Jøder, kristne og muslimer har felles røtter. De tror alle på én personlig gud, men skiller seg i synet på hvem som formidlet Guds åpenbaring. For jødene er det først og fremst Moses.

Bak en åttearmet lysestake i Arkitekt Christies gate 1B står Vera Komissar og forteller om jødenes religion. Tilhørerne er ungdomsskoleelever fra Stjørdal. I dag har de flyttet religionsundervisningen fra klasserommet til verdens nordligste synagoge, som eies av Det Mosaiske Trossamfund i Trondheim.

Ungdommene får høre om sabbaten som varer fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag, da ingen jøder skal utføre arbeid. De hører om spiseregler, kosher, og at jødene i påsken spiser usyret brød. Ritualet minner om utferden fra Egypt, da israelittene måtte dra uten å vente på at brøddeigen skulle heve seg. Omskjæring av åtte dager gamle guttebarn, høytider og noen glimt av jødenes historie nordenfjells er andre ting Komissar forteller om. Samtidig minner hun om at også de 122 medlemmene av dette trossamfunndet lever et dagligliv som folk flest:

- Vi er ikke mer religiøse enn det samfunn vi lever i.

Felles røtter

Jødedom, kristendom og islam er som et tre med to greiner, skrev den jødiske middelalderdikteren Juda Halevi. Stammen er jødedommen, greinene er kristendommen og islam. Alle de tre religionene oppstod i Midtøsten. Men selv om røttene er felles, har jøder, kristne og muslimer ofte liten kunnskap om troen til hverandre.

Jødedommen fører sine historiske røtter tilbake til første halvdel av det andre årtusen f.Kr. Jødenes stamfar er Abraham gjennom sønnen Isak. Abraham er også stamfar for de kristne. Muslimene kaller ham Ibrahim og regner ham som stamfar gjennom sønnen Ismael.

Felles for de tre religionene er troen på én personlig Gud, som er skaper og har godvilje for mennesket. Men de skiller lag i synet på hvem som formidlet Guds åpenbaring ? Moses, Jesus eller Muhammed. For jødene var ikke Jesus Guds sønn, og Det nye testamentet har ingen plass i deres tro.

- I jødedommen er Jesus en av Israels lærde og anerkjennes som det. I dagens Israel er det en stor og positiv interesse for Jesus blant forskere, sier Dagfinn Rian, førsteamanuensis ved Religionsvitenskapelig institutt, NTNU.

Rian har judaistisk forskning og Midtøsten som spesialfelt. De fleste faktaopplysningene i denne artikkelen er hentet fra Rians og Levi Geir Eidhamars bok «Jødedommen og islam» (1995).

På vandring

Moses var den store nyskaperen i utviklingen av jødedom. Beretningen om flukten fra Egypt, trolig i det 13. århundre f.Kr., står sentralt i jødisk historie.

Omkring 1000 år f.Kr. ble Israel et kongedømme med templet i Jerusalem som geografisk sentrum. Tempelet ble ødelagt av babylonerne i 587 f.Kr., og store deler av folket ble ført i eksil til Babylon. I størstedelen av sin historie har jødene levd som minoritet. De vendte tilbake til Jerusalem etter nesten femti år i eksil og bygde tempelet opp igjen. Fra det femte århundre f.Kr. ble Torahen, basert på de fem Mosebøkene, den grunnleggende norm og kilde i jødedommen.

I løpet av det andre tempelets tid utviklet flere retninger seg innenfor jødedommen, blant annet samaritanerne og fariseerne. Aleksander den stores erobringer i Midtøsten førte til at jødisk religion og kultur til en viss grad ble preget av grekerne.

Fra 600-tallet e.Kr. til 1500-tallet erobret islam de viktigste områdene der det bodde jøder. Muslimene la visse restriksjoner på utøvelsen av jødisk og andre ikke-muslimske religioner. Samtidig betegnet de jøder og kristne som dhimmi ? «beskyttede folk». På mange måter nøt jødisk kultur i middelalderen godt av en blomstrende islamsk kultur, blant annet i Spania. Men da de kristne erobret Spania fra muslimene i 1492, ble jødene kastet ut.

Ingen arvesynd

Jødedommen har ingen fast formulerte trosbekjennelser slik kristendommen har, men flere forsøk er gjort på sammenfatninger av troen. Filosofen Josef Albo forenklet jødisk tro i tre punkter: Guds eksistens; Guds åpenbarte ord; lønn og straff.

Arvesynden eksisterer ikke for jødene. De har lover, men ikke dogmer. Frelsen er deres eget ansvar. De driver ikke misjonering, noe mange besøkende i synagogen finner merkelig, forteller Komissar.

Troen på en framtidig Messias er uttrykt slik i en av filosofen Moses ben Maimons trossetninger: «Jeg tror med full visshet på Messias' komme, og selv om han drøyer, venter jeg likevel hver dag at han skal komme». Dagfinn Rian mener likevel at denne trossetningen ikke må tolkes for bokstavelig:

- Da kongedømmet ble oppløst og tempelet ødelagt, ble det politiske elementet i jødedommen omformet til en forventning om Det messianske rike. Forventningen er imidlertid ikke så sterk som mange kristne framstiller den.

Holocaust-museum

Hitler-Tyskland myrdet seks millioner jøder under den andre verdenskrig, over en tredjedel av alle jøder i verden den gang. I Norge ble 40 prosent av landets jøder utryddet i holocaust. I dag fins om lag 13 millioner jøder i verden. Over fire millioner av dem bor i Israel.

I første etasje av synagogen i Trondheim fins et lite museum som vitner om nazismens overgrep. Men det inneholder også eksempler på jødisk kultur fra fredstid, musikk og familiebilder.

- De som kommer hit, blir veldig berørt. Det hender vi gråter sammen. Mange stiller spørsmål og vil vite mer om det som skjedde med jødene, sier Komissar.

130 jøder fra Trøndelag og nordover ble sendt til Auschwitz. Bare fire av dem overlevde. Julius Paltiel, forstanderen ved Trondheims synagoge, er i dag én av bare tre gjenlevende norske jøder fra tyske konsentrasjonsleire.

På spørsmål om det er en tung bør å fortelle om holocaust til stadig nye besøkende, svarer Vera Komissar:

- Det er en viktig oppgave, en kamp mot fascisme, nazisme og rasisme. Jeg er redd for de som vil omskrive historien. Jeg frykter at når det siste vitnet fra holocaust er død, vil de få fritt spillerom.