot nedleggelen av Reprosentralen. I
brevet skriver de blant annet at de vil oppleve det som «et
tilbakeskritt dersom denne tjenesten skulle forsvinne fra Gløshaugen.»
Brevet kom ikke alene. MA-sjef Ragnar Møller ved Økonomiavdelinga
opplyser at man har mottatt til sammen et sted mellom 30 og 40
protestbrev i forbindelse med behandlingen av reprosaken. Brevene
kommer fra enkeltpersoner, så vel som i form av fellesbrev -
mange med identisk tekst - og det er ikke mulig å tallfeste
hvor mange det dreier seg om.
- Gå tjenestevei
Dette førte til at universitetsledelsen tok opp saken i
et ledermøte. Det ble til at studiedirektør Odd
Lauritzen gjorde det klart overfor sine seksjonsledere at
brevsignatørene må gå tjenestevei neste gang.
Seksjonslederne fikk instruks om å formidle dette videre til
sine underordnede: Liknende protester skal heretter gå
gjennom nærmeste overordnede. Reaksjonen medførte en
viss oppstandelse, men seksjonsleder Hilde Skeie - en av
underskriverne - sier hun ikke finner noen grunn til å
dramatisere situasjonen.
- Jeg vil ikke avholde meg fra å gjøre noe liknende
ved en senere anledning, sier hun.
Flere har imidlertid reagert på det de ser på som et
forsøk på å kneble de ansatte. Kollegiemedlem
Trond Andresen er en av dem. Andresen karakteriserer ledermøtets
reaksjon som et forsøk på å begrense de
ansattes ytringsfrihet.
- Spesielt hever jeg øyenbrynene over at ledelsen ved et
universitet - en institusjon med et spesielt ansvar for å
ivareta demokrati og fri meningsutveksling - oppfører seg
som autoritære direktører i private foretak.
Peter Lykke avviser dette. - Hva vi har gjort, er simpelthen å
klargjøre normal saksgang, sier han.
- Men kan ansatte ved NTNU, om de ønsker det, sette sin
signatur under liknende brev også i framtida - uten å
frykte for disiplinærreaksjon?
- Selvfølgelig.
Da Universitetsavisa bad om å få kopi av
protestbrevene, fikk vi beskjed om at de ikke var journalført,
på tross av at noen av brevene var over en måned
gamle. Etter at vi gjorde vår henvendelse, ble journalføring
igangsatt.
Lykke sier at disse brevene egentlig ikke burde vært
journalført:
- Tilsatte som ønsker å påvirke sine egne
arbeidsvilkår og de tjenester de mener de har behov for,
skal gå tjenestevei, eller ta opp saken med sin
tillitsrepresentant, verneombud eller sin representant i de
styrende organer. Hvilken av disse veier de skal velge, beror på
sakens art.
I et notat fra arkivet står det blant annet at brev,
e-post og fakser «skal journalføres dersom innholdet
er arkivverdig (saksrelevant).» Disse protestbrevene
defineres med andre ord ikke som saksrelevante.
Tøffere linje?
- Hvilken rett har universitetsansatte til å benytte seg
av andre kanaler enn sine nærmeste overordnede?
- Ansatte har full rett til å henvende seg til
kollegierepresentanter, men da i saker av mer prinsipiell art.
Framfor alt gjelder det i forhold man mener strider mot
kollegievedtak. Men i det daglige skal man holde seg til normal
tjenestevei.
- Viser ikke dette at universitetsledelsen har lagt seg på
en tøffere linje i forhold til egne ansatte?
- Det vil jeg ikke si. Men det som er tilfelle, og som framgår
av Orgutprosessen, er at det nå skilles langt klarere mellom
ledelse og styring. Rektor og direktør bør nå
får arbeide videre med implementeringen av Kollegiets
vedtak, ikke minst med tanke på de omfattende sparetiltak
som universitetet er tvunget til å foreta samtidig med
vedtaket om å overføre ressurser til primærvirksomheten,
sier assisterende universitetsdirektør Peter Lykke.
Les også: - Vi er overkjørt
|