Norsk Utvalg for Betong i Sjøvann

Dokumentarven "Norsk Utvalg for Betong i Sjøvann" (NUFBIS) er tematisk en representant for "norsk oljealder". Dokumentarven består av originale rapporter som er undertegnet og datert med originale foto. Resultatene fra prosjektet resulterte i en rapport/bok (Odd E. Gjørv: "Durability of Reinforced Concrete Wharves in Norwegian Harbours", Ingeniørforlaget Oslo, 1968, 208pp.) som la grunnlaget for at det nasjonalt og også internasjonalt ble akseptert å bruke betong som konstruksjonsmateriale i oljeplattformer og installasjoner til sjøs. På denne bakgrunn oppnådde Norge en særstilling internasjonalt innen både oljeteknologi og betongteknologi.

Dette aktuelle arkivmaterialet er også et eksempel på den betydning norsk grunnforskning kan få, slik Odd E. Gjørv selv sier: «Resultatene av dette forskningsprosjektet skulle senere vise seg å få langt større betydning enn det som den gang var mulig å forestille seg».

Siden 1910 er det bygget ca. 10.000 havnekonstruksjoner langs norskekysten. Mesteparten av dette har vært bygget som åpne betongkaier på slanke undervannsstøpte betongpillarer. Disse havnekonstruksjonene har gjennom mange år utgjort en viktig nasjonal infrastruktur både for bosetting og næringsvirksomhet langs norskekysten. Etter mer enn 50 års praksis med den spesielle norske byggemåten for havnekonstruksjoner, nedsatte Norsk Betongforening i 1962 "Norsk Utvalg for Betong i Sjøvann"(NUBIS) som fikk i oppdrag å undersøke tilstanden av og kartlegge erfaringene med alle disse marine betongkonstruksjonene langs norskekysten.

I løpet av perioden 1962‐68 ble det av  Norsk Utvalg for Betong i Sjøvann" gjennomført omfattende tilstandsundersøkelser av mer enn 200 marine betongkonstruksjoner langs norskekysten. Dette viste at disse konstruksjonene hadde klart seg meget bra selv etter opptil 50 år med store mekaniske belastninger under tøffe marine forhold. Resultatene fra disse undersøkelsene skulle senere vise seg å få langt større betydning enn det som den gang var mulig å forestille seg. Noen år senere ble det oppdaget olje i Nordsjøen. Da de første konseptene for offshore betongplattformer for utvinning og lagring av olje ble lansert fra norsk industri på begynnelsen på 1970‐tallet, ble dette møtt med stor skepsis av den internasjonale oljeindustrien. Hittil hadde alle offshoreinstallasjoner for olje‐ og gassvirksomhet vært basert på stålkonstruksjoner. Skepsisen var derfor meget stor til at betong kunne være et alternativt konstruksjonsmateriale, spesielt for så tøffe marine forhold som ute i Nordsjøen. Da resultatene og erfaringene fra de omfattende feltundersøkelsene av marine betongkonstruksjoner langs norskekysten ble framlagt som dokumentasjon for bruk av betong offshore, viste det seg at dette var avgjørende for å få aksept for bruk av betong i offshorekonstruksjoner. De norske betongplattformene som senere har vært produsert for Nordsjøen har bidratt til en utvikling av største betydning både for norsk og internasjonal olje‐ og gassindustri. Konklusjonene og anbefalingene fra de norske feltundersøkelsene fra 1960‐årene var også med på å danne det tekniske grunnlaget for det nye internasjonale regelverket for offshore betongkonstruksjoner i 1973 (FIP) og som senere også ble adoptert både av Det Norske Oljedirektorat og Det norske Veritas i 1976. Et omfattende teknisk grunnlag for betongplattformer til Nordsjøen ble senere etablert etter at den internasjonale organisasjon for forspente betongkonstruksjoner (FIP), nedsatte en "Commission on Concrete Sea Structures" som i 1973 publiserte "Recommendations for the Design and Construction of Concrete Sea Structures". Anbefalingene fra de norske feltundersøkelsene for hvorledes det var mulig å produsere nye marine betongkonstruksjoner med god bestandighet inngikk her som en sentral del av de nye FIP‐anbefalingene.

Etter driftsperioder på opptil 40 år, har det i ettertid vist seg at betongplattformene i Nordsjøen har klart seg meget bra.

Den første betongplattformen på norsk sokkel "Ekofisk‐Tanken" sto ferdig i 1973, et pionerarbeid som ledet frem til at et konsortium av norske selskaper fikk den første bestilling på en Condeep (Concrete Deepwater Structure) fra Mobil ("Beryl A",1975), dette var da ifølge Norsk Oljemuseums hjemmeside tidenes største eksportkontrakt for norske selskap. Senere er det bygget 27 betongplattformer i Nordsjøen, som alle har bidratt til en teknisk-økonomisk utvikling av gass- og oljeforekomster på nortsk sokkel. I tillegg er det også i andre deler av verden bygget offshore betongplattformer i regi av norske entreprenører.

Register til arkivet etter Norsk Utvalg for Betong i Sjøvann