Gaula i Sør-Trøndelag er en av landets beste lakseelver. Rekruttering av ungfisk og fauna ellers trues imidlertid av økende forurensning som skyldes tidligere grusgraving langs elva. Gaula kan bli ren igjen, noe som bør være av nasjonal interesse for denne vernede elva, men da må omfattende tiltak settes inn.
Fisket i Gaula ble svært dårlig i 1997. Bare ca 6 tonn laks og under 2 tonn sjøørret ble det offisielle resultatet. Det ekstremt dårlige fangstresultatet skyldes nok flere forhold, blant annet har den varme og tørre sommeren i 1997 vært nevnt. I den forbindelse er det interessant at somrene 1978 og 1980 i følge en brukerundersøkelse av fiskerikonsulenten i Midt-Norge også var svært tørre og varme slik som i fjor. Vannføringstall fra NVE viser at det var omtrent like dårlige vannføringsforhold i Gaula disse to somrene, som i 1997. Likevel ble det fanget henholdsvis ca 16 og 20 tonn fisk de to årene. Sommeren 1979 var derimot regnfull med mer vann i elva. Fangsten i 1979 var også ca 16 tonn, dvs det samme som i 1978, men mindre enn i 1980. Ut fra disse dataene synes ikke temperatur og vannføring å ha avgjørende betydning.
Gaula har et miljøproblem
Gaula har de siste årene fått et økt forurensningsproblem ved at vannet tilføres store mengder leirpartikler og finstoff i nedre deler av elva. Det gir sterkt redusert sikt i vannet, noe som fører til nedgang i fisket. Det er også grunn til å vente alvorlige konsekvenser for livet i elva på sikt, både bunnfauna og fiskebestand vil kunne påføres skader. De siste årene er det også registrert svært lite fisk i nedre deler av elva i forbindelse med fiske etter stamfisk. Fiskerikonsulenten i Midt-Norge beregnet for øvrig den årlige samfunnsmessige verdi av elvefiske og sjøfiske basert på Gaulastammen til minst 15 mill. kr pr. år.
Grusgravingen skadet Gaula
Det ble tatt ut ca 4 mill. m3 grus i Gaula fra ca 1950 til 1988. Vitenskapelige undersøkelser har vist at de meget store grusuttakene førte til permanente skader på elva ved at det beskyttende dekklaget av grov grus og stein som var dannet gjennom flere tusen år, ble fjernet helt eller delvis. Dermed kunne elva selv fortsette å grave i leira under og blakkingen startet, noe som er forsterket av store flommer de siste årene. Grusuttakene førte til en varig senkning av bunnen med gjennomsnitt ca 1,0 m over en strekning på over 30 km fra Gaulfossen til Gaulosen. Lokale nivellement av elvebunnen viser at den bygger seg opp igjen meget sakte etter grusuttak. Systematiske undersøkelser og kartlegging helt fra 1930-åra dokumenterer at grusen i elver som Gaula i praksis er en ikke- fornybar ressurs. Det henger sammen med at det i Gaulas nedslagsfelt ikke finnes isbreer i vår tid som produserer grus og stein. Dette bør det tas hensyn til i forvaltningen av våre vassdrag.
Undersøkelser i 1997
Et tverrfaglig samarbeids- og forskningsprosjekt mellom NINA, NTNU Vitenskapsmuseet og Sintef i Trondheim er utført i Gaula i 1997 for å dokumentere konsekvensene av forurensningen. I det inngikk å kartlegge omfanget av partikkelforurensning i vannet og relatere dette til biologiske effekter på fiskebestand og bunndyr i de tilslammede områdene i forhold til lengre opp i elva der vannet er rent og klart. Intensjonen er at prosjektet skal fortsette i 1998 hvis en får ordnet finansieringen. Hos NINA er det forsker Kjetil Hindar og hos NTNU Vitenskapsmuseets forsker Jo Vegar Arnekleiv som har ledet arbeidet.
Konsekvenser av tilslammingen
Gaula tilslammes som nevnt ved at vannet graver i blottlagt leire i elvebunnen flere steder. En stor del av blakkingen skyldes også en betydelig slambekk som renner ut i Gaula noen kilometer sør for Melhus. Daglig føres her minst 50 til 100 m3 finstoff ut i Gaula. Av dette er opptil 30 at vannet graver i blottlagt leire i elvebunnen flere steder. En stor del av blakkingen skyldes også en betydelig slambekk som renner ut i Gaula noen kilometer sør for Melhus. Daglig føres her minst 50 til 100 m3 finstoff ut så på bunnen i roligere områder og danner et slamlag. Erfaringer fra andre vassdrag tyder på at slamlaget på bunnen sannsynligvis er til stor skade både for klekking av fiskerogn og oppvekst av småfisk. I verste fall kan forurensningen føre til alvorlig svikt i rekruttering av ungfisk ved at gyteplasser ødelegges og oppvekstforhold forringes.
Vannkvaliteten i Gaula er til dels meget dårlig
Statens forurensningstilsyn (SFT) har laget en veiledning kalt «Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann». I veiledningen er det gitt grenseverdier for en rekke parametre som næringssalter, organiske stoffer, forsurende stoffer, miljøgifter, partik-ler og tarmbakterier i vann. I Gaula er det først og fremst de tre parametrene turbiditet, suspendert stoff og siktedyp under hovedparameteren «Partikler» som er målt i 1997. Analyseresultater for alle de tre parametrene viser at vannkvaliteten fra Kvål og helt ned til Gaulosen over 10 km av elva må karakteriseres som «Dårlig» eller «Meget dårlig» i hht SFTs veiledning. Det viser omfanget av den partikkelforurensning en har hatt mer eller mindre kontinuerlig de siste par årene, og som langt på vei er uavhengig av vannføringen. Ofte er tilslammingen verst ved lave vannføringer.
Gaula kan bli ren igjen
Det er i store trekk tre muligheter for hva som skjer med Gaula i denne saken:
* Tiltak for å få Gaula renere settes inn så raskt som mulig på grunnlag av det en i dag vet om skadevirkninger både med hensyn til livet i elva og at fiskere forlater elva samt at Gaula får et dårlig rykte etterhvert pga tilslammingen.
* Sentrale myndigheter og forvaltning ber om et bedre beslutningsgrunnlag, dvs at det må legges fram ytterligere dokumentasjon basert på flere undersøkelser i elva, som viser at forurensningen skader livet i elva.
* Det tredje alternativet er å la naturen ordne opp i de skader som menneskelige inngrep har ført til. Det vil imidlertid ta svært lang tid før «tiden leger alle sår».
Stortinget har vedtatt varig vern av Gaula. Det bør derfor være av nasjonal interesse at vannet i elva blir rent igjen. Gaula regnes som Norges tredje beste lakseelv og er en naturperle til glede og rekreasjon for mennesker langt utenfor Trøndelags og Norges grenser. Dersom elva fortsetter å være så grumset over lange strekninger som de siste år, vil ventelig flere fiskere forlate Gaula. Det kan også få alvorlige konsekvenser for livet i elva på sikt. Det er å håpe at en griper fatt i saken og søker å løse problemene i Gaula. Det bør være av allmenn interesse. I den forbindelse har Melhus kommune planlagt et fagmøte i februar hvor deltakere fra myndighetene, forvaltningen, grunneiere, fiskeforeninger og forskere vil delta.