Handlingsplan og rådgivertjeneste skal gi funksjonshemmede større muligheter til å gjennomføre NTNU-studier.

Har du bevegelsesvansker eller nedsatt hørsel? Er du blind, allergisk - eller kanskje dyslektiker? Hvis du har et åpent eller skjult handicap, er student ved NTNU og mener du trenger spesiell tilrettelegging av studie- og eksamensforhold, skal du vite at det både kan og skal la seg gjøre.

Før jul vedtok Kollegiet universitetets aller første handlingsplan for funksjonshemmede studenter. Og i Studieavdelinga sitter rådgiver Anne Lise Wibe og har nettopp denne gruppa som sitt arbeidsområde. ? Hvis vi på noen måte kan bidra til å kompensere for et handicap, så gjør vi det, sier hun.

Egen løpegutt

Tormod Omholt-Jensen og Olav Pedersen studerer henholdsvis datafag på Gløshaugen og psykologi på Lade, begge på første året. De har hvert sitt handicap. Tormod er delvis lam fra halsen og ned etter en sykkelulykke for to år siden, og er avhengig av rullestol og mye praktisk hjelp. Olavs handicap er mindre synlig: Han er dyslektiker; for ham er lesing tungt og tidkrevende arbeid. Likevel er begge fast bestemt på å gjennomføre studiene.

- Så lenge jeg holder meg der jeg «skal», går det greit, sier Tormod, som før ulykken hadde tenkt å studere til sivilingeniør i fysikk, men som fant ut at datafaget nok var enklere for en med hans handicap. Alt høsten 1996 søkte han om forhåndsopptak ved NTNU og reiste til Trondheim for å sjekke de fysiske omgivelsene. Han ble lovet tilrettelegging, og sist sommer - før studiestart - tok han en runde på haugen sammen med Driftsavdelinga og Anne Lise Wibe. Resultatet er blant annet at forelesningene er lagt til auditorier som er tilgjengelige for Tormods rullestol, og at han der har fått det bordet og den armstøtten han trenger. Han har dessuten fått eget kontor og egen løpegutt - les: studentassistent - som står til rådighet med praktisk hjelp 120 timer i semesteret. Med egen parkeringsplass, automatisk døråpner og tilrettelagt studentbolig ? det siste tok riktignok atskillig tid å få ordnet - går hverdagen ganske greit.

- Jeg har blitt positivt overrasket over velviljen til å gjøre noe. Jeg har ennå ikke opplevd at noe er helt på trynet, og forstår jo at med så gamle bygninger kan ikke alt være perfekt. Men den dagen det blir to av oss i klassen, må NTNU begynne å tenke nytt. Auditoriene har ikke plass til mer enn ett spesialbord, sier Tormod Omholt-Jensen.

Som en sjuåring

Olav Pedersens første studiesemester i høst gikk ikke like greit. Psykologi er et fag med stort lesepensum, og Olav bruker enormt med tid og krefter på både å lese og få mening i det han leser. Det å ta forelesningsnotater eller skrive ned essensen av ei lydbok, tar også på kreftene. For ham ville en optimal studiesituasjon være å få hele pensum i form av lydkassetter, også med oppsummeringer. I tillegg trenger han de vanlige bøkene å støtte seg på.

- Problemet i høst var at jeg ikke fikk tak i de pensumbøkene jeg var avhengig av, på kassett, og jeg visste ikke hvor jeg skulle henvende meg. Først nå har jeg funnet fram til et amerikansk lydbokfirma som har en del av titlene. Da jeg omsider fikk noen kassetter, var det bare to uker igjen til eksamen, forklarer Olav. - Jeg søkte eksamenskontoret om å få ta muntlig eksamen i stedet for skriftlig, men fikk det ikke innvilget. Først da jeg fikk tatt en øyetest hos professor Bjørgen på instituttet, som slo fast at jeg hadde øyebevegelser som en sjuåring, gikk det gjennom. Men det gikk ikke videre bra til eksamen...

Det måtte altså professoral bistand, så vel som påtrykk fra Anne Lise Wibe til, før tilrettelagt eksamen gikk i boks. - Alternative eksamensformer har ingen tradisjon her på universitetet. Men nå slår handlingsplanen fast at vi skal være åpne for det, hvis behovet er dokumentert, lover Wibe.

Når dysleksi er dokumentert, kan Trygdekontoret søkes om penger til innleser og kassetter. Wibe jobber nå for å opprette et «leseri», der medstudenter kan hyres for å lese inn pensumlitteratur på kassett. Men det forutsetter at pensumlista er klar minst tre måneder før studiestart.

Psykologistudenten tror imidlertid ting skal bli bedre etter hvert, og hilser den nye handlingsplanen varmt velkommen. Han har fått innvilget egen leseplass (- Kjempemessig!) og håper nå at litteraturproblemet også skal løse seg. - Mange dyslektikere knekker under studiet. NTNU burde spre mer kunnskap om emnet blant sine ansatte, mener Olav Pedersen.
 

Hjelp til selvhjelp

- Ofte skal det bare enkle håndgrep til.

Ingen vet riktig hvor mange studenter med synlige eller usynlige funksjonshemninger, som har sin daglige dont ved NTNU. Et overslag som ble gjort i 1994, antydet 4-500. Rådgiver Anne Lise Wibe tror det er langt flere. Særlig er det grunn til å regne med mørketall på allergier og lese/skrivevansker.

Ulike handicap gir ulike behov. En rullestolbruker kan trenge ramper, en revmatiker spesielle skriveredskap. En hørselshemmet kan trenge teleslynge, en allergiker utvidet tid ved eksamen, og en dyslektiker lydbøker. For bare å nevne noe.

For at en funksjonshemmet student skal kunne tilbys spesiell tilrettelegging, kreves formalisert dokumentasjon av
behovet. Den må være rimelig fersk og skrevet med henblikk på studier. Anne Lise Wibe hjelper til med behovsutredning hvis det ikke allerede foreligger, blant annet ved å kjøpe tjenester ved Logopedisk senter. Hun kan også være studentenes bindeledd mot Hjelpemiddelsentralen, og håper å kunne være pådriver overfor Studentsamskipnaden når det er behov for tilrettelagt studentbolig.

- Jeg har møtt funksjonshemmede studenter som sliter i det daglige og vurderer å gi opp studiene. Ofte skal det bare enkle håndgrep til for å få det til å fungere. Mitt mål er å nå langt flere av studentene, og å kunne gi dem hjelp til selvhjelp, sier Wibe.

Ekspertgruppe og p-plasser

Den nyss vedtatte handlingsplanen går fram til år 2002, og inneholder både organisatoriske, administrative og bygningsmessige tiltak.

De organisatoriske handler om et råd, en ekspertgruppe og kontaktpersoner. Rådet for funksjonshemmede studenter (RFFS) skal være representativt sammensatt og være et rådgivende organ for Universitetsdirektøren, mens ekspertgruppa skal ha brei faglig kompetanse på ulike handicap, og ta stilling til spørsmål om tilrettelegging. Dessuten skal hvert fakultet - ved behov også instituttene ? oppnevne en kontaktperson med spesielt ansvar for funksjonshemmede studenter.

De administrative tiltakene omfatter blant annet aktivt arbeid fra NTNUs side for å endre/utvide det eksisterende lovverket, med sikte på å hjemle spesielle krav i forhold til funksjonshemmede studenter. Det slås også fast at slike må få tilrettelagt studier og eksamener på best mulig måte, og at samarbeidet med Rikstrygdeverket og Arbeidsmarkedsetaten må økes.

På den bygningsmessige sida heter det at NTNU snarest skal utarbeide en langsiktig plan for tilretteleggingstiltak. På kort sikt vil man prioritere parkeringsplasser; merking av bygg; ramper, fortauskanter og terskler; toaletter; døråpnere; lydforsterkingsutstyr; og heiser. Tiltakene skal utgjøre fem prosent av det årlige vedlikeholdsbudsjettet.

Men noe senter for hjelp til studenter med særskilte vansker blir det ikke ved NTNU med det aller første, selv om Underdalutvalget eksplisitt foreslo det i sin innstilling, og argumenterte med NTNUs spesielle forutsetninger for å få til dette. - Nei, dessverre, foreløpig er det ingen planer om et slikt senter. Men det er stor velvilje ved universitetet til å ta tak i problematikken rundt funksjonshemninger, så jeg er spent på de videre politiske signalene, sier rådgiver Anne Lise Wibe.