Den mest opphetede diskusjonen omkring Realfagbyggeprosjektet for tida handler om persienner. Skal de nye kontorene utstyres med persienner eller gardiner? Hva er mest funksjonelt, og hva er penest? Og hvem skal ha retten til å bestemme dette, arkitekten eller de framtidige brukerne?

Meningene er sterke i begge leirer. Brukerstyret, som er rådgivende organ under Universitetsdirektøren, forfatter i disse dager et brev der de i klare ordelag vil ha seg frabedt alle planer om persienner og krever å få gardiner. Arkitekten holder seg hard og fortsetter å kjempe for persienner.

Partene er enige om at fasadevinduene skal være gardinløse og utstyres med utvendig persienner. Kontorveggene som vender mot korridor, er planlagt med store glassfelt som strekker seg fra gulv til tak. Disse må også avskjermes, spørsmålet er hvordan og med hva.

Innvendinger fra brukerhold er at persienner er lite funksjonelle og svært sårbare for slitasje og skader. Videre at de er store støvsamlere og vanskelige å rengjøre. Noen synes persienner virker kalde og sterile mens tekstiler gir et lunere og hyggeligere inntrykk. Det er bekymring over at persienner vil gi for mye av både ut- og innsyn og føre til unødig distraksjon og konsentrasjonsproblemer.

Mange føler seg provosert over at brukerne får for liten innflytelse på hvordan den framtidige arbeidsplassen deres skal bli seende ut. Dette hever debatten fra bare å være spørsmål om smak og behag og berører mer prinsipielle sider ved byggeprosjektet. Mens den enkelte bruker kan nøye seg med å tenke ut fra egne behov, har arkitekten ansvar for det helhetlige uttrykket i bygget.

Forand-res ett lite element, kan det ha stor innvirkning på totalløsningen. Derfor har arkitekten stor frihet i alt som handler om formgiving og materialvalg i byggeprosjekter.

- Gardiner vil virke forstyrrende på helheten i forhold til valg av arkitektoniske løsninger og de elementer som tilføres interiørene.

Det sier Tom Forsberg, som forsvarer persiennevalget for arkitektfirmaene Narud Stokke Wiig og Hus sivilarkitekter.

- Hvorfor er det så maktpåliggende å tviholde på persienner?

- Fordi persienner har en struktur som harmonerer med resten av omgivelsene. De vil bidra til å gi et rent og ordentlig inntrykk og fungerer godt sammen med de tekniske elementene i bygget. Gardiner vil fungere helt annerledes. De vil skape et rotete miljø og ødelegge helhetsinntrykket.

Trivsel

Forsberg minner om at bygget er basert på premisser og forutsetninger som var ferdig lagt allerede ved arkitektkonkurransen. Vinnerforslaget ble utformet etter et byggeprogram og klare føringer fra bruker. Arkitektene hadde strenge rammer å forholde seg til, både når det gjelder økonomi og funksjonskrav. Realfagbygget på sine 57000 kvm i bruttoareal er et komplisert byggverk, med mange spesialfunksjoner og tekniske installasjoner som skal presses sammen på ei vanskelig tomt. En av arkitektens mange utfordringer er å ivareta de estetiske og trivselsmessige faktorene. Her blir valg av dører, glassfelt, fargebruk, møbler og andre innretninger av stor betydning.

Kontorene det er snakk om, vender ut mot 40 meter lange og forholdsvis smale korridorer. Korridorbredden er holdt på det minimale av plassutnyttelses- og kostnadshensyn. Det opereres med to kontorstørrelser på ca 10 og 20 kvm. Veggen ut mot korridor er utstyrt med store glassfelt for å gi maksimal romfølelse og bryte inntrykket av avstengte båser. Persienner i disse glassfeltene vil slippe gjennom nok lys til å bevare et luftig inntrykk, samtidig som de gir nødvendig avskjerming.

Forsberg har jobbet med Realfagprosjektet fra begynnelsen og er den av arkitektene som har den tetteste kontakten med både brukermiljøet og den daglige byggeledelse. I det siste har han innredet kontor ved byggeplassen for å kunne ha daglig oppsikt med virksomheten. Han har generelt mye positivt å si om samarbeidet med brukerne.
- Det både er og har vært fruktbare dialoger om både tekniske og bygningsmessige detaljer. Vi arbeider mot det samme målet, nemlig at bygget skal bli så funksjonelt og godt som mulig, understreker han.