NTNU-forum på nettet
Som nyvalgt kollegiemedlem har jeg etablert ei såkalt diskusjonsliste
på nettet («mailing-list») for å gi alle interesserte
ansatte og studenter ved NTNU en mulighet til å «snakke sammen»
på tvers via e-post om alle mulige ting som har med NTNU å
gjøre, og ikke minst komme med kritikk og innspill i forhold til
kollegiet, og NTNUs administrasjon. Debatten er uredigert; alt som kommer
inn går umiddelbart ut til de påmeldte, og legges også
ut på Veven. Gå til Vev-adressa http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/n-d/
der forklares alt om hvordan dette virker.
På dette forumet vil jeg etter etter behov og evne skrive om ting
som foregår i kollegiet, som jeg mener er viktig å få
ut til NTNUs ansatte og/eller studenter. Kollegiets øvrige medlemmer,
og NTNUs administrasjon, oppfordres også til å delta.
Flere ting som skulle være av interesse, er allerede lagt ut på
forumet «NTNU-debatt»:
* Er teknisk/administrativt personale underrepresentert i de nye fakultetsstyrene?
* Vil Universitetsavisa beholde sin redaksjonelle frihet med NTNUs nye
organisasjonsmodell? Noen mener at den er truet.
* Hvorfor får Tapir oppdrag som NTNUs egne reprosentraler kan
gjøre mye billigere? Hvorfor legger man ned reprosentralen på
Gløshaugen når det så seint som i 1996 ble sagt at den
skulle rustes opp? Er det ikke et prinsipielt problem at NTNU i stedet
kjøper flere og flere tjenester fra en bedrift som nærmest
er i monopol-posisjon (Tapir)?
* Bør NTNU nå åpne for reklame for firmaer i sine
rekrutteringsbrosjyerer og annet offisielt informasjonsmateriell?
(Noe mer til dette siste punktet: I følge en brosjyre «Rekruttering
ved NTNU - en veiledning» som har gått ut til instituttene,
er offisiell(?) NTNU-politikk at vårt informasjonsmateriale kan inneholde
reklame for bedrifter. Etter det jeg har funnet ut, har det prinsipielle
ved dette ikke vært diskutert i kollegiet. Det overrasker meg, fordi
man har åpenbart passert ei grense hvis et universitet i sitt rekrutteringsmateriale
begynner med reklame for firmaer. Jeg mener det må skilles klart
mellom brosjyrer som omhandler samarbeidsprosjekter mellom NTNU og firmaer/andre
institusjoner, hvor alles logoer etc. har rimelig rett på å
få plass, og NTNU (m/ fakulteter og institutter) sine egne eksterne
brosjyrer og dokumenter. For meg er en glidende utvikling her omtrent like
oppsiktsvekkende som om NRK uten videre startet med vanlige reklameinnslag
à la TV2, uten forutgående klarering med de rette instanser.)
Som leseren skjønner, er det nå etablert en permanent «virtuell
arena», hvor alle med NTNU-tilknytning kan informere og diskutere,
uten sensur («redigering» som det heter blant redaktører
og informasjonssjefer), uten tidsforsinkelse, i full offentlighet. Dette
har interessante implikasjoner. NTNUs ledelse bruker betydelige ressurser
på «image-bygging» og PR, for å skape et strømlinjeformet
inntrykk overfor det øvrige samfunn. Så kommer Internett med
sin anarkistiske og parallelle struktur, hvor det er opp til hvem som helst
med nett-tilgang å etablere arenaer for debatt om alt mellom himmel
og jord. Og mediene trenger ikke lenger nøye seg med pressemeldinger
og egenreklame fra NTNU, de kan slå opp på debatt-forumet for
å se om de finner annen informasjon og andre innfallsvinkler. Fra
mitt ståsted er dette i all hovedsak veldig bra. Men jeg tar gjerne
en debatt med de som er uenige!
La oss forlate NTNU, og anvende dette på næringslivet. Tenk
deg at alle større bedrifter ble pålagt i lovs form å
ha et nettsted med peker fra firmaets hovedside til et usensurert forum
for debatt om firmaets produkter og øvrige virksomhet. Betydningen
av et slikt tiltak må ikke undervurderes. I dag bruker storselskapene
milliarder på å bygge opp og vedlikeholde sitt «image».
De forutsetter at de skal ha mest mulig kontroll med hvordan de framstår
i massemediene, og det brukes stadig mer ressurser på slikt, via
TV-reklame, sponsing, helsides annonser, og ikke minst PR-firmaer som engasjeres
for å påvirke medienes omtale av firmaet.
En reform hvor publikum gis anledning til å si sin mening om et
hvert selskap, usensurert og i full offentlighet, og under selskapets eget
nettsted slik at man når mange andre mennesker, er en potensiell
torpedo under den glansbilde-aktige «profilering» som selskapene
driver med i en markedsøkonomi - en type propaganda som, paradoksalt
nok, går det byråkratiske diktatur Nord-Korea en høy
gang i manglende troverdighet og som irritasjonsmoment for publikum. Sjølsagt
vil ikke debatten på slike nettsteder nå på langt nær
så mange som den betalte markedsføringen gjør. Men
den har uendelig mye større troverdighet, og vil dermed vekke interesse
hos flere og flere som aktivt vil oppsøke den. Dermed har kanskje
Internett gitt samfunnet en mulighet til betydelig demokratisk forskyving
av maktbalansen mellom publikum og næringslivet/store institusjoner.
Teknologien er her allerede, det står bare på den politiske
viljen. Et skritt i riktig retning ville være om mediene utvider
sin dekning av nye nett-muligheter til mer enn bare å juble over
at nå kan man handle pizza via Internett.
Jeg har skrevet mer om dette i nett-tidsskriftet FIRST MONDAY (vol.
4, nr 1, 1999), se http://131.193.153.231/issues/issue4_1/index.html
Trond Andresen
amanuensis ved Institutt for teknisk kybernetikk
|