Masseutsendelse innen universitetet av elektronisk post - såkalt Spam - er forbudt. Nylig brøt universitetsledelsen sitt eget påbud. Reaksjonene lot ikke vente på seg.

«Spam» er cyberslang-betegnelsen på masseutsendt elektronisk post. Det er dataversjonen av reklame og annen C-post som fyller opp private postkasser rundt om i landet. Til glede for noen, til irritasjon for flere. Reklameposten og spam har det til felles at mottakeren ikke har bedt om den, og i de fleste tilfeller er fullstendig uinteressert i informasjonen den inneholder.

Elektronisk massepost kan i mange tilfeller ikke kastes direkte. Til forskjell fra postkasse-reklame, som framstår som reklame og som kan hives uten at man behøver å se nærmere på det, er det oftest ikke mulig å detektere spam'en uten å åpne mailen først.

De fleste seriøse servere gjør hva de kan for å hindre masseutsendeler av spam. Avsendere som tas på fersken, blir gjerne utestengt. Dette gjelder også NTNUs serverere. Regelverket sier: «E-post skal ikke benyttes til generell informasjon eller til å informere om instrukser eller annen strukturell informasjon som en senere skal søke i. (...) E-mail er ikke en avis. Annonsering, kjøp & salg meldinger o.l. skal ikke forekomme. Slike typer meldinger kan legges inn i oppslagstavler som eksempelvis Nettopp.»

Men på tampen av høstsemesteret i fjor brøt universitetet sitt eget regelverk på området. Regelbruddet var autorisert av assisterende universitetsdirektør.

Åttende desember mottok samtlige 21 000 brukere ved NTNUs studentservere en elektronisk post fra amanuensis Gunnar Fermann ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, hvor han søkte etter studentassistenter. Masseutsendelsen førte til reaksjoner fra endel studenter, som kontaktet Universitetsavisa om saken.

Avsenderen begrunner utsendelsen med tidsnød. Man hadde et akutt behov for så mange som 250 studentassistenter til kommende semester.

- Vi skulle gjerne begrenset mottakergruppen til de som er aktuelle for slike jobber, men klassifikasjonen ved HF og SVT er ikke god nok. Vi hadde ikke noe valg, sier han.

- Men er du ikke enig i at slik masseutsending er en uting?

- Jeg er enig i at dette er spesielt betenkelig, og at man skal ha en svært god grunn for å gå til et slikt skritt. Vi hadde en slik god grunn, hevder Fermann.

Odd Arne Haugen ved Itea var den som først vurderte Fermanns henvendelse om å sende ut posten. Haugen avslo, med begrunnelse i at det brøt med reglementet.

Men Fermann tok saken videre opp i systemet. Forespørselen gikk like til topps i administrasjonen. Assisterende universitetsdirektør Peter Lykke gav til slutt dispensasjon, etter å ha konferert med rektoratet.

- Saken ble drøftet med rektoratet som ba om at administrasjonen i dette tilfelle fravek reglementet fordi vedtakene kom så sent og at forberedelsene til gjennomføringen av fellesemnet ikke hadde tatt dette på forskudd. Det viktigste her synes vi var at det ikke skapes problemer for gjennomføringen av fellesemnet i vårsemesteret. Antallet stud.ass'er er meget stort. Jeg er prinsipielt helt enig i den fastsatte regel, selv om også den skal anvendes med fornuft. Et annet problem i denne sammenheng var at vi ikke med dagens system kunne dedikere utsendelser til studentene, sier Peter Lykke.