Elektromagnetisk stråling fra sterke sendere ombord i motorpedobåten Kvikk har ingen sammenheng med at flere av mannskapet ombord fikk barn med misdannelser. Det mener Sjøforsvaret, og det mener også tre forskere ved Fysisk insitutt ved NTNU på Lade, som på oppdrag fra Forsvaret har gjennomgått målerapportene.

Mistanken om at stråling fra kraftige antenner ombord i Kvikk kunne være årsaken til at flere barn ble født med misdannelser, oppsto ved at to tidligere offiserer ombord tilfeldigvis møttes på ortopedisk avdeling ved Haukeland sykehus i Bergen. Det ble etter hvert avdekket av hele 11 barn som var født med misdannelser i løpet av tiden 1987 til 1994, hadde fedre som i samme tidsrom hadde tjenestegjort ombord på Kvikk.

Da gikk alarmen, og Sjøforsvaret bestemte seg for å prøve å finne ut om det var en sammenheng mellom strålingen ombord og arveanleggene til de som hadde tjenestegjort der. Da dette ble bestemt, var Kvikk forlengst blitt skrapjern, men antenneutsyret og senderen var tatt vare på og ble montert på en nøyaktig kopi av Kvikk.Det ble tatt kontakt med ulike instanser som kunne være behjelpelige med å finne ut om det var en sammenheng, og en slik instans var en forskergruppe fra Fysisk institutt på NTNU, bestående av professor Anders Johnsson, forsker Gunnhild Oftedal og stipendiat Ståle Ramstad.

Selve målingen ombord i Kvikk-modellen ble gjort av et britisk firma i tillegg til Forsvarets forskningsinstitutt, men resulatene - og ikke minst underlagsmaterialet - ble sendt til forskerne på Lade.

Ikke skyldig

Sjøforsvarets konklusjon er at det ikke er funnet noen sammenheng mellom stårlig ombord og antallet misdannede barn, forteller Anders Johnsson. Det vil si - og her er man nøye med formuleringene - «det kan ikke konkluderes med at det er noen sammenheng mellom de aktuelle misdannelsene og de høyfrekvente elektromagnetiske feltene ombord i KNM Kvikk». Dette er konklusjonen, og etter å ha gjennomgått alt tilgjengelig materiale, er forskergruppen fra NTNU enig.

- Men om man leser konklusjonen nøye, står det ingenting om at en sammenheng kan utelukkes?

- Nei, det er riktig. Vi kan ikke utelukke en sammenheng. Selv om vi mener at det ikke er en slik sammenheng.

- Skyldes denne åpningen at forskerne er usikre på hvor mye man egentlig vet om elektromagnetiske felt?

- Som grunnlag opererer vi med grenseverdier som er etablert i Norge og i andre vestlige land. Målingene som er foretatt, viser at strålingen på Kvikk har ligget langt under disse grenseverdiene. Muligens med unntak av noen korte øyeblikk da frekvenser som ga høyere verdier, var i bruk. Det er verdt å legge merke til at eksperter fra Statens Strålevern kom til det samme resultatet som oss.

Ulike metoder

Granskingen som er gjennomført av Sjøforsvaret, har i ettertid blitt trukket i tvil, spesielt fordi det har kommet fram at flere fedre som har vært ombord og senere fått misdannede barn, ikke er omfattet av undersøkelsen.

Forskergruppen på Lade tar ikke stilling til denne kritikken, men påpeker at kritikken i så fall retter seg mot de epidemiologiske studiene, og ikke strålemålingene.

Da Sjøforsvaret satte i gang undersøkelsen i fjor høst, ble det bestemt å angripe saken fra tre hold:

* Epidemiologiske undersøkelser (tallmateriale bl.a. fra fødselsregisteret).

* Relevant medisinsk litteratur.

* Kartlegging og målinger av høyfrekvente elektromagnetiske felt, dvs. radiobølger.

Forskergruppen på Lade har gjennomgått internasjonal litteratur om emnet og de har avgitt en uttalelse om den medisinske statistikken. I tillegg har de gjennomgått og kontrollert måten målingene ble foretatt på, og vurdert resultatene opp mot de anerkjente grenseverdiene. Og altså kommet til at Kvikk kan frikjennes.

- Like fullt er det vanskelig å tro at så mange misdannede barn kan bero på en statistisk tilfeldighet?

- En tilfeldig opphopning kan ikke utelukkes. Men vi mener at det er lite sannsynlig at elektromagnetisk stråling er årsaken.

- Kan det være andre årsaker som befant seg ombord i Kvikk?

- Det har vi ikke grunnlag for å uttale oss om på det nåværende tidspunkt, sier professor Anders Johnsson, forsker Gunnhild Oftedal og stipendiat Ståle Ramstad.