I siste nummer tar Universitetsavisa opp en interessant debatt om administrativ belastning og administrasjonens rolle og størrelse. Dette er en viktig debatt og sentral for NTNU, og vi i ORGUT setter stor pris på at temaet tas opp. For å få en debatt som bringer oss framover, er det avgjørende at den er basert på faktiske forhold og at de riktige spørsmålene blir stilt.

Men før jeg går videre: Dette innlegget er ikke skrevet for å forsvare dagens situasjon ved NTNU. Tvert imot står vi overfor store utfordringer, og behov for forbedringer. ORGUT menerNTNU har gode muligheter for å rasjonalisere og effektivisere virksomheten slik at ressursene i større grad kommer forskning og utdanning til gode.

Jeg vil bruke oppslaget i avisa til å korrigere bildet som er skapt gjennom en noe lettvint bruk av begreper og tall. Ifølge Universitetsavisa skal Dagens næringsliv i et oppslag ha dokumentert at høyere administrative stillinger ved universitetene har vokst med 150 prosent, mens antallet vitenskapelige stillinger bare har vokst med 42%. Inntrykket som leseren lett kan sitte igjen med, er at administrative lederstillinger har vokst nesten fire ganger mer enn vitenskapelige stillinger mens andre forhold er uendret. Dessuten vil den administrative veksten lett knyttes til sentraladministrasjonen.

Hva er så situasjonen nasjonalt i perioden 1987 - 95?

* NIFUs undersøkelser som Dagens næringsliv bygger på, putter alle administrative stillinger med unntak av kontorstillingene inn i kategorien «høyere administrative stillinger», dvs konsulenter, førstekonsulenter, kontorsjefer og direktører. De to første stillingstypene har vokst dobbelt så mye som de siste i absolutte tall.

* Tar vi i betraktning både kontorstillinger og høyere administrative stillinger, er veksten på 57%. Og det er riktig at vitenskapelige staben har vokst med bare 42%. Dagens næringsliv opplyser imidlertid i tillegg at studenttallet har økt med 98%, altså mer enn begge stillingskategoriene. Og hvordan plasserer NTNU seg i dette bildet?

* Det samlede teknisk-administrative apparatet ved NTNU har omtrent samme omfang - ca 48-49% av den samlede staben ? som ved universitetene i Oslo og Tromsø. I Bergen er andelen ca 3 prosentpoeng lavere.

* Administrasjonen ved NTNU vokste noe raskere ? forskjellene er små ? enn gjennomsnittet i universitetssektoren i perioden 1987 til 1995. NTNU har fortsatt trolig en relativt rimelig administrasjon når en ser på følgende parametre under ett: administrasjonens andel av samlede årsverk, forholdstallet mellom vitenskapelig og administrativt tilsatte og forholdstallet mellom studenter og administrativt ansatte.

* Mens kontorstillingene ble redusert både i antall og andel ved de øvrige universitetene, vokste gruppen ved NTNU i perioden. NTNU skiller seg derfor ut med en vesentlig større andel kontorstillinger (53%) og en tilsvarende lavere andel høyere administrative stillinger (47%). Snittet i sektoren er henholdsvis 38% og 62%. Veksten i høyere administrative stillinger er relativt lik ved de fire universitetene.

* Ved universitetene i Oslo og Bergen fordeler de administrative stillingene seg med ca 40% sentralt, 20% ved fakultetene og 40% på instituttnivå. NTNU har langt på vei den samme fordeling med henholdsvis 39%, 22% og 39%.