Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Dr.ing. søker metode

Lars Brede Johansen er kjemiker, men har forlatt den trygge lab-tilværelsen til fordel for «the real world». Nå forsker han på organisasjonsutvikling i tråd med prinsipper om økologisk system- og livssyklustenkning.

Doktorand Lars Brede Johansen er et barn av NTNU, men likevel overlatt til seg selv - utn hjelpleter han etter en forskningsmetode.

Lars Brede Johansen tar doktorgraden sin ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT), og er tilknyttet ett av NTNUs tverrfaglige program, Industriell økologi. Faglig arbeid baseres her på livssyklus og økologiske prinsipper, så vel som sosiale, politiske og samfunnsmessige faktorer. Med dette som utgangspunkt søkes helhetlige løsninger for bærekraftig produksjon og forbruk.

I dette studiemiljøet møtes forskjellige fagtradisjoner, og med det dukker det opp et problem: metodologi. Dette har dr.ing.-student Lars Brede Johansen erfart. Han ser valg av metode som en svært viktig del av sitt arbeid, og savner både et bredere tilbud av «forskerkurs» og større rom for å ta slike inn i fagplanen.

Ikke en matoppskrift

- Jeg har et behov for å lære å forske, sier kjemikeren. Han har forlatt den instrumentelle metoden hvor man så å si følger en oppskrift på hvordan man skal komme fram til resultater. Han ønsker å bruke «mykere» og fleksible metoder i sin forskning. Han er et barn av NTNU.

- Hele poenget med NTNU må være å omdefinere hva en sivilingeniør er. Da bør man kunne forvente en faglig strategi som bygger opp under de målene man har satt seg. I dagens system er studentenes faglige skjebne lagt i hendene på faglærere og andre personer i det nærmeste fagmiljøet. Selv om jeg slik sett har vært heldig - veilederen min Annik Fet, er svært åpen for mine ville ideer, støtter meg i det jeg finner på, og oppfordrer meg til å finne støtteveiledere på områder hun behersker mindre godt - ser jeg mange kolleger som sliter i miljøer som ikke evner å omstille seg i takt med NTNUs intensjoner. Det er en stor forskjell mellom det jeg og et økende antall doktorander prøver på innenfor tverrfaglige studieprogram, og den tradisjonelle «matoppskriften» man i stor grad har fulgt i dr.ing.-studiene på Gløshaugen, sier Johansen.

Etterlyser forskerkurs

Lars Brede Johansen mener at det burde være gode muligheter til å vektlegge metodedelen tyngre innenfor dr.ing.-studiet.

- Forskriften sier at fagstudiet skal ha god balanse mellom faglig bredde og dybde. I dag resulterer dette i at mange studenter tar noen tilfeldige og unyttige «breddefag». Disse kan helt klart erstattes av metodefag. I tillegg må de fakultetene som bruker sin rett til å begrense doktorstudentenes valgmuligheter, slutte med det. Relevans for oppgaven er det eneste som betyr noe, ikke hvilket institutt og fakultet som leverer fagene, mener doktoranden.

- Alt fra vitenskapsteori til praktisk forskningsmetodikk kreves for å kunne ta bevisste valg. Jeg ønsker først og fremst å uttrykke min teoretiske posisjon, og gjennom hele forskningsprosessen se sammenhengen mellom denne og mine konkrete handlinger i forhold til den virkelige verden, forteller Lars Brede Johansen. Som et første skritt til forbedring av studiet, foreslår han at erfarne forskere kan fortelle om gangen fra idé til artikkel som trykkes i et faglig anerkjent tidsskrift.