Dårlig etterforskning gir justismord

Mangelfull og overfladisk etterforskning fra politiets side, samt aggressive forsikringsselskaper, har resultert i en rekke sivilrettslige justismord i norske rettsaler. Det sier professor Robert Nilssen (bildet) ved Institutt for el-krafteknikk, NTNU, og direktør Kjell Schmidt Pedersen ved Brannteknisk laboratorium, Sintef Energi. De to er blant de fremste ekspertene Norge kan oppby når det gjelder teknisk etterforskning av branner. Nå er nye forskrifter for politiets brannetterforskning på trappene. 

Sjokk nummer en: Huseieren kommer tilbake etter en rask tur på jernvarebutikken for å kjøpe mer maling, det ble for lite og ene veggen mangler fortsatt sitt andre strøk. Huset er overtent. Brannbilene innfinner seg etter hvert, men kan ikke forhindre at boligen ender opp som totalskadd.

Sjokk nummer to: Politiets rutinemessige taktiske etterforskning avdekker tvil om hvorvidt brannen skyldtes uhell, eller om det er huseieren som står bak. Ikke bare har man mistet alt man eide, men fengselsstraff? Men etterforskningen resulterer ikke i noen klare svar, og politiet henlegger saken.

Sjokk nummer tre: Pengene kommer ikke. Huseieren venter og venter på forsikringsoppgjøret, men ingenting skjer. Etter flere henvendelser til forsikringsselskapet får han opplyst at de nekter utbetaling, fordi mye tyder på at huseieren selv forvoldte brannen. Siden den strafferettslige siden er avsluttet, blir dette et sivilrettslig oppgjør. En sivilsak er et rettslig oppgjør mellom to likestilte privatpersoner. Men i dette tilfellet er den ene personen et forsikringsselskap, som stiller med full pengebinge og et batteri av advokater og annen ekspertise. På den andre siden sitter en privatperson, som regel en blakk privatperson - som må ta opp lån og sette seg i ytterligere gjeld for å skaffe seg juridisk assistanse til å føre saken. Taper han, må han betale rettsutgiftene på toppen av et huslån - på en bolig som altså har gått opp i røyk. Noen gir seg på dette tidspunktet. Andre fører saken videre. De heldige vinner tvisteoppgjøret. De uheldige har gått på et økonomisk skipbrudd som sannsynligvis vil merke dem for resten av livet.

- Grove feil

Professor Nilssen har vært engasjert som teknisk sakkyndig i en rekke saker hvor boliger har brent ned, og årsaksforholdet er uklart - med huseier som potensiell mistenkt. NTNU-professoren sier at politiet har utvist en til tider prekær mangel på kompetanse i slike saker, spesielt der hvor brannen oppstår i det elektriske anlegget.

- Politiet gjør ofte feil, til tider grove feil, i slik etterforskning. Dette gjelder spesielt små politikamre med begrensede ressurser. Viktig bevismateriale, som delvis oppbrente elektriske koplinger, ovner, lamper og liknende, kastes på et tidlig tidspunkt - selv om det kan være akkurat der brannen oppstod. Dette gjelder også kriminalpolitiet. Kripos bistår ofte i slike saker. Så skjer gjerne det at Kripos ikke finner noen form for teknisk bevis på brannårsak: Indisier legges til grunn, man ser ingen annen mulig årsak enn at brannen startet på grunn av bar ild - noe som er ensbetydende med at brannen er påsatt. Huseieren sitter i saksa, sier professor Nilssen.

Men mangelfull og dårlig etterforskning fra politiets side er ikke alene om å svekke folks rettssikkerhet i slike saker. Ille blir det når saker henlegges uten at noen årsak er påvist, men med flere indisier som kan tolkes til huseierens ugunst - og forsikringsselskapet bruker dette som begrunnelse for ikke å betale.

- Det burde vært slik at når politiet ikke finner noe straffbart forhold bevist, så skal utbetaling skje automatisk, mener professor Nilssen.

- Har det skjedd justismord i slike saker?

- Det har det utvilsomt. Dersom politiet kan få drive etterforskningen på en slik måte, uten at domstolene retter en kritisk kommentar til det, er rettssikkerheten alvorlig truet. Jeg er også forskrekket over forsikringsselskapenes aggressivitet i slike saker.

Robert Nilssen får følge av Kjell Schmidt Pedersen ved brannlaboratoriet.

- I forhold til sivilsaker kan man utvilsomt snakke om justismord. Folk som mister hus og hjem, og attpåtil havner i bunnløs gjeld kommer i en forferdelig livssituasjon, sier Schmidt Pedersen.

Politiet søker ikke faglig hjelp

Schmidt Pedersen sitter i en arbeidsgruppe som har hatt til oppgave å gå kritisk gjennom politiets etterforskningsmetoder i slike saker. Målet er å heve kvaliteten i slik etterforskning. Utvalget har forfattet en rapport som nå er ute til høring. Den konkluderer blant annet med at i et flertall av husbranner som skyldes elektriske årsaker, er faglig ekspertise, som for eksempel folk fra det lokale e-verket, ikke koplet inn.

- Og dette dreier seg om saker hvor faglig innsikt er helt nødvendig for å kunne trekke sikre konklusjoner om hva som har foregått, sier han.

Professor Nilssen fanget interesse for dette feltet ved en ren tilfeldighet. I 1991 traff han på en barndomsvenn fra Florø utenfor Bergen, hvor en familie ble nektet oppgjør etter at huset deres brant ned. Nilsssen fikk Brannlaboratoriet interessert. En gjennomgang av saksmaterialet konkluderte med at elektrisk feil var sannsynlig årsak til brannen. Forsikringsselskapet måtte dermed betale ut oppgjøret.

Saken med størst prinsipiell interesse var imidlertid den såkalte Byklumsaken, hvor et ektepar i Kristiansand førte en sak helt til Høyesterett for å få ut oppgjøret. Selv ikke etter at Høyesterett gikk mot ekteparet, gav de opp.

Så skjedde det unike at Høyesterett snudde. For første gang i norsk rettshistorie avsa den dom to ganger i en sivil sak. Ekteparet Byklum fikk medhold, forsikringsselskapet ble dømt til å betale oppgjør pluss motpartens saksomkostninger. Huseierne hadde på det tidspunkt seks millioner kroner i gjeld.

Årsaken til at Høyesterett snudde, var et nytt fotobevis. Ved blant annet professor Nilssens hjelp kunne man konstatere at politiets teori om at brannen var påsatt, ikke holdt.

Både Nilssen og Schmidt Pedersen har håp om at den uholdbare praksisen i slike saker skal opphøre.
- Det kan se ut som en positiv utvikling er på gang. Forsikringsselskapene er blitt mer tilbakeholdne med å avvise oppgjør. Vi ser også at politiet anstrenger seg for å øke sin kompetanse, samt tilføre mer resurser til området, sier Robert Nilssen og Kjell Schmidt Peder-sen.