Arkivet etter Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1760-1860

Arkivet etter Norges første akademiske selskap gir et unikt innsyn i den gryende vitenskapelige oppvåkningen og opplysningstid i Norge.

Videnskabsselskabet i Trondhjem ble stiftet i 1760 av biskop Johan Ernst Gunnerus, etatsråd Peter F. Suhm og rektor Gerhard Schøning under navnet "Det Trondhjemske Selskab". I Norge fantes ingen universiteter før 1811, kun enkelte akademier. Vitenskapsselskapet i Trondheim var den første institusjonen i Norge som hadde vitenskap og forskning som hovedformål. Aktiviteten ga seg utslag i møtevirksomhet og oppbygging av et bibliotek, og innsamling og beskrivelse av zoologisk og botanisk materiale, samt beskrivelser av landets miljø og geografi.

Carl von Linné var en av de første medlemmene i Videnskabsselskabet. En rik korrespondanse mellom Linné og Gunnerus er i arkivet. Brevene finnes trykt i boka Brevveksling 1761-1772, utgitt 1976.

Selskapet begynte øyeblikkelig å utgi et vitenskapelig tidsskrift  Skrifter (1761- ).Dette var Norges første vitenskapelige tidsskrift, og det ble i de første årene oversatt til tysk og distribuert til en bred lesekrets i Europa. Da tidsskriftet fylte 250 år i 2011 digitaliserte biblioteket alle artiklene i skriftserien fra 1761 til 1920.

Selskapet valgte inn medlemmer fra Norge, de nordiske landene og fra resten av Europa, medlemmer som i dag regnes som de ypperste blant vitenskapsutøverne på 1700-tallet, som for eksempel botanikeren Carl von Linné, og matematikeren d'Alembert, men altså en lang rekke andre. For oversikt over medlemmer, se matrikkelen utgitt 1960 ved Olaus Schmidt.

Generalprotokollen fra 1768-1841 dokumenterer aktiviteten i selskapet som møter, korrespondanse og inntak av bøker til biblioteket. Protokollen er digitalisert.

I selskapets arkiv finnes protokollen som beskriver selskapets aktiviteter fra og med 1768, samt en brevsamling på rundt 3000 brev fra og til dets medlemmer. Katalog over brevsamlingen

Gunnerus var en av de første talerør for etableringen av et universitet i Norge, noe som var en farlig tanke for de danske makthavere på den tiden. Vi finner ellers oversikt over selskapets økonomi og over medlemmene.

I tillegg ble selskapet i 1772 gitt i oppgave å fungere som et landhusholdningsselskap.  Det skulle dele ut premier til driftige bønder. I perioden 1772-1848 kom det inn 2800 søknader om premie for praktiske virksomheter fra til sammen ca 3300 personer. Dette unike materialet er bevart, og disse søknadene gir et svært interessant bilde av arbeidsliv i Norge. Her finnes søknader om premier for produksjon av bryllupsklær, dyrking av bærbusker, drenering, fiske, bygging av steingjerder, dyrking av hamp, humle og poteter, opparbeiding av husmannsplasser, skyting av rovdyr, og veving – for å nevne noen. For eksempel kan man her finne en rekke stoffprøver, hvor farger og materiale er usedvanlig godt bevarte fordi de har vært i arkivet i godt over 200 år. Katalog over premiesøknader.

DKNVS endret fra begynnelsen av 1800-tallet karakter. Mot slutten av 1700-tallet ble både medlemsopptaket og den vitenskapelige aktiviteten redusert. Selskapets rolle som et sentrum for vitenskapelig aktivitet i Norge ble varig svekket. Men samtidig inntok selskapet en viktig rolle som finansieringsinstitusjon for vitenskapelig aktivitet i Norge. Dette skjedde delvis ved tilførsel av store midler ved arv og donasjoner, delvis gjennom at selskapet fikk faste bidrag fra både kongehus og regjering etter 1814. Selskapet gikk dermed fra å organisere og utføre vitenskapelig aktivitet til å finansiere vitenskapelig aktivitet.

Spesielt perioden fra ca. 1830 til 1850 var denne finansieringspolitikken vellykket. Selskapet kunne dermed både finansiere etablerte vitenskapelige størrelser som professorene .

Balthasar Keilhau (geologi), Matthias Nummsen Bytt (botanikk), P.A. Munch (historie) eller Christopher Andreas Holmboe (lingvistikk og numismatikk), men også som språkpioneren Ivar Aasen og geniet Niels Henrik Abel (matematikk). Gjennom arbeidsstipend og trykkestøtte til disse og flere, kunne selskapet bidra til oppbyggingen av et vitenskapelig miljø i Norge i en tidlig fase av den nye statens eksistens.

Viktig var det også at DKNVS var en uavhengig institusjon, uten sterke bindinger til sentrale politiske eller vitenskapelige miljø i hovedstaden. Med dagens terminologi kan vi si at DKNVS i denne perioden var den viktigste forvalteren av frie forskningsmidler i Norge.

Perioden kan sies å bli avsluttet rundt 1850-60. Da forlot sentrale aktører i DKNVS Trondheim, og fra 1870-årene overtok det nyetablerte Vitenskapsakademiet i Christiania mange av de rollene DKNVS hadde hatt. DKNVS ble etter dette mer av en lokal institusjon, hvor ressursene ble konsentrert om oppbyggingen av et forskningsbasert museum i Trondheim.

Fordi arkivet har vært holdt samlet gir det et uovertruffent bilde av vitenskapelig aktivitet i Norge i tidsrommet. Arkivet, sammen med boksamlingen i Gunnerusbiblioteket NTNU UB er et unikt sted å studere1700- og 1800-talls lærdomskultur i Norge.

I Arkivportalen finner du register over arkivet.

I Gunnerus.no finner du det digitaliserte brevmaterialet.

Lenke til:

• Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs hjemmeside
• Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1761-2011