Skilte eller separerte menn løper femti prosent større risiko for å få prostatakreft. Det viser de foreløpige resultatene til doktorgradstipendiat Tom Ivar Lund Nilsen (bildet) ved Institutt for samfunnsmedisin, NTNU.

Lund Nilsen har data fra 22 985 nordtrøndere over førti år, som deltok i HUNT-undersøkelsen midt på åttitallet. Deltakerne var kreftfrie da undersøkelsen startet. Lund Nilsen fulgte dem over en tiårsperiode. De siste dataene er fra juni 1997. 

Årlig får i overkant av 2 000 norske menn prostatakreft. På grunn av høy diagnosealder og mange «ufarlige kreftsvulster» vil de fleste dø med sin sykdom og ikke av den. Men man vet lite om hva som disponerer for denne kreftformen. Arvelighet spiller inn, men forklarer bare ti prosent av tilfellene. 

Lund Nilsen har undersøkt hvorvidt miljøfaktorer som livsstil og yrke virker inn på hvor stor risiko man har for å få kreft i prostata. Han fant tre faktorer som gir effekter som viste seg å være statistisk signifikante (mao. ikke skyldes tilfeldigheter): 

* Dersom skilt eller separert: Risikoen øker med 57 prosent i forhold til gifte menn. 

* Høgskole/universitetsutdannede: Risikoen øker med 53 prosent, sammenliknet med menn som kun har grunnskole. 

* Yrke: Selvstendig næringsdrivende, håndverkere som driver for seg selv: Riskoen øker med 27 prosent i forhold til den øvrige yrkesaktive befolkning. 

Dessuten ser det ut til å ha signifikant effekt hvorvidt man røyker mye eller lite. Imidlertid fant ikke Lund Nilsen noen klar sammenheng mellom prostatakreft og røyking som sådan. Det samme gjelder for prostatakreft og alkoholbruk. Tvert i mot åpenbarte det seg en svak negativ sammenheng: Risikoen gikk ned ved økt alkoholkonsum. Den såkalte P-verdien er imidlertid her på 0.06, noe som indikerer at sjansen for at denne siste sammenhengen skyldes tilfeldigheter, er i største laget. 

Kosthold

Det Lund Nilsen driver med, er epidemiologi. Det vil si at han leter etter fenomen som kan forklare forekomsten av en sykdom. For prostatakreft kjenner man ikke til stort andre risikofaktorer enn økende alder, slik at de variabler man studerer, ofte vil være markører for underliggende mekanismer som er nærmere knyttet til sykdommens årsak. 

- Kreft i prostata bruker lang tid på å utvikle seg, og man kan gå i en årrekke med den uten å vite om det. Dermed leter vi etter miljøfaktorer som virker i tidlige faser av livet, kanskje rundt puberteten når prostatakjertelen er i utvikling, forklarer stipendiaten. 

En mulig sammenheng mellom utdanning og prostatakreft kan være kosthold: Det er i første rekke eldre menn som får denne kreften, menn som vokste opp i ei tid hvor de sosiale og økonomiske forskjellene var større enn i dag. En teori er at menn som i den tida fikk mulighet til å ta høyere utdanning, også vokste opp i familier med et mer energirikt kosthold enn andre. Dette kan ha gitt effekter på hormonbalansen som kan ha virket inn på risikoen for å utvikle prostatakreft senere i livet. 

Sammenhengen mellom kreft i prostata og samlivsbrudd er derimot vanskelig å forklare. Det bemerkelsesverdige er at det ikke er sivilstatus i seg selv som slår ut: Enslige og enkemenn oppviser ingen økt risiko for prostatakreft. Dette har fått forskerne til å spekulere i om det kan være noe med livsstilen deres som spiller inn. 

- Det spekuleres i om seksuell aktivitet kan tenkes å spille inn: At denne gruppen menn har vært mer aktive på kjønnsmarkedet, og dermed har løpt større risiko for å pådra seg infeksjoner som virker uheldig inn. Man har påvist en slik sammenheng når det gjelder kvinner og livmorhalskreft, hvor et større antall partnere partnere medfører økt risiko for å pådra seg Humant papillon virus, som igjen kan utvikle seg til livmorhalskreft. Muligens eksisterer et tilsvarende årsaksforhold for menn og prostatakrefts vedkommende, sier Tom IvarLund Nilsen. 

Det er heller ikke enkelt å skulle forklare hvorfor menn i høystatusyrker løper større risiko for å pådra seg kreft i prostata. Igjen må man lete etter mellomliggende årsaksfaktorer, som kosthold og liknende. 

Prostatakreft knyttes på en eller annen måte opp mot mannlige kjønnshormoner. Her kan det - som en kuriositet - nevnes at man har undersøkt evnukker for prostatakreft: Det forekommer ikke.   

Fakta om prostatakreft

I 1995 ble 2 333 nordmenn rammet av kreft i prostata. Den rammer nesten utelukkende menn over førti år. Gjennomsnittsalderen er på 75 år. Det er ved fylte 55 og senere at menn bør være obs på muligheten for å få prostatakreft. Det eneste man vet når det gjelder risikofaktorer for prostatakreft, er at alder, etnisk rase og arvelighet spiller en rolle. Forekomsten av prostatakreft begynner å øke rundt 50-55 år, og fortsetter deretter å stige eksponensielt resten av livet. Når det gjelder etnisk rase, så er det kjent at amerikanere med afrikansk opprinnelse har større risiko for prostatakreft, sammenlignet med sine hvite landsmenn, mens menn i Asia har lavest risiko. Imidlertid er det vist at japanere som migrerer til Amerika, utvikler tilnærmet den samme insidensen av prostatakreft som hvite amerikanere etter én til to generasjoner. Dette indikerer at miljøfaktorer har betydning i prostatakreftens årsakslære. 

Prostatakreft opptrer enten som en «snill» variant som man kan leve med uten plager eller symptomer; man dør som oftest med sin sykdom og ikke av den. Den andre varianten er mer aggressiv, den utvikler seg raskere, og vil være dødelig uten behandling. Det er viktig å starte behandling mens svulsten ennå er lokalisert (før den sprer seg til andre organer), og derfor har en test som kan avdekke mulig kreft - den såkalte PSA-testen, som etter hvert er blitt nokså utbredt. Testen er likevel lite spesifikk. På grunn av kreftsykdommens variabilitet i alvorlighetsgrad, er testens nytteverdi usikker. 
 
 

HUNT 

HUNT, eller Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, som Lund Nilsens studie tar utgangspunkt i, er en storstilt undersøkelse av nordtrøndernes psykiske og fysiske helse, som ble gjennomført i årene 1984-1986. Totalt ble 77 000 personer registrert. HUNT gir fremdeles grunnlag for mye medisinsk forskning.