En stor internasjonal undersøkelse viser at NTNU-studentene har andre prioriteringer enn sine kolleger i andre europiske land.

NTNU-studenten er helt uinteressert i å bli sjef eller å starte sitt eget firma. Derimot ligger han på topp når det gjelder ønsket om å ha god lønn og et interessant liv utenfor jobben.

Resultatet av undersøkelsen ble offentliggjort for kort tid siden, og omfatter flere tusen teknologistudenter fra 25 universiteter i 13 europeiske land. I Norge er det bare NTNU som er representert. Av 450 NTNU- studenter som ble bedt om å svare, var det 190 studenter som leverte det fyldige svarskjemaet. NTNU-studentene som svarte, kommer fra Fakultet for geofag og petroleumsteknologi, Fakultet for marin teknikk, Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Selv om mange av NTNU-studentenes holdninger er i samsvar med hva andre lands studenter svarer, finnes det også markante forskjeller.

Det gode liv - utenfor jobben

På spørsmål om det er viktig å få en jobb på sjefsnivå etter studiene, svarer 27 prosent av danskene ja, 14 prosent av de svenske studentene mener det samme, og 33 prosent av nederlenderne og 17 prosent av tyskerne svarer ja. Derimot er det bare fem prosent av NTNU-studentene som synes det er viktig.

På spørsmål om det er viktig å eie sitt eget firma eller selskap, svarer svarer 10 prosent av tyskerne ja, åtte prosent av svenskene sier ja, 19 prosent av de spanske studentene mener det, mens bare fem prosent av nordmennene svarer ja.

Derimot svarer hele 57 prosent av NTNU-studentene at det er viktig å ha et godt og interessant liv utenfor jobben. I Danmark mener bare 25 prosent av studentene dette, i Sverige 20 prosent og i Tyskland 26 prosent.

På spørsmål om hva som er viktig etter endt utdanning, kommer NTNU-studentene høyest ut av samlige spurte, når det gjelder viktigheten av fritid/reising (leisure/travelling). 48 prosent av NTNU-studentene mener dette er viktig, mens 36 prosent av svenskene, 25 prosent av danskene og 32 prosent av tyskerne er enige. Å starte opp sitt eget firma etter studiene, er derimot ganske uinteressant. Her ligger NTNU-studentene på bunn sammen med studentene fra Finland, Nederland og Belgia.

God lønn, sikker jobb

NTNU-studentene som er spurt, bryr seg tilsynelatende lite om den framtidige arbeidsgiver kan tilby en «dynamisk organisasjon». Om arbeidsgiver tilbyr etterutdanning, er heller ikke viktig. Det er også bare 26 prosent som bryr seg om arbeidet de skal gjøre er samfunnsnyttig. Derimot er NTNU-studentene de som aller mest er interessert i at arbeidsplassen skal være mannsdominert. NTNU-studentene er også de som klarest gir uttrykk for at de setter pris på en sikker jobb, og sammen med sine britiske medstudenter prioriterer høy lønn.

Alene og uslåelig er NTNU imidlertid på ett spesielt felt: Ønsket om å ha en interessant tilværelse utenfor jobben: Mens hele 42 prosent vil at arbeidsgiveren skal bidra til dette, er det bare 13 prosent av svenskene, ni prosent av finnene og 12 prosent av tyskerne som gir uttrykk for denne prioriteringen.

Ny undersøkelse på gang

Det er det svenske firmaet Universum som har gjennomført undersøkelsen «The International Graduate Survey 1998 - Monitoring the leaders of tomorrow». Spørreskjemaet består av 44 ulike spørsmål om forventninger og holdninger studentene måtte ha. Undersøkelsen ble utført på vårparten i 1997, og i disse dager er spørreskjema for 1998-undersøkelsen under utsending til NTNU-studentene.

- Sier du det- Det var fornuftige svar. Og det viser at også NTNU-studenter er nordmenn med norske verdier, sier studentene Frøystein Hustadnes (25) og Tallak Langmyr (21).

De studerer begge ved Fakultet for marin teknikk, og bekrefter at de ville svart omtrent som de andre NTNU-studentene i spørreundersøkelsen.

Både Frøystein og Tallak stortrives med studiene på Tyholt og ser fram til den dagen de kan kalle seg sivilingeniør. Begge har lyst på en interessant og utfordrende jobb når de er ferdige. Men ingen av dem er villig til å ofre familieverdier og verdifull fritid på jobbens alter.

At det ble Trondheim, NTNU og Fakultet for marin teknikk er for begges vedkommende relativt tilfeldig, og Tallak forteller at det han egentlig ville bli, var veterinær.

- I dag angrer jeg ikke. Jeg synes studiet er interessant og jeg trives godt i Trondheim. Selv om jeg regner med å flytte sørover når jeg er ferdigutdannet, sier sørlendingen Tallak Langmyr.

Strebere

Både Frøystein og Tallak kjenner medstudenter som har større personlige ambisjoner. Studenter som ser seg selv i ånden som direktører i Veritas eller Kværner.

- Men de aller fleste er som oss. De vil prioritere et bra liv, og det inkluderer naturligvis en meningsfylt fritid og et godt liv utenfor jobben, sier Frøystein. Som spekulerer i at det kanskje kommer av at det er mye praktisk anlagt landsungdom på Marin teknikk. Samtidig understreker Frøystein at en del av hensikten med siv.ing-utdanningen er å få en bra betalt jobb.

- Derfor er det synd at det offentlige betaler såpass dårlig som de gjør. Jeg kunne godt tenkt meg en jobb i staten, men jeg har antakelig ikke råd. Det er de færreste som har råd til å tape 100 000 kroner året - sammenliknet med det å jobbe i det private næringsliv. De pengene kan brukes til mye. Til for eksempel å ha et bra liv, også utenfor jobben, sier Frøystein Hustadnes og Tallak Langmyr.