Skift beite!
Fagevalueringen på Gløshaugen er igjen oppe til vurdering i Universitetsavisa. Det er blitt stilt spørsmål om personvern (i nr. 3), og i nr. 4 blir - om jeg oppfatter Ilstad rett - situasjonen for den som underviser store grupper på begynnernivå klassifisert: det blir en bedre evaluering for en som er ekspressiv og meningsløs enn for den som er lite ekspressiv og har gode poeng.
Jeg vil prøve å rette blikket mot noe annet: Grovt sett kan studentene etter min mening deles inn i tre: studenter som er lite motivert og kanskje overveier å slutte (gjelder særlig 1. årskurs), studenter som er innstilt på å memorere og gjengi ting til eksamen, og studenter som søker bred kunnskap, bruker fantasien og tar initiativ.
Det er nokså sikkert at fagevalueringen blir god dersom en faglærer står for det samme som studentgruppen. Jeg føler meg nokså sikker på at en faglærer som bare gir studentene et «handverk» og forventer reproduksjon, vil få et godt skussmål, - i alle fall fra gruppe nr. 2, som jeg tror er ganske stor. Livet blir på en måte trygt for studentene når de omtrent vet hva de får spørsmål om ved eksamen.
Det blir talt vakkert om at studentene må ta ansvar for egen læring. Budskapet i evalueringen er det motsatte: det er faglæreren som har dette ansvaret, og han/hun blir stilt for en domstol når undervisningen er avsluttet. Jeg er klar over at de som organiserer evalueringen, ønsker at det skal være løpende kontakt med et par valgte representanter, allikevel vil den skriftlige slutt-evalueringen bli mest merkbar.
Det har hendt at slik sluttevaluering har vært meget nedslående for faglærere, som har gjort sitt beste. Verst er det at imidlertid at det kan være en grunnfestet mistilpasning mellom det faglærer står for og det studentene forventer. En annen sak er at den pedagogiske avdelingen på Gløshaugen så vidt jeg vet ikke gjør noe når fagevalueringen kommer ut med dårlige resultater. Dermed oppnås kun en ting: vantrivsel hos dem som ofte trekker de tunge lassene i undervisningen, og ønsket om å slippe unna.
Nei, kom ut av elfenbenstårnet der rollen som «bedreviter» spilles, uten at det er kontakt med den situasjonen faglærerne er i. Sørg for at fagevalueringen blir mest mulig spontan og muntlig, i en løpende dialog, og bruk kreftene på andre ting enn den skriftlige evalueringen. Jeg vil foreslå at en får i gang et konstruktivt opplegg for problembasert læring på et tidligst mulig tidspunkt i studiet. Det krever at man endrer holdning og begynner med hva jeg vil kalle oppsøkende virksomhet og stimulerer gode tiltak, som det fins mange av i alle nisjene som fins.
Selv er jeg ute av dette systemet, men et ganske langt liv gir mange erfaringer og sterke meninger. Nå i ettertid vet jeg at mye av skole- og studietida var bortkastet fordi jeg trodde reproduksjon var viktig. Jeg måtte bli 40 år eller eldre før jeg endret lærevaner, som blant annet har gitt plass for nysgjerrighet. Hva om vi gjorde noe med studievaner, med plass for fantasi og skapende virksomhet, i samarbeid med engasjerte faglærere?
Om det ikke blir noen endring på Gløshaugen, vil jeg anbefale en åpen diskusjon med andre som arbeider med pedagogikk innen NTNU, d.v.s. på Lade og Dragvoll. På dette området kan vi få en synergieffekt innen universitetet.