- Hvordan går det med India, herr Gandhi?

- Se på meg, så skjønner De hvordan det står til i India.

Samtalen fant sted da Mahatma Gandhi drakk te sammen med kong George og dronning Mary i Buckingham Palace 1931. Gandhi kom til teselskapet kledd som han pleide - i lendeklede, med et sjal over skuldrene og de nakne, tynne føttene i sandaler.

Historien fikk hver eneste landsbyboer i India til et øyeblikk å kjenne seg som den engelske konges likemann. Kanskje var dette Gandhis største gave til sine landsmenn, at han vekket til live de første tilløp til en selvrespekt som hadde ligget i dvale i århundrer.

Femti år etter at Indias store nasjonalhelt ble myrdet av en hinduekstremist, 30. januar 1948, holdes Gandhis ideer om ikkevold og likeverd fortsatt høyt av millioner av mennesker over hele verden. Pasifistene hedrer ham som en av sine største inspiratorer. Norske miljøvernere bruker Gandhis metoder i sivile ulydighetsaksjoner. Kirkemøtet bruker et av hans mest kjente sitater i et brev til menighetene i Den norske kirke: «The world has enough for everyone's need, but not for everyone'e greed».

Mahatma - «stor sjel»

I et halvt århundre viet Mohandas Karamchand Gandhi, som var hans egentlige navn, livet sitt til kamp mot undertrykking. Først arbeidet han fra 1893 og i om lag 20 år som advokat blant indiske innvandrere og gjestearbeidere i Sør-Afrika. Det var i denne perioden han oppdaget hvilken styrke som lå i aksjonsformer basert på ahimsa - ikkevold. Gang på gang tvang han sørafrikanske myndigheter i kne ved hjelp av streiker, protestmarsjer og andre ulydighetsaksjoner.

Tilbake i hjemlandet begynte den møysommelige kampen for et selvstendig India, som varte helt til engelskmennene trakk seg ut av sin mest verdifulle koloni i 1947. Her var Gandhi, som nå hadde fått tilnavnet Mahatma, «stor sjel», hele tiden en samlende og forsonende leder.

Satyagraha - tro mot sannheten

Parallelt med kampen mot kolonistyret kjempet Gandhi mot diskriminering av dem som stod nederst på den sosiale rangstigen - de kasteløse og kvinnene. Fred mellom de ulike religiøse befolkningsgruppene på det indiske subkontinentet ble også en av hans fanesaker, en sak som imidlertid endte med nederlag da den tidligere kolonien ble delt i et hinduistisk India og et muslimsk Pakistan.

Sammen med ahimsa var satyagraha - holde fast ved sannheten - et sentralt begrep for Gandhi. De to prinsippene henger nøye sammen. Å være tro mot sannheten er en forutsetning for å praktisere ikkevold, mente Gandhi, som forsøkte å oppdra en kjerne av frivillige til å gå foran i fredelige aksjoner mot britene.

Saltmarsjen

Et typisk trekk ved Gandhis aksjoner var at de gjerne hadde et praktisk formål, som for eksempel saltmarsjen i 1930. I protest mot en meningsløs saltskatt og engelskmennenes monopol på å produsere salt, marsjerte Gandhi og 60-70 tilhengere 300 kilometer til fots fra sitt hovedkvarter i Ahmadabad og ut til kysten, der de åpenlyst brøt loven og tok opp salt fra vannkanten. Marsjen ble en solid mediejippo med et tallrikt pressekorps på slep, som rapporterte daglig fra marsjen, til engelskmennenes store irritasjon.

Som et ledd i kampen for selvberging og mot import av utenlandske varer, vekket Gandhi til live gamle håndverkstradisjoner innen spinning og veving. Å bære khadi, hjemmespunnet og håndvevde bomullsklær, ble et symbol på indisk stolthet. Spinnehjulet i det indiske flagget vitner om hvilken betydning khadi fikk i den indiske uavhengighetskampen.

Politisk drap

Gandhi høstet mange seire, men også mange nederlag. Noen av aksjonene han satte i gang, endte i blodbad. Flere ganger tok han sterk selvkritikk og trakk seg ut av politisk virksomhet i lengre perioder. Han kunne ta på seg en slags Messias-rolle og frita andre for ikkevoldsaksjoner, mens han selv fastet seg nesten til døde for å få gjennom kampsaker.

Etter hvert var ikke hans farligste
fiender engelskmennene, som skjønte at deres tid i India var ute. Skuddene som drepte Gandhi i 1948, kom fra en hindufundamentalist. Han anklaget Gandhi for å gi fra seg store deler av landet til muslimene og avviste ikkevold som kampmiddel.

Forfatteren V.S. Naipaul møter den samme kritikken mot Mahatma Gandhi i dagens India. I boken «India ? A Million Mutinies Now» intervjuer Naipaul en politiker fra det sterkt hinduistiske partiet Shiv Sena i Bombay, som utbryter:

«Jeg forakter Gandhi. Han trodde på å snu det andre kinnet til. Jeg mener at hvis noen slår deg, skal du ha kraft til å spørre hvorfor han slo deg, eller du må slå tilbake. Jeg hater ideene om ikkevold».

Allikevel står personen Gandhi høyt i kurs i India i dag. 50-årsminnet for hans død 30. januar ble offisielt markert som «Martyr's Day», og Indias statsminister Inder Kumar Gujral uttalte:

- Alltid, når jeg står overfor viktige spørsmål, kommer Mahatmas lære tilbake til meg.

Gandhis ideer stadig aktuelle

- Når vi ser hvilke enorme summer som sløses bort på såkalt forsvar i mange land, vil jeg si at Mahatma Gandhis idéer fortsatt er høyst aktuelle, sier Faiz Ul Hoda (35), dr. ing. student ved Institutt for petroleumsteknologi.

Her er hva to NTNU-studenter fra India forteller om sitt forhold til landets store nasjonalhelt, 50 år etter at han ble drept. Både Faiz Ul Hoda og Sivakumar A.K. har stor respekt for Gandhi, selv om de ikke kan si seg personlig inspirert av den legendariske ikkevoldsforkjemperen.

Faiz er født i Bihar og har senere bodd i to andre delstater i Nord-India. Som alle andre indiske barn lærte han om Gandhi allerede i grunnskolen.

- Bilder av Gandhi møter deg overalt. Vi lærte om hans liv og lære og om hans bidrag til frigjøringen av India. Jeg var ikke særlig inspirert av Gandhi, men faren min var svært påvirket av ham. Faren min prøvde å praktisere Gandhis ideer om industrialisering basert på selvberging, uavhengig av import.

Faiz er muslim, og han roser Gandhi for hans forsøk på å skape enhet mellom hinduer og muslimer. Faiz er overbevist om at Gandhi så lenge han levde, bidro til å dempe volden mellom de to befolkningsgruppene.

- Alle respekterer ham. Men de som snakker mest om Gandhi, er ofte de som er minst inspirert av ham.

- Kjedelig

Sivakumar skal snart levere sin diplomoppgave ved Institutt for teknisk kybernetikk. Han er i slutten av 20-årene, kommer fra Tamil Nadu sørøst i India og fikk høre om Gandhi da han begynte på barneskolen.

- Ærlig talt må jeg innrømme at jeg syntes han var forferdelig kjedelig. Gutter på fem-seks år liker spontanitet og dynamikk. Ikkevold appellerer ikke i den alderen. Men etter hvert, når jeg skjønte hvilken betydning Gandhi hadde fått, fikk jeg større sans for hans filosofi.

Sivakumar forteller at Gandhi vanligvis er hevet over enhver kritikk i India. Men på høgskole- og universitetsnivå kan studentene innta en kritisk holdning til «nasjonens far», som mange kaller ham.

- Har Gandhis ideer fortsatt gyldighet?

- Han lærte inderne om ikkevold. Tross alt må vi kunne si at India er et fredelig land. Det er verdens største demokrati. Militæret holder seg strengt unna politikken, i motsetning til i flere av våre naboland. Jeg tror Gandhis ideer har hatt en stor innflytelse på den kollektive tankegangen, sier Sivakumar.

- Amerika lytter

Midt i Silicon Valley i California sitter Punit Modhgil (27), programmerer fra New Dehli, som i fjor ble rekruttert til en jobb i amerikansk dataindustri. Jeg traff ham rett før han reiste. Nå sender jeg Punit en e-post og spør om hans forhold til Gandhis liv og ideer. Svaret kommer raskt og klart:

- Gandhi har inspirert ikke bare meg, men hver eneste inder, selv om vi av og til ikke tør innrømme det. Han har vist mot, enkelhet og en ikkevoldelig måte å overvinne mennesker på. Han har fått tilhengere over hele verden for sin holdning til motgang. En moderne ledelsesguru som Steven Covey nevner ofte Mahatma og hans idealer i sine forelesninger, og næringslivet i Amerika lytter.

Mange av hans ideer ble forkastet av min generasjon som trivielle, absurde og utdaterte. Men i dag begynner vi å få nye perspektiver. Jeg tror Gandhis ideer og tanker oppsøkes på nytt av den yngre generasjon og at det er oppstått en fornyet interesse i Mahatma og hans liv.

Selv i Silicon Valley holdes minnet om Mahatma Gandhi levende.

30. januar var det nøyaktig 50 år siden Mahatma Gandhi ble skutt ned og drept utenfor sitt hjem i New Dehli. Gandhi var indernes ubestridte leder i kampen mot engelskmennenes koloniherredømme. Han fikk bare leve i et halvt år etter at India ble selvstendig.

Gandhi var født i 1869 og kom fra en velstående hindufamilie. Han studerte jus i England. Etter noen år som advokat forkastet han jus'en og utviklet metoder basert på ikkevold. Han ble nominert til Nobels fredspris flere ganger, men fikk aldri prisen.

Da Dalai Lama i 1989 fikk Nobels fredspris, uttalte daværende formann i Nobelkomitéen, Egil Aarvik, at han anså utdelingen å være delvis til ære for Mahatma Gandhi. Dalai Lama var enig, og sa at Gandhi var «...et eksempel til inspirasjon for mange av oss.»

Mange vil kjenne Gandhi fra Richard Attenboroughs biografiske film. I India kritiserer mange filmen blant annet fordi den ikke skildret det politiske spillet rundt Gandhi. Salman Rushdie mente Gandhi i filmen ble en «celluloid-guru», fremstilt slik europeerne liker å se hellige menn. Rushdie oppsummerer sine landsmenns forhold til Gandhi slik:

«India valgte Gandhi med hjertet, men når det gjaldt den praktiske politikk, falt valget på Nehru.»