- Helseimperialister gjør folk syke
Fører et overivrig helsevesen til at folk føler seg
sykere enn hva de faktisk er? - Ønsket om å forebygge sykdom
kan føre til en skadelig helseimperialisme fra en stand som ønsker
å gjøre seg stadig mer uunnværlige, sier førsteamanuensis
Irene Hetlevik ved Institutt for samfunnsmedisin, NTNU.
Når er blodtrykket så høyt at helsevesenet
finner grunn til å heve pekefingeren? Gensene for hva som defineres
som "helserisiko", kan settes så lavt at de omfatter et flertall
av oss, sier førsteamanuensis Irene Hetlevik. Foto: Erik Prytz Reitan |
Hetlevik er også spesialist i allmennmedisin ved Ranheim legesenter.
Hun er i ferd med å fullføre en doktoravhandling som tar for
seg kliniske retningslinjer når det gjelder legers risikovurdering.
Dette arbeidet er utført i regi av Samfunnsmedisinsk forskningssenter,
Verdal og NTNU. Hun har sett på hvordan legene forholder seg til
slike retningslinjer i praksis innenfor tre bestemte områder: høy
kolesterol, diabetes og høyt blodtrykk.
Hvor går grensa for når du kan sies å ha et helseproblem?
Vi voksne, friske norske kvinner og menn møter den grensa stadig
tidligere. Et godt eksempel er vurdering av hva som er passelig og hva
som er faretruende høyt blodtrykk. Et annet eksempel er masseundersøkelser
av den friske normalbefolkningen - såkalte screeninger hvor man undersøkes
for om man er i et tidlig stadium av brystkreft, kreft i prostata, og liknende.
Vi har vent oss til å tro at slike masseundersøkelser bare
er av det gode. For tenk om vi bærer i oss kimen til en dødbringende
sykdom - helt uten å vite om det?
Til neste år starter en masseundersøkelse hvor alle kvinner
i Trøndelag mellom 50 og 69 år vil få tilbud om mammografi.
Helsedepartementet har bestemt at trøndelagsfylkene skal få
sju millioner kroner for å sette i gang prosjektet.
Men verdien av slike undersøkelser er ofte oppskrytt. Effekten
er langt mindre enn vi tror, og mange skremmes opp uten grunn, hevder legeforsker
og lege Irene Hetlevik.
- Når 10 000 kvinner over femti år screenes med mammografi
i en periode på sju år, vil fire liv kunne spares. 1500 av
kvinnene vil imidlertid få tilbakemelding om at mammografien ikke
var normal, de aller fleste av disse uten at det til sist blir påvist
sykdom. Det er derfor et stort potensial for å skape frykt og uro
hos disse 1500 kvinnene, for at fire liv spares. Problemet i dag er at
man i liten grad drøfter hvilke helsekonsekvenser det kan ha å
få beskjed om at man kanskje har brystkreft - selv om man altså
er fullstendig frisk, sier Hetlevik.
Blodtrykk
Irene Hetlevik har vært med på å lage Norsk Selskap
for Allmennmedisin (NSAM) sitt handlingsprogram for høyt blodtrykk.
Hva er da et for høyt blodtrykk? Risiko for hjerte- og karsykdom
øker fra de helt lave trykk. Et blodtrykk på 140/90 er litt
farligere enn 130/80. Men det fins ikke noe naturlig nivå der vi
kan si at risiko starter, poengterer Hetlevik.
- I USA har man i mange år anbefalt at blodtrykk over 140/90
skal følges opp i helsevesenet. Dette har også hjertespesialister
i Norge anbefalt. I så fall anbefaler man at 59 prosent av alle over
40 år - 950 000 nordmenn - skal ha slik oppfølging, sier hun.
De aller siste retningslinjene i USA går ennå lengre: Grensa
for helserisiko er nå satt ned til 135/85, noe som bringer majoriteten
i denne gruppen inn under ’risikoparaplyen.’
Dette blir fort dyrt og ressurskrevende.
- Hvis man ikke bare skal påvise risiko, men også bruke
tid på å redusere risiko, kan vi beregne at en femtedel av
konsultasjonene i primærhelsetjenesten går med til å
følge opp personer over 140/90 i blodtrykk, sier Hetlevik.
Dette har både en kostnadsside - og en etisk side. Hetlevik er
kritisk til den rollen som det moderne norske helsevesen har tiltatt seg.
Risikoepidemi
- Helsevesenet har, uten å drøfte sitt mandat, gått
inn for å lete etter risikofaktorer hos individet. Vi kan her tale
om en form for helseimperialisme, sier hun.
Bakgrunnen for dette er at man ved å gjøre store helseundersøkelser
har klart å påvise sammenheng mellom en risikofaktor som for
eksempel blodtrykk, og framtidig sykdom - hjerneslag eller hjerteinfarkt.
Man har så gitt anbefalinger til legene om å avdekke risiko.
Høyt blodtrykk var første risikofaktor som legene skulle
avdekke ved målinger. Flere faktorer har kommet til etter hvert:
• forhøyet kolesterol,
• forhøyet blodsukker
• for lav beintetthet
• tidlige stadier av kreft i
livmorhals, bryst og
prostata
- Det må forventes at flere faktorer kommer til, siden dette i
stor grad dreier seg om at helsevesenet blir flinkere til å spå
hva en person skal bli syk og dø av, sier hun.
På denne måten vil det å avdekke risiko egentlig
gjelde hele befolkningen. Noen vil ha risiko for én sykdom og noen
for en annen. Men denne kunnskapen har ofte svært begrenset verdi,
dersom man ikke kan gjøre noe med problemet. For å sette det
på spissen: Du kommer til doktoren til rutinesjekk, i den tro at
du er frisk. Så fortelles du at du er havnet en risikogruppe for
en eller annen sykdom - men det er ingenting å gjøre. Så
hva skal man da med sin nyervervede innsikt? Annet enn å bli engstelig.
- Å avdekke risiko har vært en nærmest selvfølgelig
del av arbeidet til primærlegene. Det er blitt tatt som en selvfølge
at personer som oppsøker helsevesenet, ønsker å bli
gjort oppmerksom på sine risikofaktorer. Folk etterspør i
stor grad dette uten at de har mulighet for å bedømme gevinstene
og ulempene. Fagpersoner er via mediene ofte pådrivere for stor etterspørsel
etter risikopåvisning. Men ulempene ved å gi en person en risikomerkelapp,
er i liten grad vært drøftet i helsevesenet - selv om primærlegene
i det daglige kan observere at det kan skape uro og bekymringer, sier Hetlevik.
For dårlig informasjon
Moderne forebyggende behandling som er basert på statistisk risikovurdering,
baserer seg på prinsippet om at dersom én av hundre kan reddes
ved en bestemt behandling, får alle hundre denne behandlingen.
- Når det gjelder blodtrykk eller kolesterol, vil pasienten ofte
bli fortalt at dette er forbundet med fare og at behandling bør
iverksettes. Pasienten har i liten grad fått informasjon om hvor
stor faren er og hvor stor nytten er ved å ta tabletter. Det er ikke
urimelig å anta at hver pasient som regelmessig tar kolesterolsenkende
medisiner, tror at han har en helseeffekt av å gjøre dette.
Men hvem er denne ene av de 200 middelaldrende menn som etter å ha
tatt kolesterolsenkende medisin i 4,9 år spares for å dø
av hjertesykdom? De øvrige 199 får ikke denne gevinsten. Noen
flere kan spares for et ikke-dødelig infarkt. Mange vil derimot
kunne få bivirkninger av behandlingen ? uten å ha noen nytte
av den, sier Hetlevik.
I dag har legene liten mulighet til å forklare risiko og terapieffekt
på en måte som muliggjør personlige valg for pasientene.
Sjansene er store for en medisinering som noen kanskje ville takket nei
til hvis de fikk forståelig informasjon sier Irene Hetlevik.
TEKST: TORE OKSHOLEN
|