Roboter fra Team Cerberus vant i konkurranse med sterke internasjonale aktører. Gruppen ledes av NTNU-professor.
Team Cerberus vant nylig en prestisjetung konkurranse for underjordiske roboter. Blant annet i konkurranse med NASA og MIT.
DARPA Subterranean Challenge er for roboter som skal utforske områder under bakken. Dette er en konkurranse som utfordrer og overskrider tidligere teknologiske grenser. Prisen er på to millioner dollar, rundt 17 millioner kroner.
– Dette er fremdeles helt utrolig for oss, sier professor Kostas Alexis ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU. – Vi ønsket å gjøre det godt, men det er vanskelig for oss å tro at vi vant.
Håvard skal styre Mars-helikopteret fra hjemmekontoret
En ny tidsregning startet for nordmannen Håvard Fjær Grip og NASA-teamet hans idet roveren Perseverance landet på Mars den 18. februar. Dette mener vi helt bokstavelig - alle i teamet har nå stilt klokka etter Mars-døgnet på 24 timer og 39 minutter. De skal leve i ett med den røde planeten framover.
– Etter hvert må vi stå opp midt på natta for å gå på jobb. Det blir litt spesielt. Kona må jo også på jobb og følge døgnet her på jorda, så vi kommer nok litt i utakt etter hvert, sier Håvard Fjær Grip med et smil.
Grip leder et team som skal fly helikopteret Ingenuity på Mars om noen få uker. Det blir første gang menneskeheten flyr slik på en annen planet, og ansvaret for den historiske flyvningen ligger altså hos en NTNU-utdannet robotikk-ingeniør.
Håvard Fjær Grip er utdanna sivilingeniør med doktorgrad innan kybernetikk ved NTNU.
Møt Ascend NTNU, som er i verdenstoppen med autonome droner
Du har sikkert hørt at drone-racing er "den nye motorsporten"; altså løp hvor førere med videobriller styrer små racer-droner gjennom futuristiske baner fulle av LED-lys. Men for oss utviklere er det en annen dronesport som er enda mer spennende: Konkurranser med autonome droner.
I Norge har vi faktisk et norsk lag i verdenstoppen: Ascend NTNU, bestående av studenter ved, ganske riktig, NTNU.
I år er de 42 medlemmer fra 10 ulike studieretninger, men naturlig nok mange fra tekniske studier, og aller flest fra Kybernetikk og Robotikk. Sammen utgjør de et styre, gruppeledere og seks undergrupper: Control, Perception, AI, Hardware, Alpha Pilot og Marketing.
- Ascend NTNU presterer i toppklassen, forteller teknisk nestleder Kevin Meyer i Ascend NTNU til kode24.
- Siden 2016 har vi årlig deltatt i IARC-konkurransen i Atlanta, USA, hvor vi blant annet har vunnet priser for "Best system design" og "Most innovative design". Sommeren 2019 fikk Ascend sin beste plassering noensinne, hvor vi vant den amerikanske delen av konkurransen.
Hvordan fanger du en drone som flyr i 70 km/t over et skip? Med snøre.
Det finnes flere løsninger for å fange fastvingedroner fra skip, men forskere ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU mener deres metode er bedre. Den går ut på at to selvstyrte multikoptere med en line mellom seg tar av fra skipet, og mottar posisjon og planlagt bane til fastvingedronen. Gjennom å strekke linen mellom seg på samme kurs som dronen, og litt lavere, etableres en sperreline.
Kybernetikerne omtales som fremtidens elite i arbeidslivet og er etterspurt i mange forskjellige bransjer.
Automatisering og robotisering av stadig flere arbeidsoppgaver og en utvikling som går i stor fart, fører til at mange kappes om kybernetikk- og robotikk-studentene.
– Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at hver tredje norske arbeidsplass vil være berørt av automatisering og robotisering i 2035. Det må både samfunnet, arbeidsgivere og arbeidstagere være forberedt på. Denne utviklingen skaper store utfordringer, men gir også enorme muligheter.
Studentorganisasjonen Ascend NTNU ble stiftet i fjor og skal i sommer som første nordiske lag delta i International Aerial Robotics Competition (IARC) i USA.
– Målet med konkurransen er å drive teknologien for autonome droner framover. Dette er et slags drone-VM, forteller prosjektleder Marius Maaland. Dette er mer avansert enn å handle inn en drone på nett og kappfly denne. I stedet presenterer konkurransen meningsfulle og nyttige oppdrag som betegnes som «umulige» å løse på det tidspunktet de lanseres, og som altså skal hjelpe utviklingen innenfor autonom robotikk.
Studentene har et kunnskapssamarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), mens hovedsponsoren er Kongsberg Defence Systems (KDS). Etter at eksamener er unnagjort, reiser teamet til Kongsberg i starten av juni. Her skal den siste testingen og finpussen gjennomføres før avreise til USA. Studentene er høyst velkomne til teknologibyen:
– Autonomi og robotisering er områder der vi må ha spisskompetanse om vi skal lykkes også i framtida. Et prosjekt som kombinerer dette, med store krav til innovasjon og nytenkning, er bortimot det perfekte prosjektet for oss å støtte, sier KDS-direktør Harald Ånnestad til Teknisk Ukeblad.
Slangeroboter skal revolusjonere vedlikeholdet subsea
Ved NTNU og SINTEF i Trondheim har man i over 10 år forsket på roboter, som kan gjøre stadig mer avanserte oppgaver. I fjor fattet Statoil og Kongsberg Maritime (en del av Kongsberg Gruppen) interesse for et prosjekt som drives fra selskapet Eelume AS. Bak selskapet står blant andre Pål Liljebäck og Kristin Y. Pettersen, begge med NTNU-bakgrunn.
Robotene skal være permanent stasjonert under vann på feltet, og kan gjennomføre både selvstyrte og fjernstyrte inspeksjoner. Dermed trenger de ikke overflatefartøy med mannskap som både koster penger og begrenser bruken.
I tillegg gjør slangeformen at robotene kommer til på langt flere plasser enn dagens firkantede ROV-er. Robotene vil med andre ord fungere som en slags selvgående vaktmester på havbunnen.
400 millioner mennesker i verden trenger en slik dings. Nå kommer en norsk revolusjon
Med den nye norske multisensoren kan diabetikere få glukoseverdien rett på armen uten å stikke seg.
Det har vært jobbet med dette problemet i 30 år uten at noen har klart å løse det som har vært omtalt som den medisinske teknologiens hellige gral.
Steinar Sælid, som har en teknisk CV en egen artikkel verdig, fikk en idé. En riktig god en. Og i et slikt hode faller ikke ideer på steingrunn. Sælid har doktorgrad fra NTNU innen teknisk kybernetikk og automatisering og en lang karriere, som blant annet innebar grunnleggende arbeid med dynamisk posisjonering av skip og rigger.
Grunnen til at Prediktor Medical kan konkurrere med nøyaktigheten til sensorer som stikkes inn i kroppen er at de bruker to uavhengige måleprinsipper og gjør langt flere målinger enn en kjemisk sensor i samme tidsintervall. Det gjør også at de kan følge utviklingen av glukosen mye tettere og potensielt regulere den bedre. Spesielt når de på et senere tidspunkt skal koble sensoren til en insulinpumpe.
Ved å plukke løs deler fra røykvarslere og radiobiler laget Stine Olava Faksdal sin første robot. Nå er hun klar for teknologikongress i Brussel.
Forrige uke var Faksdal deltaker på teknologicampen som er arrangert av NTNU og jente- prosjektet Ada, som er IE- fakultetets jentesatsing som har som mål at det utdannes flere kvinner på området.
– Jeg har bestandig likt realfag veldig godt, og helt siden jeg var yngre, har jeg holdt på med elektronikk, sier Stine Olava Faksdal.
17-åringen kommer fra Jøa, og går andreåret på forskerlinja ved KVT i Trondheim. Drømmen hennes er noe ulik det mange andre jenter på hennes alder – etter videregående håper hun nemlig å komme inn på kybernetikk og robotikk ved NTNU.
Kybernetikk og robotikk vil gi henne flere yrkesmuligheter, og hun håper inderlig å komme inn på studiet.
– Jeg synes det høres ut som ei spennende linje med mange muligheter. Jeg kan for eksempel jobbe med selvstyrte proteser og innenfor marin sektor.
NORDIC SEMICONDUCTOR: På ti måneder har de ansatt 160 nye ingeniører
Siden årsskiftet har nyansatte ingeniører toget inn i de ulike avdelingene. Flere av dem er senioringeniører rekruttert fra andre land. Et lite knippe er tidligere oljearbeidere med IT-kompetanse, mens enkelte er nyutdannede studenter.
En av disse er Henning Stenersen, som i vår fullførte en mastergrad i kybernetikk ved NTNU.
– Vi er mange nye her nå. Flere av de jeg studerte med endte opp her i Nordic, sier den nyansatte kybernetikeren.
Han er en av rundt 70 personer som i år ble uteksaminert fra NTNU med den ettertraktede kompetansen.
– Det er en del ulike spesialiseringer man kan ta på kybernetikk. Selv jobbet jeg blant annet med et autonomt fartøy før jeg til slutt endte opp innvevde systemer på vitnemålet, forklarer 25-åringen.
I dag jobber han med integrasjon mellom selskapets brikker og Apples Homekit-løsning for hjemmeautomatisering. Systemet lar Apple-brukere kommunisere med sensorer og enheter rundt omkring i huset. Det være seg lyspærene, plantene eller dørklokka.
Lars-Christan Tokle (23) studerer til daglig teknisk kybernetikk på NTNU i Trondheim. Sammen med sine studiekamerater var han med på en konkurranse i regi av Kongsberg Gruppen i fjor høst. Da kom de i snakk med konsernsjefen, og enden på visa var at han og de 15 andre fikk sommerjobb.
– Som kybernetiker er det å få sommerjobb i Kongsberg Gruppen som en drøm. Jeg vet det er mange som mener jeg er svært heldig som får jobbe med vennene mine på et prosjekt som dette, forteller Tokle.
Oppgaven de har fått er å lage en ubemannet båt som skal kunne kjøre en rute, alt styrt fra land. De har totalt sju uker på seg før resultatet skal presenteres.
– Vi har fått en vannskuter som vi bygger om. Det er mye arbeid, både innenfor design, programmering, regulering, elektronikk og mekanikk, forklarer han. Det er veldig motiverende å se at vi har stor nytte av det vi har lært i utdanningen på NTNU.
– Vi eier ikke noe område, vi leverer en muliggjørende teknologi. Slik beskriver instituttleder Morten Breivik ved Institutt for teknisk kybernetikk på NTNU hvordan kybernetikken er plassert i jungelen av tekniske fagområder. Mens de fleste andre institutter har et eierskap til et definert område, som bygg- og miljøteknikk, eller oljefagene, brukes kybernetikk på nær sagt alle områder.
– Kybernetikere er som poteten, de kan brukes i nesten enhver teknisk problemstilling. De er ekstremt viktige for næringslivet, sier IPR-manager Ola Erik Fjellstad ved Kongsberg Seatex. Fjellstad var invitert til å holde et innlegg for nærmere 500 inviterte gjester under fagdagen 7. november som markerte 60-årsjubileet til instituttet.
Han utvikler robotene som skal «ta over» jobbene våre
Jo mer kunnskap robotene får, jo mer selvstendige kan de være, sier Morten Breivik - leder for NTNUs robot-bygger-avdeling. Her utvikles fremtidens automasjonsteknologier, det som på sikt kan gjøre mange av dagens arbeidsplasser overflødige.
- Vi er bare i starten av en teknologisk revolusjon vi ikke vet hvor ender, sier Morten Breivik, leder for Institutt for teknisk kybernetikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Bjørn-Olav Holtung Eriksen fra Spikkestad bygger luftskip i sommer. Og får betalt for det. Han er en av få som har fått en prestisjefylt sommerjobb på Kongsberg maritime. Til daglig er han student ved NTNU i Trondheim. Kybernetikk er faget, og det handler i stor grad om styringssystemer ifølge Holtung.
Gjennom Eksperter i team har åtte studenter bygget luftskip det siste halvåret. Hensikten og oppdraget fra Kongsberg Maritime var å lage en læringsplattform for studenter. - Vi utforsker og leker med hva man kan gjøre med dynamisk posisjonering, sier kybernetikkstudent Jesper Hosen til UA.
Flere studenter enn noen gang tidligere har NTNU som førstevalg. Realfagene vinner og flere vil bli lærere, mens færre søker språk- og idrettsfag.
Ved Institutt for teknisk kybernetikks 5-årige studieprogram Kybernetikk og robotikk har antall primærsøkere økt med hele 59 prosent fra i fjor til i år. I tall utgjør dette fra 194 til 308 søkere. Dette er best av alle teknologistudier ved NTNU.
Forskere ved NTNU jobber med å gjøre ubemannede fly enda bedre og så billige som mulig. Operasjoner og ekspedisjoner med skip, helikopter og spesialpersonell er ressurskrevende, koster mye og er ofte farlige. Ubemannede fly gjør jobben og er billige.
NTNU og Norge i kappløp om å bli best i verden på ubemannede fly
Vi ønsker å bygge egne fly og utvikle teknologien slik at det er mulig å gjennomføre målinger fra lufta, i havoverflaten og under vann samtidig. Dette er unikt i verdenssammenheng og vi regner med å være der om noen år, sier professor ved NTNU, Tor Arne Johansen.
En prototype av en nyutviklet borerobot for byggenæringen blir vist på Bygg Reis Deg-messen senere denne måneden.
Det var fire ferske kybernetikere fra NTNU som i 2008 tenkte at robotteknologien er kommet så langt at det må være mulig å utvikle produkter for nye markeder.
God arbeidsinnsats på skolen sikret drømmestudiet for Ingvild Forseth. Til syvende og sist har den harde innsatsen vært lønnsom. Vitnemålet viser 23 seksere, og én femmer. Nå ser Ingvild fram til studiestart.
- Jeg valgte linjen fordi jeg ønsker en utdanning som sivilingeniør. Jeg tenker det er fint å velge et studium som er anvendelig, fortsetter hun.
Slangeroboter fra NTNU og Sintef i Trondheim skal kunne gi oss svar på om det har vært liv på Mars. Slangeroboter kan komme til der andre roboter ikke greier å komme fram, sier Sintef-forsker Aksel Transeth som har doktorgrad fra Institutt for teknisk kybernetikk i nettopp slangeroboter.
Med den avanserte og ultrapresise robotteknologien som utvikles i Asterix-prosjektet kan bruken av ugressmidler reduseres med opptil 90 prosent, tror nærings-ph.d.-kandidat Trygve Utstumo. Deler av tiden tilbringer han som ph.d.-student ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU i Trondheim, der han samarbeider med to masterstudenter om forskningen.
Teamet fra NTNU kom på femteplass i årets konkurranse i Shell Eco-marathon i Nederland. Institutt for teknisk kybernetikk var som tidligere år representert i teamet som bestod av studenter fra flere fagmiljø ved NTNU.
Droner som fanger droner
Kybernetikerne – teknologiens styrmenn
NTNU går løs på en «umulig» droneoppgave
Slangeroboter skal revolusjonere vedlikeholdet subsea
400 millioner mennesker i verden trenger en slik dings. Nå kommer en norsk revolusjon
Får møte mektige kvinner i Brussel
NORDIC SEMICONDUCTOR: På ti måneder har de ansatt 160 nye ingeniører
Vennegjengen kapret drømmesommerjobben
NTNU-jubileum for kybernetikere
Han utvikler robotene som skal «ta over» jobbene våre
Lager luftskip i ferien
Testet fjernstyrt luftskip inne på Gløshaugen
NTNU mer pop enn noen gang - Kybernetikk til værs
Smarte fly redder liv
Newton besøker ROBOTNOR
NTNU og Norge i kappløp om å bli best i verden på ubemannede fly
Her er robotene som legger fliser og borer hull
Teknisk kybernetikk for Ingvild
Vil sende norsk slangerobot til Mars
Bidrar til mer miljøvennlig matproduksjon
Amos skal gjøre verden smartere
Femteplass for norsk øko-bil