Generelt er gutters mentale utvikling mer ømfintlig enn jenters, for påvirkning fra nære omgivelser. «Vanskelig» temperament kan virke negativt inn på evneutviklingen, dersom ungene er utsatte også på andre måter.

Dette er blant hovedfunnene i doktorgradsavhandlingen til Helle W. Andersson ved Psykologisk institutt, NTNU. Andersson har fulgt rundt 200 barn i Trondheim fra fødselen av og fram til 8-10 årsalderen. Videre har hun fulgt 200 barn i Bergen og 200 i Uppsala fram til fylte fem år. Resultatene er tenkt brukt i en større vurdering av mulighetene for å forutsi barns kognitive og atferdsmessige fungering. Det er første gang en undersøkelse av dette slaget gjøres i Nord-Europa: I USA er slike studier gjennomført en rekke ganger. Imidlertid sliter man der med å få tak i representative utvalg, sier Andersson. Sprednin-gen i befolkningen er så stor at det vanskelig lar seg gjøre, og sosioøkonomiske forhold er av avgjørende betydning her når målinger av denne typen skal foretas.

Er det mulig, allerede i svært ung alder, å identifisere indikatorer som kan forutsi et barns intelligensutvikling? Hvilke forhold spiller i så fall inn? Og er det noen forskjell i så måte mellom gutter og jenter? Disse spørsmålene har stått sentralt i Helle Anderssons doktorgradsarbeid.

Oppmuntring

* Barneoppdragelse: En oppmuntrende, friere, positiv og støttende holdning i barneoppdragelsen hos mor predikerer en bedre kognitiv utvikling for gutters del. Med andre ord: Nevnte oppdragelse fremmer guttens intelligens. Hos jentene ble ingen slik sammenheng funnet.

* Familie: Fars utdanning har større betydning for gutters kognitive ferdigheter enn for jentenes.

* IQ-testing: Jenters evneutvikling er lettere å forutsi enn når det gjelder gutter.

* Sinne: Et «vanskelig» temperament kan føre til atferdsproblemer. Når det koples til andre risikoforhold, kan det også gi negativ utvikling på barnets intelligens. Ingen kjønnsforskjeller er funnet så langt.

Dette er noen av konklusjonene i An-derssons (bildet) undersøkelser. Et gjennomgående trekk har vært at gutter er mer vare for påvirkninger fra de nære omgivelser, sier hun.

- Det gjelder i første rekke det som skjer innen hjemmets fire vegger. Resultatene er i overrensstemmelse med andre undersøkelser som viser at gutters kognitive evner i større grad enn jenters, er påvirket av miljømessige faktorer i de nære omgivelser, sier Andersson.

IQ-testing mulig?

Man kan spørre seg om det i det hele tatt er mulig å teste intelligensen hos små barn. Helle Anderssons arbeid tar blant annet for seg ulike IQ-tester som er i bruk. Hun mener at det fins metoder som fungerer, som tester det fagfolkene benevner som «kognitiv evne.» Det går på verbal og utførende IQ.

- Jeg har benyttet meg av den såkalte WPPSI-testen, som er meget anerkjent og som benyttes verden over, sier hun.

Også mødrenes intelligensnivå ble testet. Ungene ble testet første gang ved 7-8 måneders alderen, neste gang da de var fem år.

Andersson undersøkte om det er noe i barneoppdragelsen som påvirker barnas evneutvikling. Hun fant at en oppdragelse karakterisert av oppmuntring, frihet og positive og oppmuntrende holdninger - i motsetning til en mer restriktiv, sterkt beskyttende foreldreatferd - fremmet evneutviklingen hos gutter. Denne effekten er uavhengig av mors evnenivå.

- Hva er grunnen til at du ikke finner tilsvarende effekt av barneoppdragelse på jenters utvikling?

- En mulig forklaring kan være at det er atferdsforskjeller hos gutt og jente i hvor aktivt de forholder seg til miljøet, og for hvordan miljøet forholder seg til gutter og jenter. Det kan for eksempel tenkes at det er ulikheter i kvaliteten på den oppmerksomhet gutter og jenter får når det gjelder typisk intellektuell aktivitet, sier hun,

Et annet forhold er at barn etter hvert søker mot den av foreldrene som har samme kjønn. Den fem år gamle jenta har mor som rollemodell, mens gutten har faren som forbilde. Forskning som er gjort tidligere, viser at dette er spesielt viktig for gutter i femårsalderen, sier Andersson.

Mens mor/datter-forholdet er mer stabilt over tid, gjennomgår far/sønn-relasjonene viktige endringer gjennom barnets første leveår. Far blir viktigere for sønnen. Så viser også Anderssons undersøkelser at fars utdanning har større betydning for gutters kognitive utvikling enn for jenters.

- Videre kan det tenkes at gutter holder mer på med aktiviteter av intellektuell art. Det er aktiviteter som fedrene legger mer merke til. De forskjellsbehandler gutter og jenter når det gjelder å gi oppmerksomhet, sier Andersson.

Dette kan forklare hvorfor det viser seg lettere å forutsi evneutviklingen hos jenter: En sansemotorisk test som kalles Bayley scales, forutsier i større grad intelligensutviklingen for jentenes enn guttenes del. Det dreier seg om en type testing som ikke fanger opp far/sønn-aktiviteter av mer intellektuell karakter.

Det er altså to faktorer som spiller inn for gutters vedkommende. De påvirkes lettere av omgivelsene. De er også utsatt for større omveltninger enn jentene, ved at far kommer sterkere inn. I tillegg kan det virke negativt inn at far i mange tilfeller spiller en mer tilfeldig rolle, ved at han ikke stiller opp i samme grad, eller ved at han er fraværende som følge av samlivsbrudd.

- Vi vet at gutter er mer sårbare når mor og far går fra hverandre, sier Helle Andersson.

Temperament

Andersson undersøkte også hvorvidt det fins faktorer ved barnets egen væremåte som påvirker evneutviklingen. Hun vurderte ungenes temperament ved seks og 13 måneder, slik det ble bedømt av mødrene, for å se om dette bidro til å si noe om framtidig evneutvikling. Andersson så spesielt på to temperamentskarakteristika: «sur og vanskelig,» og «sta og egenrådig». Kan det tenkes at slike karakteristika får konsekvenser for barnets utvikling? Andersson fant ingen direkte sammenheng med dette og intelligens. Men:

- Konklusjonen så langt er at dette har en - statistisk signifikant - negativ virkning på barnets atferd. Når temperament virker sammen med en eller flere andre negative faktorer, virker det også negativt på ungens intelligens. Slike «andre faktorer» dreier seg om de sosiale og økonomiske levekårene til barnets familie, eller det kan gå på det man kaller «biologisk risiko» prematur fødsel, lav fødselsvekt og liknende, sier Andersson.

- Hvordan forklarer du dette?

- Det kan synes som om mer ressurssterke hjem har kapasitet til å fange opp og kompensere for atferdsporblemer hos ungene, dersom familien ikke har tilleggsproblemer, sier Andersson. Nærmest som en kuriositet nevner hun at for barn av høystatus-hjem, kan «vanskelig temperament» ha en positiv effekt på evneutviklingen.