I et debattinnlegg i Universitetsavisa 15. januar 1998 stilte jeg meg skeptisk til NTNUs smale IT-satsing med dramatisk øking av studentopptaket på de rene IT-studiene datateknikk, elektronikk og kybernetikk, samt informatikk på de frie studier. Jeg påpekte også at Stortingets vedtak og de rådende planer for IT-satsing på Fornebu gjør denne strategien svært sårbar. Bratsbergengen og Sølvberg (B&S) gir meg svar i Universitetsavisa 29. januar 1998. I dette innlegget vil jeg først utdype mine synspunkter på NTNU's planlagte IT-satsing, for deretter å kommentere noen av B&S's utsagn.
Det er vanskelig å forutsi det fremtidige kompetansebehov. Det er imidlertid formålstjenlig å skille mellom kortsiktige situasjons- og konjunkturavhengige behov og mer langsiktige strukturelle trender. NTNU bør basere sin strategi på sistnevnte. Kortsiktige behov bør dekkes med spesielle tiltak. Behovet for kandidater med ren IT-utdanning kontra kandidater med profesjonsutdanning med betydelig IT-kompetanse vil stå sentralt i diskusjonen. Det er bred enighet om at behovet for høyere IT-kompetanse vil bli stort.
Kortsiktige behov reflekteres i Arbeidsdirektoratets Prognoser for arbeidsmarkedet i 1998 (Nr. 4/97). Statistikk for rekrutteringsproblemer er basert på en utvalgsundersøkelse blant norske bedrifter og offentlige institusjoner. Betrakter en 1996, altså for halvannet år siden, så var rekrutteringsproblemene i kategorien 'IT-arbeid' under gjennomsnittet for alle andre arbeidskategorier. Det ble altså rapportert om små rekrutteringsproblemer innen 'IT-arbeid'. I 1997 øker rekrutteringsproblemene betydelig. Likevel er rekrutteringsproblemene til 'IT-arbeid' langt mindre enn blant leger, helsearbeidere generelt, bygningsarbeidere og faglært personell til industrien. Etterspørselen etter IT-arbeidskraft er fortsatt økende, og prognosene for 1998 er tiltagende rekrutteringsproblemer. Det samme gjelder for kategorien 'teknisk arbeid', som inkluderer tradisjonelt sivilingeniørarbeid, om enn i mindre grad. Om denne kraftige økningen i behovet for IT-arbeidskraft skyldes ekstrem konjunkturavhengighet eller er situasjonsbestemt av år-2000-problemet, eller om det er starten på en langsiktig strukturell trend, skal være usagt. Hvilke næringer benytter seg av personell fra kategorien 'IT-arbeid'? Jo, primært bransjebedrifter og IT-firma som utvikler verktøy for ulike bransjer. I hvilken grad disse er tjent med å rekruttere personer med ren IT-utdanning eller med profesjonsutdanning med betydelige IT-innslag, sier ikke prognosene noe om. Min bestemte mening er at sistnevnte vil være best skikket til å dekke store deler av dette behovet.
Det langsiktige behovet er mye vanskeligere å forutsi. Sykepleierne hevder det vil være stort udekket behov for helsepersonell; NIF's prognoser tilsier underdekning av sivilingeniører; LO påpeker behovet for faglært arbeidskraft; og databransjen forutsier dramatisk underdekning av rent IT-personell. Det er overraskende med hvilket hell sistnevnte har spredt sitt budskap. Aktører som Telenor og Norsk Investorforum, som står bak IT-satsingen på Fornebu, har åpenbar interesse av øking av undervisningskapasiteten for rent IT-personell. Nøkkelpersoner bak disse står på svært god fot med departementer og regjering. Databransjen, som er offensiv og har stor markedsinnflytelse, har selvsagt også egeninteresse av god tilgang på rent IT-personell slik at lønnsnivået kan holdes nede. Jeg klarer ikke helt å fri meg fra tanken om at kravet om økt ren IT-utdanning, med så mektige våpendragere, kanskje kan være noe overfokusert. Det er oppsiktsvekkende hvor hurtig IT-satsingen kom på den politiske dagsorden, og hvor raskt offentlige midler ble lagt på bordet for å finansiere det.
Det er også mulig å basere langsiktige prognoser på analogier til andre mer modne fagdisipliner. Jeg ser klare paralleller mellom basisdisipliner som matematiske fag og IT-fag. Det er selvsagt behov for ren-matematikere, men kravet til kvalitet er ufravikelig. Samfunnets primærnytte av matematiske fag er imidlertid som en komponent i profesjonskompetansen. Basisutdannelsen og mer spesialiserte kurs i matematiske fag bør tilbys av ren-matematikere. Mye av matematikkundervisningen må imidlertid gjøres på profesjonenes premisser som en integrert del av profesjonsutdanningen. Dette kan vanskelig gjøres av ren-matematikere. Det fremtidige totalbehov for IT-personell vil antakelig langt overstige behovet for matematikere, men profilen på blandingen av ren og profesjonsrelatert kompetanse er nok ikke så ulik.
NTNU bør forholde seg til følgende: Hva er det langsiktige, fremtidige IT-kompetansebehovet? Hvordan bør dette dekkes på nasjonalt nivå? Hvilken rolle bør NTNU spille? Jeg har ovenfor argumentert for behovet av et begrenset antall velkvalifiserte rent IT-utdannede kandidater, samt et stort mangfold av kandidater med profesjonsrelatert IT-kompetanse. Alt tyder på at det i hvert fall blir en ren IT-utdanning på hovedfags- og doktorgradsnivå på Fornebu, og det kan ikke gå upåaktet hen for NTNU. Det vil dekke deler av utdanningsbehovet for ren IT-kompetanse, samt være en alvorlig konkurrent om vitenskapelig personale og studenter innen dette felt. NTNU bør foreta en nøye gjennomgang av sin IT-strategi i lys av dette. Personlig mener jeg at opprustingen av IT-utdannelsen på NTNU bør baseres på følgende strategi:
* De rene IT-studiene bør ha studentantall som nå, gjerne med kvinnekvoter. En bør satse på å høyne kvaliteten ved å fylle ubesatte stillinger med høyt kvalifisert vitenskapelig personell innen de deler av IT-sektoren vi nå er sterke. Dette vil kreve tilførsel av betydelige ressurser. Målet er at flertallet av studentene fullfører hovedfaget ved NTNU og at et sterkt doktorgradsprogram opprettholdes ved rekruttering blant disse.
* Et knippe av profesjonsstudier blinkes ut for IT-satsing. Disse programmene får økte opptak av studenter. Videre tildeles de økte ressurser slik at vitenskapelig personell med IT-relatert forskningsprofil kan rekrutteres. Det kan eventuelt opprettes delte stillinger med de rene IT-instituttene. Rekruttering av slikt personell vil være vanskelig og vil kreve betydelige ressurser. Det utarbeides studieveier med klare IT-profiler på disse profesjonsstudiene.
* De frie studiene øker kapasiteten og bedrer kvaliteten på IT-kursene.
Nasjonalt sett vil utdanningskapasiteten i rene IT-studier øke grunnet IT-satsingen på Fornebu. Fornebu-utdanningen bør rekruttere studenter primært fra ingeniør- og distriktshøgskoler. NTNU vil møte konkurransen om vitenskapelig personale og studenter med kvalitet innen våre satsingsområder. En klar profil som dette gir også en god basis for konstruktiv dialog med Fornebu-miljøet. Rekrutteringsbehovet for vitenskapelig personell i rene IT-fag på NTNU vil begrense seg til et fåtall svært kvalifiserte personer innen fagfelt hvor NTNU er sterke. Dette vil være ressurskrevende, men det må vi akseptere. Den profesjonsrettede IT-satsingen som skissert over, vil gi NTNU en alternativ utdanningsprofil til IT-satsingen på Fornebu. Den vi også kunne hemme en mulig ekspansjonstrang i retning av tekniske fag hos sistnevnte. Jeg mener også denne utdanningsprofilen vil være godt tilpasset det fremtidige IT-kompetansebehovet. Rekruttering av vitenskapelig personale med profesjonsrelatert IT-faglig forskningsprofil vil være lettere enn rekruttering innen rene IT-fag, selv om dette også vil kreve betydelige ressurser.
La meg så kommentere noen av utsagnene i B&S' innlegg:
B&S imøtegår utsagnet om at om bare mange nok kan litt IT, underforstått IT-utdanning på grunn-nivå, så er det begrenset behov for folk som kan mye. Mitt poeng er at det også er behov for mangfold blant de som kan mye. Jeg ønsker å benytte betydelige deler av de IT-midlene som frigis, til å ansette vitenskapelig personale med profesjonsrelatert IT-faglig forskningsprofil knyttet til profesjonsstudiene, men gjerne i delte stillinger med IT-miljøene. Disse skal utarbeide profesjonsrelaterte IT-kurs og kanskje egne studieretninger på enkelte profesjonsstudier. Dette bør medføre økt studentopptak på disse studiene.
B&S er i sitt innlegg optimistisk med hensyn til rekruttering av vitenskapelig IT-personell, og det er jo fint. I andre fora uttrykker imidlertid de og deres kolleger stor bekymring for ubesatte stillinger og en svært vanskelig rekrutteringssituasjon. Det faktum at B&S ikke nevner utfordringen fra IT-satsingen på Fornebu med ett eneste ord, uroer meg. Jeg ville blitt beroliget om fakultetet samvittighetsfullt hadde utredet konsekvensene av den dramatiske øking av studentopptaket på de rene IT-studier, som det er lagt opp til.
Jeg observerer at enkelte formuleringer i mitt forrige innlegg åpenbart har falt personer i IT-miljøet tungt for brystet. Det beklager jeg. Jeg skal velge mine ord med større omhu ved neste korsvei. B&S bruker Linjen for Fysikk og Matematikk som eksempel på linjer som viser manglende vilje til å prioritere IT-fag. Linjen for Fysikk og Matematikk valgte i fjor å inkludere kurset Programmering som obligatorisk datakurs i første avdeling, samt å gi dataintroduksjon integrert i fysikk- og matematikkurs. Jeg hadde, i motsetning til det B&S gir inntrykk av, svært liten innflytelse på den beslutningen. Som leder av Studieretningsutvalget har jeg imidlertid betydelig innflytelse på undervisningsprofilen på Studieretningen for Industriell Matematikk på den samme linjen. På studieretningen er datakurset Algoritmer og Datastrukturer obligatorisk. Videre har numerikk en sentral stilling med to obligatoriske kurs og egen studievei som velges av mange studenter. Numerikk er som kjent definert innen IT-sektoren på nasjonalt nivå, og det er en del av informatikkinstituttene både ved UiO og UiB. Studenter og stipendiater som veiledes av meg, er blant de tyngste datamaskinbrukerne på NTNU. Studieretningen for Industriell Matematikk er en av mange eksempler på studieretninger med betydelig IT-innhold, som faller utenfor den rådende snevre IT-satsingen på NTNU. Det er et stort problem. La meg også føye til at jeg i over tyve år har vært ansatt på Norsk Regnesentral som er datateknologiens arnested i Norge. B&S' forsøk på å stemple meg som IT-fiendtlig føles dypt urettferdig. Jeg har riktignok avvikende syn på det fremtidige IT-kompetansebehovet og på hvordan NTNU best kan bidra til å dekke dette, men det bør det være rom for på NTNU uten å bli utsatt for personangrep.
NTNU må legge en IT-strategi som er robust mot ulike utfall av IT-satsingen på Fornebu. Trass i NTNUs motstand mot Fornebu-satsingen er det overveiende sannsynlig at det blir ren IT-utdanning på hoved- og doktorgradsnivå på Fornebu, om enn ikke et fullt universitet. Et skremmende scenario, sett med mine øyne, er store studentopptak på de rene IT-studier på NTNU med stor lekkasje av de beste studentene til Fornebu etter tredje eller fjerde årskurs. Denne lekkasjen kan ikke NTNU direkte kontrollere fordi studentene fritt velger studiested. På sikt vil forskningsaktiviteten i IT-fag på NTNU utarmes. Det vil være behov for betydelig rekruttering av vitenskapelig IT-personell til lite attraktive arbeidsforhold med mye grunnundervisning og svak forskningsprofil. Dette kan bli svært vanskelig, ikke minst fordi Fornebu kan mynte med de beste studentene og en markant forskningsprofil. NTNU må vokte seg vel for å legge en IT-strategi hvor utfallet blir at NTNU ender som underleverandør av de dyktigste IT-studentene til Fornebu.