Dette innlegget er skrevet i håp om at Sintefs bestrebelser i kommersiell retning skjer etter grundige overveielser hvor det legges vekt på å bevare Sintefs egenart i det norske samfunn. Konkret betyr det blant annet at planene om deltagelse i det kommende InterConsultant Group (ICG) skrinlegges. Personlig tror jeg at en god del av i hvert fall EFIs oppdragsgivere fort kan føle det problematisk å tilføre produktutviklingsoppdrag til et konsern (som Sintef faktisk blir en del av) som de i neste omgang kan møte i konkurranse om levering av de samme produktene. Jeg skal allikevel ikke bruke argumenter av denne art, da det bør være Sintefs hodepine og ikke min.

Min betenkning går på Sintefs rolle som allemannseie, skattefritatt stiftelse, som nær samarbeidspartner til et universitet, og en forskningsinstitusjons nøytralitet i forhold til et marked.

Entro Energi (EE) er et rådgivende ingeniørfirma som leverer energitjenester til mellomstore og store sluttbrukere. Vår nisje er og har vært å bistå ved kjøp og bruk av energi. Vi er tverrfaglige, og ett av våre konkurransefortrinn er å levere kompetanse som få har. [Artig i denne sammenheng er at vi har brukt mye ressurser i å utdanne våre egne energi- (og miljø) ingeniører.] Et viktig element i ervervelse av denne kompetanse har vært deltagelse i FoU-prosjekter. Vi har vært flinke til å dra nytte av kompetansen på Gløshaugen. I fjor representerte FoU-deltagelse en omsetning for oss på over 2 mill kr. Våre samarbeidspartnere er nå samlet i Sintef Energiforskning. Samarbeidet med Sintef/NTNU er høyt prioritert fra vår side. Sintefs og EE's kompetanse utfyller hverandre meget godt og våre respektive forretningsidéer forhindrer oss i å tråkke i hverandres bed. Noen ganger har Sintef dratt oss med i sine prosjekter og andre ganger motsatt. I det hele tatt, et lykkelig fellesskap. Helt til nå.

IGP, Gjettum og Interconsult skal nå fusjonere. De er ikke vår konkurrent i dag, men kan fort bli det. De besitter samme formelle kompetanse som oss, om enn de vil måtte bruke noe tid på å utvikle våre systemer og metoder.

Stor blir vår skuffelse da Sintef dukker opp som en part i dette selskapet. Hvordan skal vi nå forholde oss til Sintef? Er det smart av oss å tilføre en konkurrents eier vår kompetanse gjennom felles FoU-prosjekter? Hvordan vil andre tenke, som ikke havner i et konkurranseforhold til Sintef akkurat nå? Skal Sintef gå inn på eiersida i andre bedrifter? Hvorfor stoppe med ICG? Hvorfor ikke i en kabelfabrikk eller annen virksomhet som leverer høyteknologi?

Og hva med NTNUs rolle i det hele? NTNU-ansatte flyter fritt mellom Sintef og NTNU. Det er vanskelig å vite hvor folk er ansatt. Den ene dagen møter du dem som NTNU-professorer, den andre som rådgivere ved Sintef. En ypperlig ordning, etter min mening. Et opplegg som sikrer det vitenskapelige personell deltagelse i anvendt forskning samtidig som det er med på utligne lønnsforskjellene mellom NTNU-ansatte og andre. Men ikke lenger ypperlig hvis Sintef ikke lenger er nøytral i forhold til markedet. Da må etter min mening NTNU bryte med Sintef slik at vi som ikke er med i ICG, kan ha et sted hvor vi kan sette bort forskningsoppdrag. Hvor vi kan finne kompetanse og sammen utvikle kompetanse.

I disse dager starter et stort prosjekt i regi av Storebrand Eiendom, som skal søke å utvikle systemer for å realisere enøk-potensialet i Storebrands eiendomsmasse. Prosjektets mål er av en slik karakter at det vil gi svar på en del fundamentale spørsmål som til nå har hindret suksess i det nasjonale enøk-arbeidet (om vi lykkes). Prosjektet er omfattet med stor interesse, og styringsgruppa består av noen av de beste eksperter landet har. Entro Energi leder prosjektet, og vår intensjon har vært å trekke de ansvarlige for energiingeniøren ved NTNU med i arbeidet. Først og fremst motivert av ønsket av å betale noe tilbake til et miljø som har vært svært generøst mot oss tidligere. Er det lurt av oss? Risikerer vi i neste omgang å møte den felles utviklede kompetanse i konkurranse med ICG?

Sintef må stikke fingeren i jorda og finne ut hva de vil. Det går ikke an å nyte alle fordelene av å være «felleseie» samtidig som de tar en kommersiell posisjon. I dag er Sintef en allmennnyttig stiftelse. Hvem skal de være «nyttige» for i framtida?

Om ingen andre gjør myndighetene oppmerksom på Sintefs nye rolle som kommersiell aktør, kommer i hvert fall vi til å gjøre det.