Tilsettingsstopp knekker helsefaget
Kan én professor II og én stipendiat undervise og veilede
80 hovedfagstudenter?
Helsefag hovedfag ble opprettet ved NTNU i 1995, og de første
åtte studentene ble uteksaminert i året som gikk. Tilbudet
er landets eneste samfunnsvitenskapelige videreutdanning på hovedfagsnivå,
og må fortsatt betraktes som et fag under oppbygging. Det er dessuten
tverrfaglig og -vitenskapelig i beste NTNU-ånd, med både sosiologi,
geografi, psykologi og medisin i fagkretsen.
Men nå ser det ut til at helsefaget - som ligger under Psykologisk
institutt - kan lide kvelningsdøden før det har funnet sin
endelige form. En tilsettingsstopp som er foreslått ved SVT-fakultetet,
vil i verste fall føre til at bortimot åtti helsehovedfagstudenter
vil stå uten veileder til høsten.
- Verken Kollegiet eller fakultetet ser ut til å forstå
alvoret i situasjonen, og vi føler oss direkte motarbeidet, sier
Marion Kloep (leder for fagstyret), Stein Erik Strand (hovedfagstudent
og studentrepresentant) og Mariann Ådnanes (stipendiat).
SV-fakultetet fryser alt
Det er trange tider, og rett før jul vedtok Kollegiet et budsjett
for 1999, som betyr at SVT-fakultetet pent må klare seg med 5 millioner
kroner mindre enn det egentlig trenger for å holde virksomheten gående.
For å klare dette, ønsker fakultetet nå å fryse
alle vitenskapelige stillinger. Det betyr i så fall at det ikke skal
tilsettes noen i ledige stillinger av dette slaget. Til sammen berører
dette for tida 22 hjemler.
Av disse hører én hjemme ved helsefaget: en amanuensisstilling
som allerede har vært utlyst. Det virker jo ikke så dramatisk,
men i tillegg kommer ytterligere en amanuensisstilling - som skulle vært
lyst ut, men som nå neppe blir det. Dessuten har fagets eneste professor
i hel stilling blitt tilbudt en annen stilling, som han overveier å
takke ja til. Om han så gjør, vil helsefagets vitenskapelige
personale til høsten bestå av én professor II (som
vanligvis holder til i Stavanger) og én stipendiat - og muligens
også amanuensisvikar, men i så fall en uten veiledningkompetanse.
- For tida har vi 70 hovedfagstudenter som skal ha undervisning og veiledning.
Åtte av disse er fordelt på toerprofessoren og stipendiaten.
Men hva med alle de andre? spør Marin Kloep.
Ifølge de tre er undervisningstilbudet alt i dag å betrakte
som redusert. - Men vi har funnet oss i det, fordi vi har trodd det snart
skulle bli bedre, sier Strand.
Nye studieplasser utlyst
Tre ansatte ved Psykologisk institutt og 15 helsefagstudenter troppet
opp på Kollegiets budsjettmøte før jul, med et protestskriv
mot innsparingsforslaget. Det ga intet resultat. Heller ikke har fakultetsledelsen
reagert på et skriv fra fagstyret, der det heter at helsefag hovedfag
med den vedtatte tilsettingsstoppen ikke kan garantere forsvarlig undervisning
og veiledning til høsten, og at det i hvert fall ikke må tas
opp nye hovedfagstudenter.
Likevel er det nå annonsert i pressen at helsefaget tar opp 20
nye hovedfagstudenter til høsten. - Vi synes dette er å føre
folk bak lyset. Våre studenter er for det meste voksne mennesker
rundt i hele landet, som har familie og jobb. For dem er det ingen lettvint
sak å bestemme seg for å være hovedfagstudent. Hvem vil
ta ansvaret for denne situasjonen? spør Marion Kloep, Stein Erik
Strand og Mariann Ådnanes.
TEKST: LISA OLSTAD
Helsefag over til Sosialt arbeid?
Fakultetsledelsen vurderer å legge helsefaget under Program
for sosialt arbeid. - Men hvis vi ikke finner en forsvarlig løsning,
er eneste alternativ å legge ned hele faget, sier dekanus Jan Morten
Dyrstad.
I det Universitetsavisa går i trykken, er både budsjettsaken
og helsefagsaken til behandling i fakultetsstyret ved SVT. Fakultets-ledelsen
foreslår å flytte helsefaget fra Psykologisk institutt til
Program for sosialt arbeid (PSA) - som driver med beslektede emner og som
har uttrykt interesse for å ta over ansvaret. PSA er for tida under
evaluering, men alt tyder på at det igjen blir opprettet som et ordinært
institutt.
- Program for sosialt arbeid har bedre ressurser enn helsefaget, og
vi tror det er mulig å utnytte disse. Hvis forslaget blir vedtatt,
vil vi be PSA vurdere om det er mulig å drive begge fagene med dagens
ressurser - forutsatt at det kjøpes inn veiledningskapasitet utenfra.
Det er ikke sikkert det går, men vi vil i hvert fall utfordre PSA
på det, sier direktør Petter Wiig ved SVT-fakultetet.
Han er ellers av den oppfatning at helsefaget er ett av de sikreste
fagene vi har ved vårt universitet. - Det har så mange venner
utenfor NTNU, som nå sender bekymrede fakser og som aldri vil finne
seg i at det blir nedlagt. Det vil være politisk vanskelig, tror
SVT-direktøren.
Nedlegging hvis ikke snarlig ordning
I dette får Wiig ikke ubetinget støtte av dekanus Jan Morten
Dyrstad. Sistnevnte er enig at det finnes mange gode grunner for å
opprettholde faget, men mener at hvis det ikke i løpet av februar-mars
gjøres sannsynlig at helsefaget kan drives innenfor forsvarlige
rammer, så er alternativet å legge det ned. - Faget har vært
oppe i liknende situasjon før; vi kan ikke fortsette å drive
en virksomhet på den måten, påpeker han. - Betyr det
at i aller verste fall har NTNU ikke noe helsefag hovedfag til høsten?
- Ja. Men vi bør kunne finne en løsning i samarbeid med
de andre fagmiljøene. Dessuten regner jeg med at det i løpet
av 1999 vil frigjøres noen ressurser, slik at vi kan fylle noen
av fakultetets ledige stillinger.
- Synes du det er forsvarlig å annonsere nye studieplasser i
dagens situasjon?
- Å utlyse er ikke det samme som å ta opp. Vi foretar intet
opptak før det er sannsynliggjort at faget fungerer stabilt innenfor
trygge rammer. Og vi må selvfølgelig uansett finne løsninger
for de studentene vi allerede har på helsefag hovedfag, forsikrer
dekanus Jan Morten Dyrstad.
TEKST: LISA OLSTAD
|