Teknisk ansvarlig: 
Erik Prytz Reitan

Ansatte ved studieavdelinga protesterte mot håndteringa av Reprosentralen. Brevene ble ikke journalført. Begrunnelse: Protester skal gå tjenestevei. 

Den åttende februar sendte 34 ansatte ved Studieavdelinga et felles brev til universitetsledelsen hvor de - som enkeltpersoner - protesterer mot nedleggelen av Reprosentralen. I brevet skriver de blant annet at de vil oppleve det som «et tilbakeskritt dersom denne tjenesten skulle forsvinne fra Gløshaugen.» Brevet kom ikke alene. MA-sjef Ragnar Møller ved Økonomiavdelinga opplyser at man har mottatt til sammen et sted mellom 30 og 40 protestbrev i forbindelse med behandlingen av reprosaken. Brevene kommer fra enkeltpersoner, så vel som i form av fellesbrev - mange med identisk tekst - og det er ikke mulig å tallfeste hvor mange det dreier seg om. 

- Gå tjenestevei 

Dette førte til at universitetsledelsen tok opp saken i et ledermøte. Det ble til at studiedirektør Odd Lauritzen gjorde det klart overfor sine seksjonsledere at brevsignatørene må gå tjenestevei neste gang. Seksjonslederne fikk instruks om å formidle dette videre til sine underordnede: Liknende protester skal heretter gå gjennom nærmeste overordnede. Reaksjonen medførte en viss oppstandelse, men seksjonsleder Hilde Skeie - en av underskriverne - sier hun ikke finner noen grunn til å dramatisere situasjonen. 

- Jeg vil ikke avholde meg fra å gjøre noe liknende ved en senere anledning, sier hun. 

Flere har imidlertid reagert på det de ser på som et forsøk på å kneble de ansatte. Kollegiemedlem Trond Andresen er en av dem. Andresen karakteriserer ledermøtets reaksjon som et forsøk på å begrense de ansattes ytringsfrihet. 

- Spesielt hever jeg øyenbrynene over at ledelsen ved et universitet - en institusjon med et spesielt ansvar for å ivareta demokrati og fri meningsutveksling - oppfører seg som autoritære direktører i private foretak. 

Peter Lykke avviser dette. - Hva vi har gjort, er simpelthen å klargjøre normal saksgang, sier han. 

- Men kan ansatte ved NTNU, om de ønsker det, sette sin signatur under liknende brev også i framtida - uten å frykte for disiplinærreaksjon? 

- Selvfølgelig. 

Da Universitetsavisa bad om å få kopi av protestbrevene, fikk vi beskjed om at de ikke var journalført, på tross av at noen av brevene var over en måned gamle. Etter at vi gjorde vår henvendelse, ble journalføring igangsatt. 

Lykke sier at disse brevene egentlig ikke burde vært journalført: 

- Tilsatte som ønsker å påvirke sine egne arbeidsvilkår og de tjenester de mener de har behov for, skal gå tjenestevei, eller ta opp saken med sin tillitsrepresentant, verneombud eller sin representant i de styrende organer. Hvilken av disse veier de skal velge, beror på sakens art. 

I et notat fra arkivet står det blant annet at brev, e-post og fakser «skal journalføres dersom innholdet er arkivverdig (saksrelevant).» Disse protestbrevene defineres med andre ord ikke som saksrelevante. 

Tøffere linje? 

- Hvilken rett har universitetsansatte til å benytte seg av andre kanaler enn sine nærmeste overordnede? 

- Ansatte har full rett til å henvende seg til kollegierepresentanter, men da i saker av mer prinsipiell art. Framfor alt gjelder det i forhold man mener strider mot kollegievedtak. Men i det daglige skal man holde seg til normal tjenestevei. 

- Viser ikke dette at universitetsledelsen har lagt seg på en tøffere linje i forhold til egne ansatte? 

- Det vil jeg ikke si. Men det som er tilfelle, og som framgår av Orgutprosessen, er at det nå skilles langt klarere mellom ledelse og styring. Rektor og direktør bør nå får arbeide videre med implementeringen av Kollegiets vedtak, ikke minst med tanke på de omfattende sparetiltak som universitetet er tvunget til å foreta samtidig med vedtaket om å overføre ressurser til primærvirksomheten, sier assisterende universitetsdirektør Peter Lykke.
   
Les også: - Vi er overkjørt