«Drukner i byråkrati»

Det er godt at Universitetsavisa tar opp den stadig voksende administrative byrden som akademikerne ved NTNU (og ved andre universiteter) sliter med.

Hvert år må det fylles ut en 'arbeidsplan' for alle de vitenskapelige ansatte. Offisielt er årsoppgavene delt mellom forskning (47% og 815,5 timer), undervisning (47% og 815,5 timer), og administrasjon (6% og 105 timer). Ingen må bruke mer enn 815,5 timer til undervisning (dvs til undervisning og forberedelse), og det finnes normer for utregning av hvor mange timer det tar å forberede en forelesning, en gruppetime, osv. Man må derfor spørre hvordan det er mulig at de vitenskapelig ansatte bruker for mye tid til administrasjon. Gir ikke arbeidsplanen beskyttelse? Svaret er at når det gjelder administrasjon, med unntak for visse instituttstyrere eller undervisningsledere som kan bli tildelt ekstra administrasjonstimer, får alle det samme timetall ? bare 105 timer. Det finnes ingen normer for utregning av administrasjonstimer for forskjellige oppgaver (ansvar for årsrapport, deltakelse i instittutstyret eller fakultetsstyret, sakkyndige komitéer, forskningsutvalg, undervisningsutvalg, ORGUT-utvalg, osv).

Som følge er systemet dypt urettferdig. Først fordi nesten alle har administrative plikter godt over de utdelte 105 timer, og også fordi de som har mange administrative plikter, får akkurat det samme timetall på arbeidsplanen som de som har få.

Er NTNU virkelig interessert i å redusere den administrative byrden for de vitenskapelige ansatte, finnes det en veldig enkel måte å gjøre det på. Alle ansatte plikter å skrive ned alle administrasjonstimer i en dagbok. Når antall timer kommer opp til 105, blir de fritatt for administrasjon for resten av året, eller fritatt fra et lignende antall undervisningstimer for å kunne administrere videre.

Det er helt klart at man kan vente visse begynnervanskeligheter med et slikt system (mange fakultetsstyrere som ikke er vedtaksdyktige etter april eller mai, for eksempel ? hvis ikke det blir mulig å overføre timer til neste år). Men i det lange løpet ville de vitenskapelige ansatte kunne gjøre det de skulle gjøre: undervise og forske. Er ikke det alle vil ha?

Jeremy Hawthorn 


forsida  nyheter  kronikk  innspill  kultur  debatt