Norge har hatt verdensmestere på ski, skøyter og i fiolinspill, men ikke i forskning. Nå har tre norske medisinere fått betegnelsen «toppforskere». De er de første som nyter godt av Norges forskningsråds toppforskningsprogram.

Hvordan kan man best fremme internasjonal spisskompetanse i norsk medisinsk forskning? Da dette spørsmålet kom opp i Forskningsrådet i 1994, ble tanken om et toppforsk-ningsprogram for første gang lansert. Tanken var at det i og for seg ikke er noen forskjell på idrett, musikk og vitenskap: De som har en begavelse må støttes, og det bør opprettes ordninger som gjør det mulig for dem å komme lengst mulig i forskningen.

I 1996 vedtok Forsknings-rådets områdestyre for Medi-sin og helse å etablere en langsiktig satsing på toppforskning. En internasjonalt sammensatt komité har valgt ut tre medisinske universitetsforskere til programmet: Stefan Kraus fra Tromsø, Helga Refsum fra Bergen og Harald Stenmark fra Oslo. Programmet får fire millioner kroner fra Forsk-ningsrådet i årene 1998-2002; i tillegg har næringslivet gitt signaler om ytterligere støtte.

- Norge mangler en vitenskapskultur

Toppforskningsprogrammet representerer en helt ny måte å finansiere forskning på her i landet. Når man ikke har satset på eliteforskere tidligere, mener programstyreleder Rolf Seljelid at det har sammenheng med manglende forståelse for forskning i Norge. - Vi mangler en vitenskapskultur her i landet. Det råder en generell uvitenhet om forskning. Dette er en bitte liten smakebit på hva de driver med over alt ellers i verden, og jeg er overbevist om at dette kommer til å bli en helt akseptert og viktig måte å finansiere norsk forskning på i årene som kommer, sier Seljelid til bladet Forskning.