Trondheim kommunes program for avfallsreduksjon har så langt mislykkes. Et prøveprosjekt med «Lokal Agenda 21» er gjennomført. Manglende oppbacking fra den politiske ledelsen er en av årsakene. 

Dette er noen av de foreløpige konklusjonene som Hilde Nøsen Opoku (bildet) trekke i sitt doktorgradsarbeid i statsvitenskap ved Program for industriell økologi, NTNU. Hennes data bygger på en rekke intervjuer og telefonsurveys. Hun har også deltatt på mange av møtene i «Kontakt-gruppa for LA 21», arrangert av Miljøavdelinga, hvor disse sakene er blitt behandlet.

Lokal agenda 21 er en oppfordring til lokale myndigheter om å følge opp Agenda 21, dokumentet som kom ut av den store miljøkonferansen i Rio de Janeiro i 1992. Med Lokal agenda 21 er formålet å få grasrota engasjert i miljøspørsmål.

I motsetning til i Sverige er ikke kommunene i Norge forpliktet til å følge denne oppfordringen. I Trondheim ble det derfor til at man valgte å trekke inn to små pilotprosjekter knyttet til ett allerede gjennomført og ett påtenkt program: boligrehabilitering på Lademoen, og prøveprosjektet for kildesortering på Strinda. Hilde Opoku har fokusert på avfallshåndteringen, og sett på sammenhengen mellom målene for Lokal agenda 21 og avfallsreduksjonen.

Kommunen satte i gang med et prøveprosjekt for bydelene Charlottenlund, Granåslia og Brundalen. Prosjektet startet i juni 1996 og gikk i to år, og omfattet kildesortering og avfallsreduksjon. Man ville få til to ting: Gjøre beboerne i bydelen mer miljøbevisste, og få ned den totale mengden søppel som ble kastet.

Resultat?

Mer, ikke mindre avfall

- Kildesorteringen fikk man til. Det har gått greit å skille ut potensielt miljøskadelige komponenter i søppelet. Men fellesprosjektets hovedmål, som var å få til en reduksjon av den totale mengden avfall, ble ikke oppfylt. Faktisk opplevde man en økning i avfallsmengden i perioden prøveprosjektet pågikk. Det har sammenheng med den generelle samfunnsutviklingen sier Hilde Opoku.

Men det å få folk til å kaste mindre søppel, var ikke det eneste som Lokal agenda 21 tok mål av seg å få til. Man ville spille på lag med grasrota, få beboerne i bydelene engasjert i miljøspørsmål - ikke minst til å se nærmere på egen miljøatferd. Planen var at folk selv skulle være med på å legge premissene for hva som burde gjøres.

- Hvordan gikk det?

- Det har ikke gått så bra. Det har flere grunner. Én ting er at det tar tid å endre folks miljøatferd. Mine data tyder på at noe var på gang. Men to års prøveperiode er i korteste laget. Det trengs iherdig jobbing over lang tid, med informasjonsmateriell og folkemøter og mer til, dersom man skal ha håp om å få til reelle endringer, sier hun.

Det var miljøavdelingen i kommunen som hadde det praktiske ansvaret for gjennomføringen. De ansatte her tok oppgaven seriøst og gjorde sitt til å få prosjektet på beina. Men fordi man i utgangspunktet måtte legge fram pragmatiske forslag til LA 21-satsinger, forslag som ble lagt fram for å redusere kostnadene, ble rammebetingelsene svært stramme, konstaterer Opoku.

Svartlamoen

Så kom kommunen på kant med deler av grasrota i det andre av de to Lokal agenda 21-prosjektene: Beboerne på Svartlamoen ville være med på å legge premissene for hva som skulle gjøres - helt i tråd med intensjonen bak Lokal agenda 21 på Lademoen, påpeker Hilde Opoku.

Problemet var at kommunen ikke likte det beboerne ville. Konflikten skrudde seg til, og eksploderte til slutt i mediene.

- Ledende politikere gikk så hardt ut mot beboerne på Svartlamoen at det gjorde arbeidssituasjonen temmelig vanskelig for miljøavdelingen i kommunen. De verken kunne eller ville gripe inn i en konflikt hvor deres politisk overordnede i høyeste grad var en aktiv part. En viss handlingslammelse bredte seg, sier Opoku.

- Situasjonen ble etter hvert temmelig paradoksal. I det ene prosjektet forsøkte kommunen å få aktivisert beboerne, mens den i det andre lå i bitter konflikt med beboere, fordi de selv ville være med og bestemme, påpeker hun.

Det ville sannsynligvis vært å foretrekke om kommunen hadde involvert folk i de aktuelle bydelene allerede på planleggingsstadiet, tror Hilde Opoku.

- Slik det ble, må nok en viss rigiditet fra kommunens side ta deler av ansvaret for den uteblivende suksessen. Kommunen hadde lagt løpet på forhånd, fastslår doktorgradsstipendiaten.

- Det kan virke som om kommunen ikke tok intensjonene bak Lokal agenda 21 alvorlig, men at man bare brukte det som en merkelapp på noe man allerede hadde bestemt seg for å gjøre?

- For kommunen som sådan kan nok det være riktig. Men når det er sagt, viste både ansvarshavende byråkrater, Renholdsverket, miljøheimevernet, Frivillighetssentralen på Strinda og Senter for miljø og utvikling (SMU), NTNU, som alle var med i Kontaktgruppa, et stort engasjement for å iverksette Lokal agenda 21. Dessverre var nok ikke betingelsene til stede for at man skulle lykkes.

- Men har Lokal agenda 21 egentlig noe for seg?

- Både ja og nei. Det ligger et paradoks i selve konseptet - kommunale myndigheter skal komme inn ovenfra for å sette i gang folkelig deltaking nedenfra, og samtidig også forholde seg til nasjonale rettningslinjer. Men erfaringer fra andre steder har vist at det har et potensial i seg, både for miljøet og lokaldemokratiet, gitt at ideene får tid til å gro, sier Hilde Nøsen Opoku.
 
 

Les mer om Lokal agenda 21