Svar til professor Omres innlegg den 15.januar.
Under overskriften «Data er fremtiden ? eller ......» i Universitetsavisa den 15. januar besværer professor i statistikk, Henning Omre, seg over NTNUs ekspansjon av IT-utdanningen. Han ønsker at større vekt skal legges på å styrke innslaget av IT-fag innen alle profesjonsstudiene ved NTNU. Dette synspunktet kan mange samles om. Innenfor dagens NTNU kan dette gjennomføres både fort og rimelig. Det viktigste er at de som er ansvarlige for sine respektive studieplaner, bestemmer seg for å gi IT mer plass.
Ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI) argumenterer vi kontinuerlig for en styrking av IT-undervisningen i alle studieløp. Vi har i over 30 år drevet masseutdanning i IT på grunn-nivå. Det er overkommelig å ekspandere dette studietilbudet til det volum som måtte ønskes. Den begrensende faktoren er heller tilgang på tidsmessig datautstyr enn tilgang på forelesere. Vårt studietilbud på dette nivået skiller seg ikke avgjørende ut fra det undervisningstilbud som gies ved alle andre universiteter i resten av verden og burde derfor være akseptabelt også ved NTNU.
Problemet er at de fleste profesjonsstudiene ved NTNU ikke klarer å finne plass til å utvide kurstilbudet i IT-fag. Et illustrerende eksempel er Studieprogram for matematikk og fysikk, som professor Omre sogner til. Man har her ikke klart å finne plass til det introduksjonskurs i IT, som de fleste andre siv.ing. studenter følger. Det virker derfor noe malplassert av professor Omre å besvære seg over NTNUs angivelige mangel på strategisk tenking, og anbefale at fakultetene får det hele og fulle ansvar for hvert sitt profesjonsstudium, i alle fall dersom han ønsker å styrke IT-undervisningen i alle profesjonsstudier til et nivå som kan gi et «IT-sertifikat».
Til professor Omres forslag om at NTNU innvilger et IT-sertifikat for studieløp «med tilstrekkelig IT-innhold», er forøvrig det å si at det allerede eksisterer et nasjonalt data-sertifikat som administreres av Den Norske Dataforening. Dette sertifikatet tildeles på individuell basis. Hvem som helst kan framstille seg til eksamen. NTNU behøver altså ingen særskilt sertifiseringsordning, dersom man ikke vil legge den faglige lista vesentlig høyere enn Den Norske Dataforening.
Professor Omre stiller behovet for spesialistutdanning i IT opp mot behovet for større volum i innslaget av IT-fag i andre profesjonsstudier.
Han argumenterer for at dersom bare mange nok kan litt IT, så er det et begrenset behov for folk som kan mye. Dette er et velkjent argument som alltid har vært brukt når næringslivets behov for IT-spesialister har nådd smertegrensen, og ført til press for å øke utdanningsvolumet. «Det går nok over», har man sagt. Men det går ikke over!!!! Selvfølgelig er det ingen trær som vokser inn i himmelen, heller ikke på IT-feltet. Det kan likevel ikke være noen tvil om at det har fått lov å utvikle seg et alvorlig misforhold mellom behov og tilgang på IT-spesialister i Norge. Det kan umulig gi grunnlag for å reise kritikk mot NTNUs ledelse at man prøver å bidra til løsning av dette problemet.
Professor Omre nevner problemene med rekruttering av vitenskapelig personell. Han er meget pessimistisk når det gjelder NTNUs muligheter til å holde kvalitet i IT-utdannelsen. Vi deler ikke professor Omres pessimisme.
Vi har vært gjennom verre tider tidligere og kommet ned på bena i akseptabel stil.
Rammebetingelsene er selvfølgelig viktige. Dette er et generelt problem, og gjelder NTNUs muligheter til å opprettholde kvalitet i alle profesjonsstudier i framtiden. Manglende rekruttering til vitenskapelige stillinger er først og fremst knyttet til de fagområdene der NTNU må konkurrere med næringslivet om det dyktigste personellet. Det blir ikke rare profesjonsstudier dersom vi bare blir sittende igjen med matematikere og generelle naturvitere i de vitenskapelige stillingene.
Rekrutteringsvansker har man i alle profesjonsstudier. Problemet er at stadig færre unge mennesker ser seg tjent med å satse sine profesjonelle liv på en vitenskapelig karriere innen slike fag. Dersom man av dette slutter at NTNU skal gi opp å tilpasse sin utdanningsprofil til samfunnets behov, da er man på ville veier. Da får man et universitet som snart blir ute av takt med det samfunn man skal tjene. Manglende rekruttering må møtes med tiltak som gjør NTNU mer tiltrekkende for dyktige mennesker med relevant kompetanse. Dette gjelder for alle konkurranseutsatte fagområder, ikke bare IT. På grunn av den sterke dynamikken der er i IT- området, blir konsekvensene av dårlige rammebetingelser for undervisning og forskning raskt synlige. IT opptrer i dette tilfellet mest som budbringer av generelt dårlige nyheter for profesjonsstudiene. Det har aldri vært god skikk å rette sin vrede mot budbringeren.
Til avslutning vil vi nevne at vi forbauses over professor Omres sterke ordbruk i forbindelse med NTNUs damer@data initiativ. Å karakterisere NTNUs argumentasjon som «direkte misvisende ? om ikke løgnaktig» gir dårlig grunnlag for dialog. Man får assosiasjoner til den velkjente anbefaling for politiske agitatorer: hvis svakt argument ? hev stemmen! De mer støyende deler av professor Omres innlegg avstår vi defor fra å kommentere.