Norsk senter for barneforskning (Noseb) sin framtidige organisatoriske tilknytning er drøftet i flere artikler i Universitetsavisa i januar. Artiklene påpeker behovet for å styrke og utvikle grunnforskningen ved Noseb og behovet for en tettere tilknytning mellom Noseb og universitetssektoren enn det som har vært tilfelle tidligere.
Sett fra Nosebs side ligger det mange utfordringer og muligheter i et tettere samarbeide med NTNU. Måten en forholder seg til disse mulighetene på, har betydning for såvel barneforskningsfeltet mer generelt, som Nosebs framtidige organisatoriske utforming og hvordan en mer konkret utformer tilknytningen mellom Noseb og NTNU. Jeg ønsker med dette innlegget å utdype og tydeliggjøre noe mer av de muligheter og alternativer vi står overfor. Diskusjonen om styrking av grunnforskningen ved Noseb og tilknytningen til NTNU relateres her til en diskusjon om mulighetene for økt tverrfaglighet, økt utvikling av forskningsfeltet i skjæringspunktet mellom grunnforskning og anvendt forskning, samt økt stimulering og videre utvikling av Nosebs internasjonale nettverk. Til slutt diskuteres disse mulighetene i lys av et par alternative modeller for Nosebs framtidige organisering.
Økt tverrfaglighet
Noseb har fra senteret ble startet først på 1980-tallet, vært basert på tverrfaglig forskning. Dette tverrfaglige aspektet synliggjøres i arbeidet med problemstillinger og prosjekter knyttet bl.a. til barns hverdagsliv i familie, barnehage, skole, skolefritid og fritid. Generelt er det mye som taler for at forskning som har et empirisk felt som tema, bør være tverrfaglig. Barn og barndom er i så måte et studiefelt som befinner seg i skjæringspunktet mellom ulike fagdisipliner. NTNU representerer på sin side et mangfold av fagdisipliner som produserer kunnskap som direkte og indirekte har konsekvenser for utforming av barns miljø og livsverden. Noseb er allerede involvert i samarbeidsrelasjoner og prosjektutvikling i forhold til såvel samfunnsvitenskapelige institutter som teknisk/naturvitenskapelige institutter. En tettere tilknytning mellom Noseb og NTNU gir slik sett store muligheter til å videreutvikle barneforskningens tverrfaglige perspektiver. I det videre arbeid med å stimulere til utvidet og ny tverrfaglig forskning vil det være klokt å se etter den form for forskjellighet som NTNU-miljøet gir muligheter for.
Grunnforskning og handlingsorientert forskning
Det er enighet om at grunnforskningen ved Noseb bør styrkes. Det er likevel verdt å minne om at begrepet «grunnforskning» ikke er entydig ? begrepet har forskjellig betydning innen ulike vitenskapsfilosofiske retninger. «Grunnforskning» har også ulik symbolsk verdi innen ulike fagdisipliner og fagmiljøer.
I de årene Noseb har eksistert, har det vært toppkvalifiserte nasjonalt og internasjonalt anerkjente forskere knyttet til senteret. Arbeider fra disse har vært av både teoretisk og empirisk karakter, og er nedfelt som en del av det kunnskapsforrådet som tilhører og identifiseres med Noseb. Det er også gjort en betydelig mengde annen empirisk forskning ved senteret som kartlegger barns situasjon. I den senere tid har det vært en betydelig nedbemanning ved senteret. Det forhindrer ikke at det fortsatt foregår lovende kompetanseutvikling ved senteret. Flere av forskerne ved Noseb arbeider f.eks. i dag på dr.gradsavhandlinger.
Et framtidig Noseb må vektlegge arbeidet med å styrke grunnforskningen, men samtidig ta vare på og videreutvikle det anvendte perspektivet. Den integrasjonen som i dag foregår mellom NTNU og instituttsektoren, er en «gullkantet» anledning: Integrasjonen kan utnyttes til å gjøre den anvendte forskningen mer akademisk og vitenskapelig ? men også til å gjøre den akademiske forskningen mer anvendelig og offensiv i forhold til samfunnsutviklingen. Den siste av disse to utfordringene kan vise seg å bli langt større utfordring enn den første.
Stimulering av det internasjonale nettverket.
Noseb har en lang tradisjon på å være vertskapsinstitusjon for forskere fra andre miljøer i Norge og forskere fra utlandet. I arbeidet med å videreutvikle barneforskningsmiljøet i Trondheim, er det av stor betydning å kunne videreføre denne tradisjonen. En nærmere tilknytning mellom NTNU og Noseb representerer utvidede muligheter for nettverksbygging innen det internasjonale barneforskningfeltet; deltakelse i internasjonale nettverk og internasjonalt samarbeid på konkrete grunnforskningsprosjekter innen NTNU, koplet sammen med Nosebs internasjonalt kjente rolle som vertskapsarena for barneforskere fra hele verden, vil kunne skape et særlig dynamisk og attraktivt forskningsmiljø.
Organiseringen av samarbeidet mellom Noseb og NTNU.
Hvilken organisasjonsmessig oppbygging og tilknytning trenger en barneforskning som skal ivareta og videreutvikle pågående og samtidig utvikle ny barneforskning innen Noseb og NTNU? Jeg skal peke på to hovedmåter å organisere barneforskningen på ? modell A og modell B.
Modell A: Barneforskningen som nettverksorganisering.
Den nye barneforskningsarenaen etableres som nettverksarena; samarbeid etableres mellom forskere innen avgrensede konkrete forskningsprogrammer/-prosjekter. Modellen kan også knyttes til et begrep om forskning innen det virtuelle rom; den nye kommunikasjons-teknologien gir opphav til nye kommunikasjonsrom og dermed muligheter for forskerkontakter og forskningssamarbeid på tvers av fysisk tid og rom.
Det virtuelle rom som modell for barneforskning vil dermed kunne forenes med en institutt- eller fagdisiplinmodell for framtidig organisering av barneforskningen; tverrfaglighet etableres i tilknytning til enkeltprosjekter og mellom de enkelte forskere tilknyttet etablerte institutter og fakulteter.
En slik modell innebærer at Noseb i sin nåværende form oppløses. En svakhet ved denne modellen er at det «virtuelle rommet» vil ha en flyktig karakter med begrensede muligheter for systematisk og samordnet kunnskapsutvikling. Det blir vanskelig å utvikle kunnskap på et kollektivt nivå og knyttet til et miljø. På andre siden gir modellen muligheter for å utvikle stor grad av fleksibiltet med hensyn til å orientere seg mot nye forskningsområder.
Modell B: Barneforskningen som eget miljø
Denne modellen kan i hovedtrekk realiseres uavhengig av om det er Allforsk eller NTNU som har formelt ansvar for Noseb. Barneforskningsarenaen opprettholdes som et eget fysisk avgrenset miljø, men tettere tilknyttet NTNU: Noseb opprettholdes som eget senter, men med tette koplinger til en rekke instituttmiljøer ved NTNU. I denne modellen legger en vekt på det interaksjonelle rom ? og forskning knyttet til et fast sosialt fellesskap og et eget fysisk forskningsmiljø.
Modellen gjør det mulig å skape et forskningsmiljø som systematisk kan styre kunnskapsutviklingen ut fra en strategisk plan spesifisert innen bestemte avgrensede forskningsområder. Det legges også vekt på det tverrfaglige forskningsmiljøet, hvor møtet mellom ulike fagdisipliner innen et eget barneforskningsmiljø gir muligheter for å utvikle såvel nye monofaglige som tverrfaglige forskningsperspektiver.
Et eget barneforskningsmiljø danner grunnlag for «interne dialoger» mellom forskere som arbeider med kunnskapsutvikling i feltet over tid. Fagmiljøet vil være entydig fokusert mot barneforskning ? og vil gi betydelige synergieffekter for kunnskapsutviklingen både gjennom formell organisering og gjennom det uformelle livet som vil utvikle seg blant ansatte som jobber sammen i et fysisk avgrenset fellesskap. Modellen vektlegger også betydningen av at forskere fra hele verden kan komme til et identifiserbart/synlig og samlet miljø av barneforskere. Det interaksjonelle rommet vil være en base og et levende sentrum til å forankre og utvikle det virtuelle rommet mellom barneforskere nasjonalt og internasjonalt.
Barneforskningen som eget avgrenset fysisk-sosialt miljø gir mulighet for å etablere en klarere arbeidsdeling mellom undervisning ? forskning ? utviklingsarbeid, samt å ivareta en forskningsmessig bredde innen barneforskningen. Avhengig av hvilken forskningsmessig bredde en ønsker for en framtidig barneforskning, kan modell B organiseres på ulike måter både innen Allforsk og innen NTNU.
Modellen impliserer at et framtidig Noseb etableres som et rent forskningssenter med egne seniorforskerstillinger og/eller seniorstillinger med forankring til aktuelle faginstitutter ved NTNU. Ansatte ved universitetet kan i sine forskningsperioder gis kontorplass ved Noseb. Universitetsansatte vil dermed kunne være viktige ressurser inn i forskningsmiljøet ved Noseb, samtidig som de selv kan få stimulanser fra et forskningsmiljø fritatt for de vanlige oppgaver i tilknytning til universitetsdriften.
I dag har Noseb et eget fagmiljø ? Barnevernets utviklingssenter (BUS) ? som driver barnevernrelatert utviklingsarbeid. Utviklingsarbeid knyttet til institusjoner som BUS, bør være forankret i et forskningsmiljø. Gjennom å etablere et forskningsmiljø som omfatter grunnforskning såvel som anvendt forskning og utviklingsarbeid, vil et utviklingssenter som BUS kunne ha en viktig rolle.
Et slikt bredt forskningsmiljø kan ha et klart organisatorisk skille med en egen forskningsavdeling og en egen utredningsavdeling.
Alternativt kan en organisere deler av forskningsaktiviteten og utviklingsarbeidet tettere på hverandre. En kan innen samme senter og samme miljø både ha grunnforskningsaktivitet, anvendt forskning, aksjonsforskning og utviklingsarbeid.
Valg av organisasjonsmodell vil bl.a. være betinget av hvilket forskningsmiljø en ønsker å utvikle; f.eks. om en ønsker miljøer som gir stor fleksibilitet med hensyn til å ta på seg større forsknings-, utviklings-, og evalueringoppdrag, og høy fleksibilitet med hensyn til å anvende flere forskningstilnærminger.
Utfordringen framover
Den åpne orgnisatoriske situasjonen en i dag har med hensyn til organisajonsform og organisatorisk tilknytning for Noseb, gir mulighet for en kreativ refleksjon om hvilket barneforskningsmiljø det er ønskelig å utvikle. Mangfoldet og tyngden i Trondheimsmiljøet representerer en unik mulighet til å utvikle en sterk og slagkraftig barneforskning. Noseb ser fram til en kreativ og interessant omorganiserings-prosess i nært samarbeid med NTNU.