Debatt

Ros for Rice?

I to artikler prøver redaktøren å vise hvor eksellent det er å studere ved Rice, et amerikansk eliteuniversitet. Det koster mange penger og noen nervøse sammenbrudd, men sluttresultat er overveldende.

Rice-professor Sidney C. Burrus, dekan ved ingeniørfakultetet ble sitert: Han kritiserer det europeiske universitetssystem som etter hans mening fremmer middelmådigheten. Prof. Sigurd Skogestad er enig med ham i sitt leserinnlegg. Han misunner Rice og håper at en dag vil NTNU, som Rice, kunne satse på høy akademisk kvalitet i undervisning og forskning.

Er Rice så bra- Er det amerikanske elitesystem så fremragende- Utdanner europeiske universiteter til middelmådighet-

Rice står på 14. plass i rangering av amerikanske universiteter. I enkelte disipliner har Rice nådd «top 5» eliten , f. eks. i kjemi, fysikk og data (ISI citation impact, most papers, most cited universities). Ellers er Rice sjelden oppført i «top 5» eliteklassen.

Nasjonalt sett blir norske publikasjoner i ingeniørvitenskap sitert 22% over verdens gjennomsnitt. USA-publikasjoner i dette feltet siteres 32% over gjennomsnitt, ikke så adskillig mye bedre. I USA er det mange universiteter som bidrar til dette tallet. I Norge kommer publikasjoner i ingeniørvitenskap stort sett fra NTNU. Sverige rangerer med 59% siteringen over gjennomsnitt mye bedre enn USA, og her er det hovedsakelig KTH som bidrar. Toppen i sitering over verdens gjennomsnitt i ingeniørvitenskap oppnår Sveits (68%), hvor dette kan hovedsakelig lokaliseres til Eidgenössische Technische Hochschule Zürich (ETHZ) og École Polytechnique Fédérale de Lausanne (EPFL). Ved ETH eller EPFL vil en norsk ingeniørstudent derfor få en mye billigere topputdanning enn ved Rice og uten at nervøse sammenbrudd er del av studieprogrammet.

I fysikk står Norge lavt (8% av artikler ble sitert over verdens gjenommsnitt 1994-1998). USA med 57% er bedre, men Danmark med 61% er enda bedre. Verdenseliten i fysikk ligger i Sveits med 94%. I kjemi, data og biologi står USA og Sveits omtrent likt. I matematikk konkurrerer Norge med Sveits, men hvis norske studenter vil velge en eliteutdanning i dette faget, så må de dra til Danmark (90% av publikasjoner i matematikk ble sitert over verdensgjennomsnitt i 1992-1996).

Det klassiske europeiske universitetssystemet satser sterk på eget initiativ i læring. Det gjenspeiles i undervisningstimer. I Norge, Danmark og Sverige sitter ikke studenter lenge i forelesningssalen (ca. 505 timer per år). Amerikanske studenter blir fortalt nøyaktig hva de skal lære i 942 timer per år.

Det er klart at det amerikanske undervisningssystemet med sine mange eliteuniversiteter driver eliteforskning. Og Rice hører sikkert til i denne kategorien. Nobelprisvinner Richard Smalley fra Rice har nylig utgitt et «hot paper» i kjemi.

Men hva brukes denne eliten i USA til- I hvert fall ikke til å løse viktige nasjonale problemer. 13% av den amerikanske befolkningen må betraktes som fattig, det er to ganger mer enn i andre industrialiserte land. 10% av alle familier har ikke nok å spise. 17% av amerikanerne har ingen helseforsikring. Bare 20% av amerikanerne kan lese og skrive fordringsfulle tekster, og ca. 20% er funksjonelle analfabeter. I Houston, hvor Rice universitet ligger, er 59 % av innbyggere ikke i stand til å lese de mange formidable publikasjonene som Rice utgir (literacy level 1+2). Forventet levetid for amerikanere er mye lavere enn i Norge. En amerikansk mann har ca. to år kortere forventet levetid enn en norsk mann, mens en amerikansk kvinne har ca. tre år kortere forventet levetid. Amerikanere forurenser miljøet med SO₂ og NOx like mye som polakker (Polen har ingen eliteuniversitet).

Den høyeste CO₂ -utslipp i vesten klarer de velutdannete USA-ingeniører ikke å redusere. USA har den høyeste kriminaliteten i industrialiserte land (645 innsatte per 100 000 innbyggere), Norge har 55. I Norge er sjansen til å bli myrdet liten (0.9 mord per 100 000) men den er svært høy i USA (7.3). Texas, hvor Rice hører til, har det nest høyeste antall dødsdømte i USA. Den største antall dødsdømte har California, og her holder også mange eliteuniversiteter til.

Eliteutdanning hjelper åpenbart ikke til å løse truende problemer. Det «middelmådige» europeiske universitetssystemet har til nå utdannet skolerte og selvstendige mennesker som arbeider og forsker ikke bare til sine egne lommer men også for å fremme livskvaliteten for alle. Det «middelmådige» universitetssystemet er best representert i Sveits. I en samlet rangering av vitenskapelig produksjon (publikasjoner per innbygger), kvalitet (sitering per publikasjon), teknologi (patent per innbygger) står Sveits langt foran Sverige, USA kommer på 3. plass.

Sveits er det land som utdanner flest «dr.», 429 dr. per innbyggere, (USA 155). Dette oppnår sveitsiske universiteter uten strenge utvelgelsesprosesser eller skyhøye SAT-scores. Hvis en ser på eliten av eliten, nobelprisvinnere, så har det europeiske systemet «produsert» flere enn det amerikanske systemet: Sveits 1.83 nobelpriser per mill. innbygger, Østerrike 1.58, Sverige 1.15, Danmark 1.14. Selv Norge har med 0.75 nobelprisvinner nesten dobbelt så mange nobelprisvinnere som USA med 0.43. Middelmådig-

Det er mulig at det tradisjonelle universitetssystemet er «på vei ut», det er mulig at nye systemer må prøves ut. Men et reformert europeisk system er svaret, og ikke en kopi av det amerikanske systemet. Resultat av eliteutdanning burde fortsatt sosialiseres og ikke individualiseres.

Eksellensen i vitenskap skal ikke korreleres med topp rangering i «murder rate, poverty, criminals, illiteracy, low life-expectancy».

(Tallene er fra US News, ISI, OECD, World Homicide statistics, World prison population, WIPO, National Adult Literacy Survey database, US Hunger and Poverty information, The Scientist, Database of the Nobel Foundation).