En halvmeter med søknader

Rådgiver Trygve Sigholt i Forskningsavdelingen ved NTNU har hatt nok å henge fingere i de siste ukene. Hele 128 søknader har kommet inn til NTNUs program for tverrfaglig forsking.

I neste uke lages innstillingen, og den 24. mars vil Det sentrale forskningsutvalget (programstyret) bestemme seg for hvilke prosjekt som skal få penger.

Programmet for tverrfaglig forskning er delt inn i fire områder: Bærekraftig produksjon og forbruk (BPF -32 søknader), Infrastruktur og livskvalitet (IL -32 søknader), Teknologi, kunst og kulturendring (TKK -43 søknader) og Informasjon, kommunikasjon og kompetanse (IKK -21 søknader).

Alle fakultet og alle sentere er representert i søknadsbunken, og representanter for de aller fleste av instituttene står også på Sigholts lister. Totalt er det søkt om rundt 40 millioner kroner pr. år, mens Kollegiet hittil har bevilget 3,5 millioner kroner for i år og sju millioner for 1999. Beløpene det søkes om, varierer fra 10 000 kroner til én millon kroner pr år.

Samarbeid

- En målsetting med dette arbeidet er å bringe sammen ulike miljøer ved universitetet, og å utvikle nye samarbeidsformer ved NTNU, sier rådgiver Trygve Sigholt, som også kan fortelle at flere av prosjektene det er søkt om, kan tilpasses andre prosjekter. Ikke minst er det flere som omhandler samme tema, og denne samordningen er noe Sigholt har arbeidet med i den siste tida.

Flere av prosjektene inkluderer et samarbeid med Sintef, mens et par prosjektsøknader har eksterne programledere, blant annet fra Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Da forfatteren Dag Solstad ble bedt om å definere frihetsbegrepet, sa han: Å være fri, er å ha fri. Forsker May Thorseth ved Filosofisk institutt kan ikke være enig i denne slutningen.

May Thorseth er en av mange som nå har søkt om midler via NTNUs program for tverrfaglig forskning. I flere år har Thorseth arbeidet som forsker ved Sintef teknologiledelse, avd. IFIM, og i løpet av høsten er hun ferdig med doktorgraden i filosofi. Etter doktorgraden håper May Thorseth på midler til prosjektet «Frihet, arbeid, fritid». Hensikten med oppgaven er å se nærmere på de kulturelle endringsprosesser i forholdet mellom arbeid og fritid.

Hennes hypotese er at mennesket stadig får det friere på jobben, mens det som tradisjonelt regnes som fritid, stadig blir mere styrt. Stikk i strid med Dag Solstads utsagn og den alminnelige oppfatningen, ønsker hun å utfordre oppfatningen om at mer fritid gjør oss mer fri. May Thorseth mener det er mye som tyder på at dette ikke er riktig.

Teknologi og estetikk

- Når man snakker om teknologi, vil man oftest assosiere dette til arbeid. Mer fritid skulle med andre ord bety større fravær av teknologien og nytteperspektivet. Men mye tyder på at det ikke er slik lenger, sier May Thorseth. - Tvert imot finnes det holdepunkter for å anta at det nyttige blir «opphøyd» til estetikk på fritida. Det kan for eksempel bety at man surfer på Internett eller sørger for å holde seg i form. Motsatt kan man lett tenke seg at det estetiske stadig spiller en større rolle i jobben, f.eks. ved at man som selger eller konsulent må hente inn estetiske dimensjoner ut fra et nytteperspektiv. Med andre ord spiller både teknologi og estetikk helt sentrale roller - ikke i henholdsvis arbeidstida og i fritida, men både på arbeid og i den tida man har «fri». Mens tidsdimensjonen - forholdet mellom arbeid og fritid - var viktig før, ser det ut til at teknologi og estetikk er blitt mer sentrale begreper for å analysere frihet i moderne tid.

Tverrfaglighet

Det arbeidet May Thorseth håper på å få gjort, er egentlig et tomåneders forprosjekt som senere kan utvikles til noe mer. Et sentralt element i arbeidet vil være en workshop, der hun satser på å få med representanter fra aktuelle miljøer ved universitetet slik som Senter for teknologi og samfunn, Kunstfag og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Thorseth vil også trekke inn representanter for Dialogseminaret i Stockholm, som arbeider med liknende problemstillinger.